Omstillinger sett fra tillitsvalgtes side Presentasjonsrunde Navn? Thor Åge Christiansen Arbeidssted? Fellesforbundet avd. 9 -Østre Agder Omstillingserfaring? Nedbemanninger, nedleggelser, nye bedrifter, endring av produkter og så videre…… Noen spesielle ønsker/forventninger?

Kursregler: Det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar…… Hvis dere er uenige i noe jeg sier så protester, vi lærer alle best gjennom å diskutere. Lytt ferdig - ofte hører vi ikke alt hva andre sier fordi vi har begynt å tenke på svaret/reaksjonen vår.

Praktiske detaljer Pause cirka hvert 3. kvarter. Papirkopier av plansjene ligger på pulten – elektroniske får dere 

KOMPETANSE = KUNNSKAP (læres på skolen) ERFARING (læres i livets skole) VILJE/EVNEN TIL (det må du jobbe med sjøl og noe medfødt)

Norge er verdens mest omstillingsdyktige land Vi er et høykostland. For å overleve i verdensmarkedet må vi være i front hva gjelder kompetanse, teknologisk utvikling, kvalitet og dermed også omstilling. Hvorfor er vi verdens mest omstillingsdyktige land? Fordi vi har analysert og iverksatt tiltak.

Hjernen - frykt Notatark for foreleser Neo cortex Primærhjernen = spille død/slåss/flykte Alle konstruksjoner er midlertidige. Reagere pga deg, ikke meg Hukommelse Gul sone Ta ansvar for eget liv. Oppfatning er Individuell virkelighet Liker ikke forandring, men kan forberedes på det Bruk dine styrker Lett å distrahere Trening, Trening, Trening, Trening = Bedre med årene. 36 oC Søvn, mosjon, kosthold 9 gjentagelser til å utvikle ideer Svar Ja/nei Det gode spørsmål? Hvorfor – Hva osv. Du er lykkelig når kjemien er i balanse (300 kjemiske prosesser) Tanker har fysisk Påvirkning - 30% tid Fantastisk potensial: Stor datamaskin = 400 000 000 Hjernen = 20 000 000 000 000 000 Beregninger pr. sekund

Dette skal skape balanse og motvirke frykt Arbeidsmiljøloven vedtas av Stortinget = Sikre helsen vår. Overenskomst/tariffavtale er avtalt mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne i hver bransje = Lønns- og arbeidsvilkår. Hovedavtalen er avtalt mellom LO og NHO = regler for å snakke sammen. Dette systemet gjør oss omstillingsdyktige

Arbeidsmiljølovens rolle - §1 formål ”…sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger…" "…trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker…” ”…virksomhetene selv kan løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner og med kontroll og veiledning fra offentlig myndighet.”

Opplæring og trening For å få den norske modellen til å fungere må vi dyktiggjøre eiere, ledere, tillitsvalgte og ansatte. Ingen av oss er født verdensmestere….hadde vi som barn møtt motgang og feil på samme måte som vi som voksne gjør, hadde vi aldri lært å gå. Ting må læres og øves på gang etter gang.

Fagbevegelsens hovedmål TRYGG arbeidsplass i framtida. Meningsfylt arbeid GODT ARBEIDSMILJØ GOD LØNN som står i forhold til et normalt utgiftsnivå.

Ansvar Slitsomt Belastende Lærerikt Utfordrende Tillit Å være tillitsvalgt.. En ære En glede Utviklende Anerkjent som dyktig og innsiktsfull Ansvar Slitsomt Belastende Lærerikt Utfordrende Tillit

Tillitsvalgtes plikter Påse at tariffavtale og AML og andre lovverk blir fulgt Henvende seg direkte til Arbeidsgiver når noe skal framføres Gi tilbakemelding snarest mulig på henvendelser Ikke medvirke til ulovlig konflikt Taushetsplikt angående enkeltmedlemmer Gi informasjon til medlemmene fra bedriftens organer Følge vedtektene og vedtak

Tillitsvalgtarbeid Hovedavtalen gir rett til nødvendig tid til å utføre tillitsvervet. Avlastning i jobben (erstattere/vikarer) Planlegging av arbeidet Forhandlinger om "frikjøp" av tillitsvalgte Delegering Klubbmøter/medlemsavis Gi informasjon om nesten alt Få tilbakemeldinger Diskusjon og debatt Gjør vedtak og etterlev dem

Husk ALLTID Hvem du er….. Hvorfor du er der…. Hvem som har valgt/ansatt deg….

Se konsekvensene i øynene Beslutningstakerne må: Involvere alle både i gode og onde tider – Ingen kan alt. Oppsigelsene skal helst leveres personlig av administrerende direktør – håndter konsekvensene/reaksjonene. Vær menneske, det gir respekt. Ledelse handler om å være glad i mennesker. Styret må ta beslutningene der konsekvensene rammer – de ansatte må gis mulighet for utløp for følelser. 80% av kommunikasjonen foregår med kroppen, bare 20% kommer ut av munnen.

Involvering er nøkkelen til det riktige svaret Ved at alle reelt får lov å påvirke beslutninger før de tas skapes et godt eierskap til beslutningene og derigjennom til bedriften og produktene, samt at det skaper respekt for ledelsen. Behandle andre som du vil at andre skal behandle deg sjøl.

Viktige leveregler Ha som holdning at alle mennesker vil noe godt. Respekt for hverandres meninger. Lytte til alt som blir sagt før en tenker ut svaret. Ingen forslag er dumme. Få alt opp og fram i ”dagslyset”. I hovedsak begrunne eventuelle Ja eller Nei svar. Utfordre den enkelte til å være løsningsorientert og deretter hvordan utføre løsningen. Detaljdiskusjoner noteres for behandling på et senere tidspunkt. Belønningssystem – helst små spontane (is, tusen takk, flott gjort osv) Være blid og positivt innstilt – men ikke falsk.

VÆR leder – IKKE sjef Sjefen: Driver sine folk. Er avhengig av sin autoritet. Vekker frykt. Sier ”jeg”. Viser hvem som har feil. Vet hvordan det er gjort. Forlanger respekt. Lederen: Inspirerer sine medarbeidere. Er avhengig av tillit. Utstråler forståelse. Sier ”Vi”. Viser hva som er feil. Vet hvordan det skal gjøres. Lederen får respekt.

Ytringsfrihet 4. mai 1999 – ytringsfrihetskommisjonen legger fram sin rapport

Kambestad (LO) I forhold til interne ytringer finnes det eksempler på oppsigelser for tidsbruk ved ytringen, ikke på selve innholdet. Rassistiske/nynazistiske holdninger ytret offentlig, særlig dersom det virker støtende blant arbeidskollegane er gyldige oppsigelsesgrunner. Brudd på reell taushetsplikt kan være oppsigelsesgrunn, det er få ting som er reellt taushetsbelagt i henhold til lovverket.

Kambestad (LO) Avdekking av ulovlige/kritikkverdige forhold er normalt ikke straffbart. En bør søke interne løsninger før en fremfører informasjonen eksternt. Ytringer om eget saksfelt, kan i sterkere grad være lovlig og ytre seg om på egne vegne sett fra eget synspunkt.

Kristin Clemet (NHO) Frie ytringer – til skade for arbeidsgver ? NEI, men det kan være lojalitetsbrudd. Arbeidsgiverne har også lojalitetsplikt overfor ansatte.

Kristin Clemet (NHO) Kompetansesamfunnet gjør at skillelinjene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker viskes ut. Dette betyr at tillit og ”gulrot”-politikken blir en viktigere ledelsesfaktor enn ”pisken”. Internavisa i NHO. Det er ikke administrasjonen som er oppdragsgiver, men de ansatte. Og så lenge de ansatte er fornøyd, så har ikke ledelsen noe med hva som står der selv om de er misfornøyde med innholdet.

Steingrim Wolland Ingen spesielle begrensninger på ytringsfriheten i en intern fagforeningsavis. Opplaget og sjansen for spredning utenfor medlemsmassen kan være avgjørende for om informasjonen er offentlig eller intern.

Steingrim Wolland Målet for ytringen har betydning. Sann informasjon til offentligheten er lov. Det er rom for å ha respekt for at ansatte/tillitsvalgte kan ytre seg i forbannelse, særlig om ulovlige/kritikkverdige forhold.

Eivind Smith Åpenhet skader sannsynligvis ikke bedriften på lang sikt. Ytringsfrihetskommisjonen er i hovedsak ikke engstelig for uttalte ytringer, men for ikke uttalte ytringer.

Tolkning/kommentar Utifra det som er sagt på konferansen så mener jeg helt bestemt at ingen av de uttalelsene som er gitt av ansatte/tillitsvalgte i de årene jeg har oversikt over, på noen som helst måte er ulovlige i henhold til ytringsfriheten og lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver. Dog kan det tenkes at enkelte uttalelser av andre grunner burde vært usagt. Det kan tenkes at enkelte av arbeidsgivers tiltak overfor tillitsvalgte som har som målsetting og begrense ytringsfriheten, kan være ulovlige.

Tolkning/kommentar Som svar på en kommentar fra salen ble det sagt at de tillitsvalgte står mye friere i forhold til ytringer og lojalitetsplikt enn andre ansatte. Dette med bakgrunn i at på mange områder så er det de ansatte som er oppdragsgiver, ikke arbeidsgiver. Men det er en ting vi bør tenke over, og det er det Eivind Smith sier om at ytringsfrihetskommisjonen er mest bekymret over alle de tingene det ikke blir sagt noe om. Dette gir et sterkt signal om hvilken retning lovgiver kan tenke seg i forhold til ytringer i Norge.

Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd Forkortet til Omstillingslova. Vedtatt gjeldende fra 1. juli 2008. Gjelder ved nedleggelse >30 ansatte. Melding til Fylkeskommunen. Minst 30 dagers behandling – kan forlenges. Bedriften kan ikke svekke verdien av bedriften i behandlingstiden.

Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd Andre alternativer enn nedleggelse skal diskuteres. Kompensasjons- og omstillingsmuligheter for de ansatte og mulige tiltak for lokalsamfunnet skal drøftes.

Opprinnelig forslag til lov var: Det iverksettes lovverk som sikrer at bedriftene tilgodeser den enkelte berørte i forbindelse med rasjonaliseringer/ nedleggelser/omstruktureringer etc. med en månedslønn per års ansettelse, som sluttkompensasjon. I tillegg innplasseres et tilsvarende beløp i et lokalt næringsfond.

Vedtaket ble et kompromiss: Dog er det viktig å merke seg at grove brudd på lovverket kan medføre at eventuelle rettssaker resulterer i kraftige økonomiske straffereaksjoner mot bedriftseierne hvor nok det opprinnelige lovforslaget vil kunne forhåpentligvis danne en minimumsstandard, men det viktigste er å hindre nedleggelser av lønnsomme arbeidsplasser/bedrifter.

§ 1. Formålet med lova Lova skal leggje til rette for ein prosess der ein vurderer tiltak for vidare drift og andre tiltak som reduserer dei negative konsekvensane for dei tilsette og for lokalsamfunnet når det er på tale å leggje ned ei bedrift.

§ 2. Verkeområde Lova gjeld når det er planar om å leggje ned ei bedrift der det har arbeidd 30 tilsette eller fleire i dei siste 12 månadene, eller når det er planar om å seie opp meir enn ni tidelar av dei tilsette som arbeider i ei slik bedrift. Lova gjeld ikkje dersom bedrifta skal flytte innanfor den same fylkeskommunen eller dersom bedrifta vert handsama etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs. Departementet kan i forskrift gje utfyllande reglar om når lova skal gjelde

§ 3. Plikt til å sende inn melding til fylkeskommunen Eigaren av ei bedrift som er omfatta av § 2, skal sende melding til fylkeskommunen der bedrifta ligg, om planane om nedlegging. Meldinga skal innehalde: a) talet på tilsette som arbeider ved bedrifta

§ 3 b) informasjon om verksemda ved bedrifta c) ei vurdering av konsekvensane for dei tilsette og lokalsamfunnet om bedrifta vert lagd ned. d) bakgrunnen for planane om nedlegging e) informasjon om kva vurderingar eigaren eller andre har gjort om alternativ verksemd for bedrifta

§ 3 f) ei vurdering av kva som må til for at verksemda i bedrifta kan halde fram.  g) informasjon om det har vore forhandlingar med dei tilsette om nedlegginga.

§ 3 Meldinga skal også innehalde annan informasjon som er nødvendig for at drøftingane etter § 5 kan ta til. Fylkeskommunen kan be eigaren om meir informasjon i tillegg til eller til utdjuping av informasjonen som er gitt etter andre ledd.

§ 4. Endeleg avgjerd om nedlegging Bedrifta kan ikkje treffe endeleg avgjerd om nedlegging før 30 dagar etter at fylkeskommunen har fått meldinga etter § 3. Dersom det er aktuelle alternativ til å legge ned bedrifta, kan fylkeskommunen i særlege tilfelle forlengje denne perioden med inntil 30 dagar.

§ 5. Behandling av meldinga Når fylkeskommunen har mottatt melding etter § 3, skal den så snart som mogleg kalle inn representantar for eigaren, leiinga og dei tilsette i bedrifta, kommunen, Innovasjon Noreg og Arbeids- og velferdsetaten til drøftingsmøte. Fylkeskommunen kan også kalle inn andre til møtet.

§ 5 Fylkeskommunen skal saman med deltakarane kartleggje og vurdere tiltak for vidare drift eller andre alternativ til å legge ned bedrifta. I drøftingane skal ein alltid vurdere kompensasjons- og omstillingsmoglegheiter for dei tilsette og moglege tiltak for lokalsamfunnet.

§ 5 Dersom det er heilt klart at drøftingane ikkje vil føre fram, skal fylkeskommunen så snart som mogleg melde frå til alle deltakarane om at drøftinga er avslutta, sjølv om perioden etter § 4 første ledd ikkje er omme. Alle som deltek i behandlinga av meldingar etter denne lova, skal ha teieplikt etter reglane i forvaltningslova §§ 13 til 13 e.

§ 6. Råderettsband Etter at det er sendt melding etter § 3 til fylkeskommunen og fram til drøftingane er avslutta etter § 5 eller perioden på 30 dagar etter § 4 er omme, kan eigaren ikkje gjere rettslege eller faktiske disposisjonar som vesentleg svekkjer verdien av bedrifta. Fylkeskommunen kan gjere unnatak frå denne føresegna i kvart enkelt tilfelle.

§ 7. Tvangsmulkt Dersom den ansvarlege ikkje oppfyller pliktene etter §§ 3, 4 og 6 eller forskrift eller enkeltvedtak som er fastsett i medhald av desse føresegnene, kan fylkeskommunen påleggje den ansvarlege ei tvangsmulkt.

§ 7 Tvangsmulkta kan vere laupande eller eit eingongsbeløp. Skal mulkta vere laupande, kan fylkeskommunen bestemme at mulkta skal betalast frå ei veke etter vedtaket om å påleggje tvangsmulkt, eller frå ein særskilt frist som er satt for å rette forholdet, om forholdet ikkje er retta innan fristen. Skal mulkta vere eit eingongsbeløp, kan fylkeskommunen fastsetje at mulkta skal betalast når ein særskilt frist som er sett for å rette forholdet er omme, og forholdet ikkje er retta innan fristen.

§ 7 Tvangsmulkta går til statskassen og er tvangsgrunnlag for utlegg. Fylkeskommunen kan i særlege tilfelle redusere eller gje opp tvangsmulkta. Kongen kan i forskrift fastsetje nærmare føresegner om påleggjing av tvangsmulkt, herunder om vilkår for tvangsmulkt og om storleiken på tvangsmulkta og renter ved forseinka betaling.

§ 8. Lovbrotsgebyr Fylkeskommunen kan ved brot på § 4 påleggje eit lovbrotsgebyr til staten. Kongen gir i forskrift føresegner om storleiken på gebyret. Lovbrotsgebyrer vert pålagt den som etter § 3 har plikt til å sende melding til fylkeskommunen. Kongen kan gi reglar om auka gebyr ved gjentekne brot på pliktene. Fylkeskommunen kan i særlege tilfelle gje opp kravet om lovbrotsgebyr.

§ 8 Pålagt lovbrotsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan gi nærmare reglar om gjennomføringa av føresegnen i denne paragrafen, herunder om inndrivinga og om betalingsfrist. Det kan fastsetjast at det skal betalast renter av ilagt lovbrotsgebyr.

Andre lovverk Arbeidsmiljøloven – blant annet §8-2 ved flere enn 50 ansatte. Hovedavtalens (LO-NHO) kapittel 9 sier i korte trekk at alt mellom himmel og jord skal drøftes uavhengig av bedriftens størrelse. Aksjeloven - §6-16. §6-15 er hovedgrunnen til at tillitsvalgte – og ikke andre ansatte - sitter i bedriftsstyrene.

Gode tips ved omstillinger og ellers…. Vær føre var, tenk gjennom framtida. Skaffe seg tid. Skaffe seg rådgivere i tide. Rask og presis diagnose. Krisen/saken må bør gis ansikt, for eksempel klubbleder, ordfører. Utarbeid forhandlingsalternativer tidlig. Bruk media raskt og bevisst. Bruk lokale/sentrale politikere raskt.

Gode tips ved omstillinger og ellers…. Opptre samordnet og organisert. Sentraliser/koordiner informasjonen. Utarbeid alternative analyser og alternative valg. Legg en plan med to spor, bedriftsstrategi og velferd. Skaff alliansepartnere.

Gode tips ved omstillinger og ellers…. Samarbeid så langt det er mulig. Finn ut hvem og hvor beslutningene taes. Unngå at sentrale beslutningstakere ”mister ansikt”. Vær obs på spilleregler, det vil si lov- og avtaleverket samt uformelle atferdsnormer.

Forhandlinger/drøftelser HUSK protokoll………!!!!!!! HUSK tidsfrister………!!!!!! HUSK særmøter………!!!!!! Er dere usikre på noe – bruk utenforstående som Forbundet/avdeling/andre tillitsvalgte underveis i møter. Skriv ikke under protokoller før dere forstår konsekvensene av det som står der.

Det er DITT liv!!! Du bruker 8 timer i sovende tilstand. 1/3 del av livet er vekk på soving. Du bruker 8 timer på jobb/skole. Du bruker 8 timer på fritid. Hvis du har en dårlig seng og mistrives på jobb/skole så får du ofte en dårlig fritid. Du er sjøl ansvarlig for dine handlinger. (dommer blåser i fløyta, den ene kjempeglad – den andre sur.)

Tusen takk for meg! Thor Åge Christiansen – organisasjonsarbeider Mob: 91 76 21 16 e-post: ffavd9@gmail.com   Fellesforbundet avdeling 9 Østre Agder Postboks 309, 4803 Arendal Fagforeningenes Hus - Nedre Tyholmsvei 16 Hjemmeside – se klubbmappe/verktøykasse: http://www.fellesforbundet.no/avd009