Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kombinatorikk for lærerstudenter
Advertisements

Skjønnlitterær fortelling
Teknologi i klasserommet
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
TØYENSTANDARDEN.
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Hønefoss politistasjon
Veiledning av elever / lærlinger
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Velkommen til Minde skole
Kapittel 30 Fag og rutiner på skolen.
Kapittel 7 Johanne har ingen klær.
Medlem av LC Oslo Christiania siden 1985, og Daglig leder av Stiftelsen Det er mitt valg. •Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning.
Aggression Replacement Training
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
NASJONAL KONFERANSE NAFO
Overgangsprosjektet.
Kroppsøvingsdidaktikk
Lesing av fagtekster Nordre Modum ungdomsskole
Veiledet lesing Mørkved skole
Om å skrive om litterære tekster
Arbeidsmåter i KRL Alf Rolin.
Forventninger til oss som skole:
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Impulsuka 2013 Kristiansand
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Avdeling for sosionomutdanning
Kapittel 19 Hva er klokka? Vet du hvor mye klokka er? Har du klokke?
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
I dag snakker vi om psykiske problem:
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Perspektiver på inkludering i praksis
Merete Aagesen Silje Oksavik Guro Maaø Nilssen Ketil Lønnum
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Motivasjon I Yrkesveiledningsprosessen
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Kampen skole Vår visjon:
PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS.
Opprettholdende faktorområder
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Drop-In metoden i skolen
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
Foreldremøte 2. trinn
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Drop-In metoden på sykehusskole / rehabiliteringsinstitusjon
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Samtale rundt bruken av MI til barn ved hjelp av noen kasus
Problemløsning.
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
Hva er viktig for elevers læring?
Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Læringssamtalen Hvordan skal vi gjennom fokus på.
Motivasjon og læring gjennom aktivitet Et inquiry- og casebasert opplegg for 1P og 1PY Marit Kalstø og Tor Arne Mjølund Kristiansand katedralskole Gimle.
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Roller og forventninger
Overgang mellom barnehage og skole/SFO på Søm.
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Velkommen til Heggedal skole
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ 3.TRINN
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Velkommen til 6C Jeg er ny og noen foresatte/foreldre er ny. Kort presentasjon om hvem vi foreldre/foresatte til.
Utskrift av presentasjonen:

Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling og praktisk i tre ulike kontekster, profesjoner og sammen med 30 elever Et svar på opplæringslovens § 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Inkludering og plassering Inkludering avhenger både av person og organisasjon De fleste elever orienterer seg naturlig etter skolens forventninger, - de andre har bruk for Drop-In Vi veileder elever som ikke trives, som har forstyrrende atferd, som ønsker seg en venn o.l. - i hva de skal gjøre for å få det til Vi ber dem se etter hva andre elever gjør Vi ber dem sammenligne seg med andre for å se seg selv, - forskjeller og likheter Vi støtter dem i å øve seg på nye og bedre strategier De utvikler en elevrolle de ønsker seg og som passer i deres klasse og på deres skolen

Teorigrunnlaget for metoden Metodens begreper: Mening: Sosialt , faglig og i forhold til tid / (skolens) regler Sammenligning: Hvem sammenligner de seg med faglig og sosialt? Selvforståelse: Hvordan forstår de egne muligheter? Rollebevissthet: Bevissthet om hvordan elevrollen er forskjellig fra barnerollen Forventninger: Skolens forventninger gjøres tydelige samtidig som vi støtter deres forandringsprosess Forandring: Deres ønske om forandringen gir indre motivasjon (Luhmann 2000, Festinger 1954, Watzlawick 1969).

Metoden Planlegging: Informasjon til foreldre og eleven, forberede møte med eleven ved å kartlegge bekymringen Introduksjon: Bekymringen for eleven og elevens ønske om forandring av elevrollen beskrives Oppfølging: En Drop-In medarbeider har veiledningssamtaler med eleven minst en gang i uka Det skrives logg fra møtene som utgangspunkt for neste samtale Oppsummering: Beskrivelsen av forandringen oppsummeres sammen med kontaktlærer en gang i semesteret Avslutning: Drop-In tiltaket avsluttes når forandringen er oppnådd og bekymringen er borte

Logg Hvordan har du det? - Skole/fritid/hjemme Sist møte snakket vi om.. -Bruker forrige ukes logg for å følge opp Hvordan gikk det med øvelsene? - Lekser, overganger osv. Har du sett etter hvordan han/hun gjør det…? -Sammenligning Har du tenkt noe mer på det vi snakket om? -Forandringen Nye øvelser til neste gang Tenk litt på / se litt etter.. Oppsummering, ny avtale

Ønsker «Jeg ønsker meg en venn», jente 6.kl «Jeg vil ha bedre karakterer», gutt 10 kl. «Jeg vil bli en av gutta i klassen», gutt 8.kl «Jeg vil tørre å si fra», jente 5.kl «Jeg vil slutte å fly på de andre», gutt 4.kl. «Jeg vil få kontroll på sinne mitt», gutt 6.kl «Jeg vil slutte å forstyrre meg selv», jente 8.kl «Jeg vil begynne å gjøre lekser», gutt 10 kl. «Jeg vil klare å følge med», gutt 4.kl.

Se litt etter- -hva Kristin (som er den flinkeste jenta i klassen) gjør når læreren underviser, hvordan sitter hun på pulten, hva gjør hun? Hva gjør du som er likt og forskjellig? -hva Mats gjør (han klarer overgangen fra friminutt til undervisning bra) når friminuttet er slutt og han gjør seg klar for undervisning -hva Eirik (som er den mest populære gutten i klassen) gjør når han går fra timen til friminutt, hvordan får han med seg de andre. Kan du gjøre noe som ligner? Kan du gjøre noe som ligner?

Jeg skal øve meg på - - å si: «Jeg vil være først denne gangen» - å gå rolig inn i klasserommet, rett bort til pulten min, sette meg ned og ta opp bøkene - å gå bort fra de andre til sykkelskuret, når jeg blir så sint at jeg vil slå - å si fine ting til andre og se etter hva som skjer - å sette av tid til lekser - å følge med på det læreren sier selv om det er kjedelig. Først skal jeg prøve å klare fem minutter, så ti og så lenger og lenger

Forskningsresultater Elever med problemer i klassen sin og på skolen trenger veiledning i elevrollen - ikke spesialundervisning med assistent på grupperom Elever som har vanskelige hjemmeforhold, diagnoser eller funksjonshemninger trenger tydelige forventninger og støtte til å få det til – ikke senk eller unngå forventninger! ‘Å unnskylde betyr å utelukke’ Like forventinger gir elever best muligheter for å plassere seg og utvikle en god elevrolle

Drop-In for elever som pendler mellom spesialisthelsetjeneste og skole, og som i tillegg sliter med sin elevrolle Spesielt utsatte elever. Metoden kan gjøre det lettere for eleven å komme hjem etter endt (re)habilitering / lengre sykehusopphold.

ERFARINGER Den enkelte elev sine utfordringer avgrenser hvilke forandringer det er mulig å få til Kognitivt funksjonsnivå – evne til refleksjon og aksjon Barnets erkjennelse og foreldrenes erkjennelse av barnets «annerledeshet» Fokus på bekymring endres til fokus på forandring Hvordan kan vi styrke barnet slik at det står stødigere når de skal erkjenne sin «annerledeshet»? Prosess rundt erkjennelse av «annerledeshet», foreldres erkjnnelse av at mitt barn ikke vil bli som andre. Hvem er jeg i forhold til min medelever. Jeg er mye mer enn min diagnose. Selvfølelse. «Forandring» - positivt ladet, det er nok bekymringer rundt disse barna, viktig med fokus på hva de kan klare å forandre («herre i sitt eget liv»). Vi kan ikke endre verden, men vi kan hjelpe Svein til å tåle å møte virkeligheten

Fortelling: Sofie 4. trinn Fra sist til først (fra usynlig til tydelig) Medfødt deformitet i fot, gjennomgikk op. inngrep. «Smertebarn» – trekker seg unna situasjoner (for sikker hets skyld), men lager ikke noe nummer av det. Lærer beskriver en elev som har mange venner, trives på skolen og oppfattes som trygg i sin elevrolle, ser ikke at Sofie sliter. Mor og Sofie har en annen oppfatning: Sofies ønske om forandring: Våge å si i fra at hun ikke bestandig må vente til sist i ulik aktiviteter. Øvelse under hab.oppholdet: tørre å ta plass i gruppen.

- …ja, hun hadde en sånn lek, så da gjorde vi en masse engelske spill, og jeg sa i fra at jeg ville være først. - Hva sa du da? - Kan jeg få være først fordi jeg er alltid sist! - Ja… hvordan kjentes det ut når du sa det? - Bra! ……. - Kan du si litt om hvordan det kjennes ut inne i deg når du klarer å si at du gjerne vil være først? Kjenner du noen forskjell på hvordan du hadde det før du var på VHSS og hvordan du har det nå..? - Ja! Eee..jeg får en sånn artig følelse inni meg av å greie det!

Hva virker? Samarbeid med eleven Fokus på elevens ønsker om forandring Indre motivasjon Øvelser - orientering og plassering Se etter Øve på ny atferd Like forventninger med støtte

Nettsiden skal lanseres på konferansen vår 2. og 3 Nettsiden skal lanseres på konferansen vår 2. og 3. desember 2014 – Ulikhet gir mulighet Siden skal ligge tilgjengelig på www.dropinmetoden.no (egen nettside) fra 2. desember 2014