Ny helsehverdag Hemne 09. nov 2011

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
Advertisements

utfordringer og dilemmaer i samarbeidet
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Veien frem til samarbeid og samhandling i praksis
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
KS Samhandlingsreformen
eForum Sør-Trøndelag Trondheim 22. Mars 2011 Anders Grimsmo
Opplegg for dagen DEL 1, KL. 09:00 – 12:00
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandling for et friskere Norge
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Samhandling i Indre Østfold
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Normen i SiO - forpliktelser og lederforankring
Trondheim Helseklynge
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Meldingsløftet i Hitra Kommune
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Veien frem til samarbeid og samhandling i praksis
Inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler med kommunene i Midt-Norge Fagseminar Vestmo mars 2012 Elise Solheim Lovpålagte samarbeidsavtaler.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
NAMDALSKONFERANSEN OKTOBER 2011 HVORDAN VELGER KOMMUNENE I MIDTRE NAMDAL Å MØTE UTFORDRINGENE I SAMHANDLINGSREFORMEN Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen.
Målet er å gi kronisk syke et kvalitativt bedre helsetilbud ved å etablere en systematisk samhandlingskjede mellom primær- og spesialist helsetjenesten.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Østre Toten Høstkonferansen 19. – 20. september 2012 Ordfører Hans Seierstad, Østre Toten kommune - livskvalitet ved Mjøsa.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Presentasjon Av Rusbehandling Midt-Norge HF Dagseminar
SAMHANDLING Prosjektplan samhandlingsreformen Bjarne Nordlund Rådmann i RINDAL KOMMUNE (Torger Aarvaag Rådmann Hemne kommune)
Prosjektpresentasjon Best mulig helsetilbud for 56
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Status pr
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Kreftprosjektet i SIO helseregion SIO- samling for kommunekoordinatorer og prosjektledere Orkdal Rådhus 19. september 2012.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Hvilke forventninger og planer har St. Olavs Hospital knyttet til at reformens hensikt skal kunne bli en realitet? Samhandlingssjef Rolf J. Windspoll.
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Meldingsløftet i Kongsbergregionen. MÅL 1 All dokumentasjon i helse- og omsorgstjenesten skal skje i elektronisk journalsystem. 2 Alle kommuner skal være.
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
Kristiansund 1. oktober 2009 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid.
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
Meldingsløftet i Kongsbergregionen regionalt prosjekt
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Samhandlingsreformen i kommunene- Erfaringer fra Ski kommune
Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt,… vi er igang! Men mykje gjenstår Virkemidlane; verkar dei? Tor Arne Gangsø,
Systematisk samarbeid om pasientforløpet Anders Grimsmo Professor, medisinsk faglig rådgiver.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Samhandlingsreformen: Nye utfordringer, nytt lovverk, økonomiske virkemidler m.v. Konsekvenser for kommunene Forelesning – Fagskole i kommunehelsetjenester.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
Utskrift av presentasjonen:

Ny helsehverdag Hemne 09. nov 2011

Skal si litt om hvorfor en reform planlegging ny helsehverdag prosess løsninger økonomi hva gjør Hemne

Utfordringene Sukker, tobakk, alkohol, bevegelse For lite koordinerte tjenester For lite forebygging iht alle aldre Flere eldre eldre vs økonomi Brukere er kravstore ………. 3

Hvorfor samhandlingsreformen? I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader Tallene gjelder alle over 20 år (i underkant av 3,6 mill mennesker) 320 000 har diabetes, fordelt slik: 160 000 (4,5%) har kjent diabetes 160 000 (4,5%) har ukjent diabetes I tillegg er det 320 000 (8-9% av alle over 20 år) som har høy risiko for å få diabetes type 2 på grunn av glukoseintoleranse. Altså er det 15-20 % av befolkningen over 20 år som har eller står i fare for å få diabetes type2. Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner 4

Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Loven gir retning iht Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk for?

Nytt lovverk fra 1. jaunuar 2012 Ny helse- og omsorgslov erstatter dagens sosialtjenestelov kommunehelselov Ny lov om folkehelse – helseuavhengig, retter seg mot samfunn Endringer i pasientrettighetsloven – rettigheter, saksbehandling o.l flyttes hit Endringer i helsepersonelloven – omfatter alle som jobber i tjenesten Samhandlingsreformen er en retningsreform – fases inn mot 2016. Alt skal ikke være klart til nyttår. Rus / psykiatri? Andre diagnosegrupper? Kommer sannsynligvis senere

Hva er nytt? Fokus på forebygging og ”venstreforskyving” av helsetjenester gjennomsyrer lovverket Medfinansiering – incitament Betaling for ferdigbehandlede pasienter – incitament Døgnåpen øyeblikkelig hjelp mot 2016 Dagtilbud demente mot 2016 Krav på pasientkoordinator Lovpålagte avtaler mellom helseforetak og kommuner Verdighetsgaranti Brukermedvirkning  betyr bl.a brukerundersøkelser og brukerdialog Ny fastlegeforskrift varslet – større ansvar for pasienter på liste (påvirker bl.a. dagens dagvakt)

Hvordan er partnerskapet i SiO rigget SiOs 12 eierkommuner St.Olavs Hospital Universitetssykehus Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal KS Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Helsedirektoratet Norsk Helsenett SF SINTEF NTNU HiST, avdeling for sykepleierutdanning Pasient- og brukerombudet Diabetesforbundet Kreftforeningen Midt-Norge Trondheim Helseklynge/Senter for samhandling Sykehusapotekene Midt-Norge

Drift SiO Leder av regional arbeidsgruppe Torger Aarvaag Lokale prosjektleder Hemne Svein Johny Forren Lokal arbeidsgruppe Hemne (7 personer) Delprosjektleder folkehelse Liv Riseth Delprosjektleder pasientforløp Marit Rostad Delprosjektleder IKT Asbjørn Bjørgan Prosjektleder Svein Jarle Midtøy Rådgiver Anders Grimsmo Rådgiver Ottar Vist Rådgiver Asle Brustad

Fra plan til vedtak til drift Reformstart / Implementering Forsker-prosjekt Forsker-prosjekt Forsker-prosjekt Forsker-prosjekt Delprosjekt Pasient-forløp Fore-byggende 31.08.2011 01.01.2012 → 01.11.2010 01.03.2011 01.04.2011 20.05.2011 20.06.2011 Ståsteds-analyse Scenarier 2030 GAP-analyse Veivalg-prosess Forslag til løsning Reformstart / Implementering Hovedforløp Politisk behandling IKT JUS Økonomi Hovedtema/prosesser 5 år Sam-handlng Kom-petanse Styrings-modell Struktur

Noen sammenhenger SiO har 12 eierkommuner LiO eies av 10 kommuner LiO vil bli lagt inn i SiO for å sikre adm. fagmiljø SiO forhandler med Helseforetak som region LiO er lokalisert til Orkdal Sykehus SiO er med i utredningsgruppe for framtidens Orkdal Sykehus Mulig ny kreftavdeling ved Orkdal sykehus Kreftprosjekt i SiO-regionen Samarbeid med Kreftforeningen Midt-Norge

Det er én verdikjede i helsetjenesten - pasientforløpet - Fra første kontakt med helsetjenesten for et problem, evt. en ny episode med tidligere avsluttet problem, til siste kontakt for problemet Sykehus Sykehjem Hjemmetjeneste Fastlegebesøk 12

Samhandlingskjedene i helsetjenesten Servise og støtte Den akuttmedisinske Den medisinske samhandlingskjeden Omsorgs- og rehabiliterin Den veiledede samha tjenestene kjeden gskjeden ndlingen Kommune- helsetjenesten Spesialist- helsetjenesten Suksessfaktorer: Bedre problemforståelse og kunnskaper om samhandlingen og muligheter Organisasjonsutvikling og IKT går hand i hand Bedre tilrettelegging forvaltningsmessig og økonomisk 13

Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Samarbeidsprosjekt St. Olavs hospital (inkl. Orkdal sykehus) og Molde sykehus Trondheim, Orkdal, Hitra, Surnadal, Sunndal og Fræna Hemit/Helse Midt-Norge, NTNU og Sintef Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO) Pluss 10 kommuner Mål: Utvikle en helhetlig samhandlingskjede for kronisk syke og eldre med vekt på forebygging og aktivisering av pasient, og støttet av IKT Færre innleggelser Mindre behov for kommunale tjenester Høyere grad av egenmestring 14

Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) – Bruk av ELIN-meldinger Ny episode Daglig observasjon og tjenesteyting Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenesteyting 1 Melding om innlagt pasient Hjem: Bruker/pårørende 2 Helseopplysninger ved søknad Besøk av sykepleier innen 3 dager 4 ukers samtale med primærkontakt Primær-kontakt/-sykepleier 3 Melding utskrivningsklar pasient Forsterket hjemmetjeneste Hjemmetjeneste Nettverks-møte Kontakt-person 13 4 Melding om utskrevet pasient Innleggelse kortids-opphold 6 Innleggelse kortidsopphold 5 Utskrivningsrapport Sykehjem 13 7 11 6 6 Forespørsel om time 8 10 Fysio-/ergoterapi 8 11 9 11 7 Orientering om tjenestetilbud 11 Fastlege Besøk hos fastlege etter 2 uker Fastlege 6 Oppfølging fastlege 8 Helseopplysninger til lege 5 4 9 Overføring legemiddeloppl Legevakt 3 Legevakt LV-sentral 11 10 Medisinske opplysninger 2 Bestillerkontor Vi har plassert ELIN meldingene i samhandlingen 1 12 11 Spørsmål og svar - forespørsel 13 Poliklinikk 12 Innleggelsesrapport Pasienten vurderes utreiseklar Mottak i sykehus Sykehus 13 Henvisning Utredning/behandling, avdeling Start 15

Økonomi Betaling for ferdigbehandlede pasienter 4.000 kr pr døgn fra 1/1 2012 Medfinansiering alle innleggelser og polikliniske konsultasjoner medisinske diagnoser 20 % (tak pr pasient). Kommunen får ca. 5,2 mill i 2012 for å dekke medfinansiering og ferdigbehandlede pasienter – ca 4,2 mill til medfinansiering og ca 1 mill til ferdigbehandlede. Øremerking av oppstartilskudd til dagplasser demente Felles finansiering helseforetak og kommuner øyeblikkelig hjelp

Hva gjør Hemne + 11 kommuner Etablerer regional samhandlingsenhet/ø-hjelp post Utvikler basismodell i kommunene Regionalt folkehelsearbeid Driver mange FoU-prosjekter (kompetanse, IKT…) Forhandler med helseforetak som region

Modell nivå

Fra Hallingdal Lokalmedisinske senter (etter A. Grimsmo) Administrasjons- og systemarbeid - helseovervåking, miljørettet helsearbeid, folkehelsearbeid, strategisk planlegging, avtaleverk, IKT-opplæring og drift Interkommunalt samarbeid - der kommunene blir for små til å sikre kompetanse, rekruttering og robuste tjenester (dagens tjenester og nye tjenester) Desentraliserte spesialisthelsetjenester - DMS, ambulerende team, deltagelse lokalt og oppfølging ved utskriving Samarbeidstiltak mellom kommuner og sykehus - LMS-senter, ambulante team, akutt poliklinikk, observasjonsplasser/FAM, praksiskonsulentordning, hospitering Samhandlingsenheten knyttet til LIO vil bli et helt nødvendig og sentralt redskap for at kommunene skal oppfylle lovkrav, ved at en systematiserer ressursbruken og kompetansen i hele regionen (for de kommunene som er med), slik at en enkeltkommune har de andre kommunene å støtte seg til både hva gjelder desentraliserte spesialisthelsetjenester, ambulant kompetanse og sårbare tilbud. I tillegg vil samhandlingsenheten bli portvokteren for overgangene mellom tjenestenivåene samt navet i det interkommunale samarbeidet innenfor helse (senere også andre individtjenester). Uten samhandlingsenheten vil de 13 kommunene stå ribba til skinnet i møtet med forventningene til oppbygging lokalt og regionalt, både fra staten og foretakene. I møte med HMN forrige uke ble det signalisert at reduksjon av aktivitet og antallet senger som følge av utskrivingsklare, øyeblikkelig hjelp/døgntilbud samt kommunal medfinansiering, starter før kommende årsskifte for å få effekt i 2012. Dette forutsetter at kommunene i Orkdalsregionen er rigget for å ta over. OBS-senger, etterbehandlingssenger, øyeblikkelig hjelp, intermediærpost, DMS – mange begrep. Vet ikke nøyaktig hva det blir. Statlige incitamenter er en ting – forskningf / kunnskp om hva som virker må også styre oss. Sykehus og kommuner(pasient) kan ha langsiktig nytte av samarbeid uten statlig finansiering – på tvers av ansvarsområdenme. Dette må utredes nærmere. Noe av dette kan ikke kommunene i regionen drive selv. Det krever lege og sykepleier 24/7. Ingen av kommunene har det. Jfr Fosen. Lokalmedisinske tjenester Tjenester fra Tjenester fra kommunehelsetjenesten spesialisthelsetjenesten 1 2 3 4

Videre løp i Hemne Få opp rutiner for bruk av kommunens helse- og omsorgstjenester som alternativ til sykehusinnleggelse tidligst mulig  medfinansiering Stor forskjell på uttak av sykehustjenester kommunene imellom Lokalt prosjekt med lokal prosjektleder for analyse og utvikling av helse- og omsorgstjenestene med utgangspunkt i ståstedsanalyse og reformens intensjoner  strukturer  arbeidsmåter  kompetanse  koordinering internt, mot HF og mot SiO (hjemmebesøk, friskliv, rehabilitering, pasientkoordinator). Forebygging  mestringsplan – arbeidet startet opp Avtaler med andre kommuner – bilateralt?

  Anslag 2012 Innbyggere Over 67 år Over 80 år Kr pr innb Kommune Kroner 01.07.2011 67+ 80+ Surnadal 6 045 000 5947 662 345 1 016 9 131 17 521 Rindal 1 913 000 2079 241 174 920 7 939 10 996 Halsa 2 052 000 1640 216 118 1 251 9 500 17 391 Hemne 4 169 000 4228 477 227 986 8 739 18 364 Snillfjord 830 000 991 120 68 837 6 916 12 204 Hitra 4 859 000 4382 471 232 1 109 10 317 20 946 Frøya 5 078 000 4345 444 259 1 169 11 437 19 607 Oppdal 5 681 000 6730 698 367 844 8 138 15 478 Rennebu 2 359 000 2586 331 183 912 7 128 12 893 Meldal 5 592 000 3899 428 326 1 434 13 066 17 154 Orkdal 11 399 000 11440 1040 540 996 10 961 21 110 Skaun 5 648 000 6784 518 257 832 10 903 21 975 Agdenes 1 768 000 1721 203 140 1 027 8 708 12 626

Vi må skape et handlingsrom ved å vri tjenestene mot forebygging Vi må frigjøre ressurser til å skape noe nytt Vi må basere oss på kunnskap gjennom analyse av tjenester Tiltak må målrettes