Konklusjoner fra følgeevalueringen av Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner Carlo Aall, Lars Halvorsen, Eli Heiberg Vestlandsforsking / Møreforsking forside www.moreforsking.no

Hovedkonklusjoner Nettverkene har påvirket kommunene ved å bidra til : styrket evne til miljø- og samfunnsutvikling øket kompetanse etablering av energi- og klimapolitikk Nettverksarbeidet til nå har: middels til god effekt med hensyn til å nå sine målsetninger tendens til økende måloppnåing over tid. Manglende administrativ kapasitet oppleves som den viktigste hindringen i arbeidet med miljø og samfunnsutvikling i kommunene.

Utgangspunkt for arbeidet Dette er ikke en sluttevaluering! Det er en følgeevaluering der formålet har vært å gi innspill til forbedring av programmene underveis i prosessen Mange av resultatene fra følgeevalueringen har derfor blitt spilt inn overfor oppdragsgiver underveis i evalueringsarbeidet I og med at dette er en følgeevaluering avsluttes også evalueringsarbeidet derfor i god tid før programmene avsluttes MEN dette er også en sluttrapport fra følgeevalueringen, og vil derfor ha elementer i seg som kan forstås som eller danne grunnlag for å sluttkonkludere

Hoved- og delproblemstillinger Hovedproblemstillinger: Hvilke resultater (prestasjoner og effekt) er oppnådd og hvilke er ikke oppnådd i forhold til de formål programmene har? Har det eventuelt kommet andre (utilsiktede) resultater av programmene? Hva er virkningene av å ta i bruk nettverk som virkemiddel for å stimulere kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? Delproblemstillinger:

Datagrunnlag Kvantitative data Kvalitative data Semi-kvantitative data Surveyen fra høsten 2008 Frekvensanalyse av LK kommunerapportering 1 (2007) og 2 (2008) og sammenligning av utvikling over tid Indikatoranalyse sommeren 2008 Spesialkjøring av data fra undersøkelse gjort av NORUT våren 2009 Kvalitative data Dokumentgjennomgangen og intervju av nøkkelinformanter sommeren 2008 Caseundersøkelsene vinter og vår 2009 Sitatsamlinger fra LK kommunerapporteringen i 2008 Semi-kvantitative data Frekvensopptelling av hindringer og handlingsrom basert på gjennomgangen av LK kommunerapportene fra 2008. Vi valgte i dialog med KS å ikke gjennomføre en ny survey i 2009 pga ”skjematrøtthet” (jf at LK-kommuner hadde langt lavere svarprosent enn øvrige kommuner i NORUT-undersøkelsen). Dette har gitt problem ifht effektdata, og da særlig ifht GE-kommunene

De gode LK og GE eksemplene samlet inn av Idébanken

Delproblemstillinger

1: I hvilken grad og på hvilke måter har aktører lokalt og relevante myndigheter regionalt og nasjonalt blitt trukket inn i kommunens arbeid med miljø- og samfunnsutvikling? Mange har involvert aktører lokalt, men i mindre grad frivillige organisasjoner og regionale myndigheter. Sjelden omfattende involvering Oftest vinn-vinn situasjoner Enova viktig ifht energi/klima Bekreftet av erfaringer Idebanken har gjort i sitt søk etter ”gode eksempler” (med unntak for Øvre Eiker!) Positiv utvikling over tid: 14%  32% ”i stor grad” Ikke mer lokal involvering i LK-kommuner enn gjennomsnittet (NORUT) Men mer samarbeid med andre kommuner og KS i miljø- og klimaarbeidet (NORUT)

2: Hvilke (nye) verktøy og arbeidsformer har blitt trukket inn i kommunens arbeid med miljø- og samfunnsutvikling? Ikke så synlig resultat av programmet, andre resultater framstår som viktigere Det ”nye” er i stor grad avgrenset til tilgang til klimakompetanse og metode for klimaplanlegging Hindringer for å ta i bruk (nye) verktøy/ arb.metoder: adm. kap., komp. i adm., økonomi, og tilgang på verktøyene i seg selv Positiv utvikling over tid: 5%  8% ”i stor grad”

3: Er kommunenes kompetanse innen miljø- og samfunnsutvikling styrket? LK rekrutterer de mest ”miljøprosjekterfarne” kommuner som derfor trolig har høyere kompetanse enn andre Mange rapporterer en styrking av kompetansen - særlig formalkompetansen på energi/klima MEN mangel på adm. kapasitet (ikke kompetanse) vurdert som klart viktigste hindring OG kommunene med størst innsats i programmet også de som opplever å få styrket kompetansen best (de ”flinke” blir ”flinkere”?) Ikke større økning i kapasitet i LK-kommuner enn gjennomsnittet, men færre har øket kapasiteten gjennom nyansettelser (NORUT) Positiv utvikling over tid: 4%  12% ”i stor grad” Survey 2008

4: Er det laget en energi- og miljøplan, eller er dette temaet innarbeidet på andre måter i kommunens planarbeid? Begge figurene er data fra surveyen i 2008: Problemstilling avgrenset til GE-kommunene Datamangel for 2009 fordi vi ikke gjennomførte survey nr 2 Flere GE enn LK kommuner hadde og har fått planer Alle GE kommuner vil sannsynligvis få planer i løpet av programmet Casestudiene tyder på at også LK kommunene som deltar i energi-klimanettverk i stor grad vil fullføre planene GE

5: Er det fastsatt konkrete mål for reduksjon av utslipp av klimagasser i kommunen? Problemstilling avgrenset til GE-kommunene Mer ”SMARTE” og ambisiøse mål i GE planene enn i LK (men 10% reduksjonsmål styrt av krav fra ENOVA – som gjør at noen planer blir urealistiske?) Faktagrunnlag den viktigste hindringen i GE kommunene Data fra surveyen i 2008

6: Hvordan er erfaringene fra GE formidlet gjennom læringsnettverkene i LK? Våre funn tyder på at det i liten grad har foregått formidling av erfaringer fra GE til LK i undersøkelsesperioden KS har signalisert at de har satt i gang tiltak for å øke erfaringsutvekslingen etter dette.

7: Er det utviklet en mer offensiv politikk innen miljø- og samfunnsutvikling? Mange mener ”ja”, men peker på at mangel på administrativ kapasitet er den viktigste hindring for å nå dette målet. LK-kommuner bedre enn gjennomsnittet i satsing på miljø- og klimatiltak (NORUT) Midtsjikteffekten: De moderat flinke har hatt størst effekt ved at de ”fikk et spark bak”; de flinke ville kanskje gjort tiltakene uansett og de mindre flinke har ikke fått særlig stor effekt.

8: Har erfaringene fra programarbeidet gitt grunnlag for å videreutvikle statlige rammebetingelser og virkemidler for kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? Overordna rammebetingelser for arbeidet med miljø og samfunnsutvikling Sterkere forbruksinnretning av miljøpolitikken En ”hardere” virkemiddelprofil i miljøpolitikken Mer langsiktighet i statlige styringssignaler om nivå og innhold i kommunal miljøpolitikk Virkemidler for å få til bedre utnyttelse av eksisterende handlingsrom Etablere et nasjonalt fond for delfinansiering av lokale tiltak Bedre statistikkgrunnlag for lokale indikatorer Nettverksarbeid som virkemiddel for å styrke arbeidet også i ”midtsjiktet” av kommuner – ikke bare foregangskommuner Bruk av ”coach-modellen” for å styrke smitteeffekten fra foregangskommuner til deres nabokommuner Virkemidler for å utvide kommunens handlingsrommet Styrke nasjonale midler til sikring av arealer til friluftsliv og naturvern Bruke statlige virkemidler for å gjenoppbygge den administrative kapasiteten i kommunene på miljøområdet

9: Er det iverksatt konkrete virkemidler og tiltak på energi- og klimaområdet? Problemstilling avgrenset til GE-kommunene Mangler data i og med at survey nr 2 ikke er gjennomført Tendenser blant GE kommunene (se under): Mest energi – minst klima (stemmer med tidligere studier) Jevn fordeling utbygge fornybar energi / energisparing (ny tendens) Tema Hva man ønsker å oppnå Energi Få tiltak: Redusere forbruket av energi lokalt Mange tiltak: Øke produksjonen av mer miljøvennlig energi lokalt Flest tiltak: Endre sammensetningen av forbruket av energi lokalt i mer miljøvennlig retning Klimagass-utslipp Ingen tiltak: Binde karbon lokalt Få tiltak: Redusere utslipp fra lokal produksjon av varer og tjenester Få tiltak: Redusere utslipp knyttet til lokalt forbruk Kilde: Suksesstiltak i GE-kommunene presentert i Trondheim jan 09

10: Har programarbeidet ført til at kommunene har utviklet seg i en mer bærekraftig retning? Prosjektbeskrivelsen la opp til å bruke KS sitt system for bærekraftindikatorer til å vurdere mulige effekter av LK og GE programarbeidet Få indikatorer som belyser ”respons” – flest på ”tilstand” og ”påvirkning” (jf PSR-indikatormidellen) I samråd med oppdragsgiver gjennomførte vi ikke den planlagte indikatoranalysen Laget et forslag til lokale klimasårbarhetsindikatorer Caseundersøkelsene Gir grunnlag for å peke på at det har skjedd en viktig styrking av en av forutsetningene for at kommunene skal bevege seg i en mer bærekraftig retning; nemlig det å sette klima på dagsorden og utvikle en egen klimahandlingsplan. LK og GE har vært instrumentell i å bringe klimapolitikken for alvor inn på den kommunale dagsorden. NORUT-undersøkelsen Tyder på flere resultater innen miljø og klima i LK enn andre kommuner Ut over dette har ikke vår undersøkelse data som gir grunnlag for mer utdypende refleksjoner

Forslag til klimasårbarhetsindikatorer Indikatorkategorier www.senorge.no  klima Klimaendringer eks temperatur, nedbør osv Naturlig sårbarhet eks flomfare, rasfare osv Sosioøkonomisk sårbarhet eks endring av bosettingsmønster, endring av vedlikeholdsgrad Institusjonell sårbarhet eks endring av miljøkompetanse i kommuneorganisasjonen, endring av holdninger til klimaspørsmål lokalt Sårbarhet i forhold til klimapolitikk eks økte drivstoffpriser, økte kvotepriser Forslag utviklet her

Forslag til klimasårbarhetsindikatorer Naturlig sårbarhet Eksempler på indikatorer der data er tilgjengelig i dag Problemer: Sterk overvekt på data som gjelder skred Svært få data som gjelder økologiske effekter av klimaendringer

Forslag til klimasårbarhetsindikatorer Sosioøkonomisk sårbarhet Eksempler på indikatorer Problemer: Vanskelig å angi en tematikk med universell relevans Svært varierende hva som fins av tilgjengelige data

Forslag til klimasårbarhetsindikatorer Institusjonell sårbarhet Eksempler på indikatorer Problemer: Usikkert hvilke tema som faktisk er relevante Varierende hva som fins av tilgjengelige data

11: Hvilke effekter har iverksatte tiltak på energi- og klimaområdet hatt? Problemstilling avgrenset til GE-kommunene Problem at den planlagte surveyen i 2009 ikke ble gjennomført Mangler de nødvendige dataene for å kunne belyse denne problemstillingen Caseundersøkelsene gir grunnlag for å peke på to indikasjoner om mulige effekter Alle GE kommunene forventes å få ferdige planer i programperioden Mange av planene er ambisiøse med mål om 10 % reduksjon i klimagassutslippene Mange av planene er også konkrete når det gjelder oppfylling av målene Noen av planene er imidlertid vage, og forventes av kommunene først å få effekt ved rullering (altså neste generasjons klima- og energiplan) Ut over dette har ikke vår undersøkelse data som gir grunnlag for mer utdypende refleksjoner

På-tversanalyse av delproblemstillingene

Utvikling over tid Data for Livskraftige kommuner

Samspilleffekter (1) Surveydata fra 2008 Påvirkningsfaktorer Planstatus (har/har ikke energi/klima/miljøplan) Tidspunkt for oppstart av programarbeidet Grad av tidligere etablert interkommunalt samarbeid Deltakelse fra politisk nivå i programarbeidet Folketall Effektvariable Styrking av kompetansen Utvikling av en mer offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling Ta i bruk (nye) verktøy og arbeidsformer

Styrking av kompetanse (Nye) verktøy og arbeidsformer Samspilleffekter (2) Styrking av kompetanse Mer offensiv politikk (Nye) verktøy og arbeidsformer Planstatus (har energi/klima/miljøplan) (+) Oppstart (har deltatt lenge i programmet) - -- (-) Tidligere samarbeid (kommunene i nettverket har samarbeidet tidligere) ++ + Deltaking politikere (folkevalgte deltar på nettverkssamlingene) Folketall (høyt folketall)

Samspilleffekter (3) Data fra 2008 I hvilken grad mener du LK-programmets innretning  styrker kommunenes evne til å utvikle en mer offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling? Data fra 2008

Hindringer (1) Gjennomgang av rapportene Typologisering av utsagn i LK kommunerapportene i 2008 Gjennomgang av rapportene Identifisering av utsagn som kan knyttes til hindringer På grunnlag av dette – etablering av kategorier av utsagn

Hindringer (2) Svar fra surveyen i 2008: LK kommunene Livskraftige kommuner Survey 2008 Hindringer (2) Svar fra surveyen i 2008: LK kommunene

Grønne energikommuner Survey 2008 Hindringer (4)

Hindringer (4) Survey 2008

Hovedproblemstillinger

1a: Hvilke resultater er oppnådd og hvilke er ikke oppnådd i forhold til de formål LK programmet har?

1b: Hvilke resultater er oppnådd og hvilke er ikke oppnådd i forhold til de formål GE programmet har?

2: Har det eventuelt kommet andre (utilsiktede) resultater av programmene? Vanskelig, men viktig, å se etter utilsiktede resultater I kommunene (har vi ikke grunnlag for å si noe om!) I nettverkene På programnivå Negative utilsiktede resultater Ingen tydelige negative utilsiktede resultater Positive utilsiktede resultater Glidende overgang mellom positive utilsiktede resultater og indirekte virkninger Ett mulig funn som kan høre hjemme her: På energi- og klimaområdet var det enkelte nettverk som valgte å utarbeide felles planer, mens det tilsiktede resultatet var at hver kommune skulle lage sin egen plan.

3: Hva er virkningene av å ta i bruk nettverk som virkemiddel for å stimulere kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? (1) Mulige suksessfaktorer Politikere deltar Kommunenes erfaring med innsatsområdet i nettverket Arbeidet er forankret i kommunalt plansystem Hvilken innsats deltakerkommunene legger i nettverksarbeidet Organisatoriske tiltak som kan kompensere for fravær av slike suksessfaktorer La kommunene selv melde seg på nettverk (heller enn å peke ut deltakere, som i GE) Bygge på etablerte regionale samarbeid (heller enn å lage nettverk på tvers av naturlige geografiske regioner) Etterstrebe homogene nettverk (heller enn å lage nettverk der kommunene har svært ulike utfordringer) ”Like barn leker best”?

3: Hva er virkningene av å ta i bruk nettverk som virkemiddel for å stimulere kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? (2) En utfordring for ulike kommuner som ikke har samarbeidet tidligere å komme i gang med nettverksarbeid.

3: Hva er virkningene av å ta i bruk nettverk som virkemiddel for å stimulere kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? (3) Bygging av nye nettverk * Omfatter grovkategoriene økonomi, informasjon, omsetning i tiltak/varige effekter Kilde: Typologisering av utsagn i LK kommunerapportene

3: Hva er virkningene av å ta i bruk nettverk som virkemiddel for å stimulere kommunenes arbeid med miljø og samfunnsutvikling? (4) Har det vært et for stort fokus på oppbygging av et nytt offentlig finansiert rådgiversystem? Kritisk spørsmål: Vil rådgiverkorpset bli lagt ned etter at programmene er avsluttet eller blir de videreført? Alternative strategier kunne vært å styrke eksisterende systemer (fylkeskommunen og fylkesmannen) Et annet alternativ kunne vært å bruke en større del av midlene på tiltak eller kapasitetsutvidelse i kommunene