Risikovurdering av endret ekstremvær

Presentasjon om: "Risikovurdering av endret ekstremvær"— Utskrift av presentasjonen:

1 Risikovurdering av endret ekstremvær
Innlegg på seminaret ”Klimaendringer i norsk Arktis – ekstremvær og konsekvenser for samfunnet”. Forskningsparken i Oslo, september 2007. Arrangert av NorACIA Carlo Aall, Vestlandsforsking

2 Ulike måter å forstå klima og samfunn
”Klimasamfunnet” ”Beredskapssamfunnet” Påvirkning (ekstremvær) Sårbarhet Skade Klimaendring Samfunns- endring Klimatil- passing Utslipps- reduksjoner

3 Tre kategorier av klimasårbarhet
Klima-endringer Endringer i naturen Endringer i samfunnet Endringer i institusjoner Naturlig sårbarhet Samfunnsøk. sårbarhet Institusjonell sårbarhet Lokalsamfunn Samla lokal klimasårbarhet

4 Eksempel på vurdering av klimasårbarhet
Institusjonell sårbarhet Bygningskontroll og tilsyn Planlegging og oppfølging av planer Kunnskap om klimaskader på bygg Vedlikehold av byggesaksarkiv Naturlig sårbarhet Vind Nedbør/slagregn Stormflo Skred Flom Frostnedbryting Samfunnsøkonomisk sårbarhet Sammensetting av bygningsmassen Lokalisering av boliger Valg av bygningstype

5 Vurdering av sårbarhet ifht ekstremvær
Naturlig sårbarhet: Gir klimaendringer ”mer” ekstremvær? Frekvens? Styrke? Lokalisering? ”Nye” mekanismer? Samfunnsøkonomisk sårbarhet: Får vi et mer sårbart samfunn? Svakere fysisk infrastruktur? Mer kompleks fysisk infrastruktur? Større mobilitet? Institusjonell sårbarhet: Får vi mindre kapasitet til å gjøre samfunnet mer klimarobust? Svakere offentlig styring? Lavere aksept for å innrette seg etter fare for ”naturskade”?

6 ”The uncertainty explosion”

7 Dataoppløsning i de globale klimamodellene!
Skalausikkerhet Grad av usikkerhet Lokale vurderinger Globale modeller Grad av lokal detaljering Dataoppløsning i de globale klimamodellene!

8 Hvordan fordele virkninger geografisk?
RegClim baserer seg på et gjennomsnitt for to modeller når det gjelder dominerende lavtrykksmønster L eller

9 Derfor: skalausikkerheten varierer
”Liten” skalausikkerhet ”Stor” skalausikkerhet

10 Forslag til en usikkerhetstypologi

11 Eksempel 1: flomsikring av veger
Konklusjon: stor usikkerhet ved nedskalering til kommunenivå. Vanskelig å se for seg oppslutning om omfattende tilpassingstiltak lokalt (tilpassing til usikkerhet)

12 Eksempel 2: sikring av veger mot havnivåstigning
Konklusjon: mangler grunninnsikt i årsak-virkning. Gitt at denne reduseres eller fjernes er grunnlaget godt for å nedskalere til kommunenivå og få oppslutning om tilpassingstiltak.

13 Og konklusjonen blir da….
Alt er usikkert – vi kan ikke gjøre noe? Eller Vi gjør analyser som om usikkerheten ikke finnes? Eller Kanskje noe midt i mellom? Kombinasjon av top-down og bottom-up, der poenget er: At analyseprosessen (og diskusjonen lokalt om den) er vel så viktig som resultatene fra analysen Effektene av sårbarhetsanalysen ifht økt oppslutning om utslippsreduserende tiltak er vel så viktig som det å gjennomføre tilpassingstiltak Det nye skitrekket i min hjemkommune!

14 Eksempel på top-down analyse: andel veinett gjennom mulige skredområder

15 Eksempel på bottom-up analyse: Fare for stormflo i Kirkenes

16 Takk for oppmerksomheten!
Carlo Aall