Den internasjonale bygdekommunen Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Innovasjon Norge – 22. oktober 2014

En lang rekke stedsanalyser og prosjekter for stedsutvikling i bygdekommuner og regioner

«Derfor blir vi her» - innvandrere i distrikts-Norge Susanne Søholt, Aadne Aasland, Knut Onsager, Guri Mette Vestby NIBR-rapport 2012:5

Utvikling og livskraft i kystsamfunn En studie av tre små kystkommuner Knut Onsager, Lene Schmidt, Guri Mette Vestby, Knut Bjørn Stokke NIBR-rapport 2013:12

Lokalkultur og stedsidentitet

I Tynset: Innbyggere fra 43 nasjoner

Fra mange nasjoner + mange motiv Livsstilsinnvandrere (”grønne tilflyttere”) Arbeidsinnvandrere ( jobbsøkende) Flyktninger/asyl(trygghetssøkende) Familieinnvandrere (relasjonstilflyttere)

Bygdene forandres Utlendingene gjør noe med …bygdas arbeidsliv …bygdas befolkningssammensetning …bygdas identitet …bygdas sosiale og kulturelle landskap

Et ”bytteforhold” Bygdekommunene trenger – Befolkningstilvekst – Yngre innbyggere – Arbeidskraft – Kulturelle impulser Bygdekommunene tilbyr – Arbeidsplasser – Rolig og oversiktlig liv – Identitet og tilhørighet – Trygghet

Bygda trenger: befolkningstilvekst Innvandrere opprettholder bosettingen i distriktene De siste 10 årene har det flyttet nesten nordmenn fra distriktene. Like mange innvandrere har flyttet til distriktene Norske distriktskommuner har innbyggere med bakgrunn fra 181 ulike land Innvandrere fra Polen, Baltikum, Tyskland, Nederland og andre nordiske land dominerer.

De fleste kommunene i Norge hadde relativt få innvandrere (under 4 prosent) - Høy andel innvandrere i Oslo og Akershus - Høy andel innvandrere i Båtsfjord og i grensekommuner i Finnmark (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

De aller fleste kommuner i Norge har nå mellom 5-12 prosent innvandrere - Mange distriktskommuner kommuner mer enn 12 prosent innvandrere (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

Sammensetning av innvandrere i Hardangerregionen i 2012

Bygda trenger: yngre innbyggere AlderstrukturDemografi Innvandrere som bosetter seg I distriktene er overrepresentert “core working age” (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

Bygda trenger: arbeidskraft Sandøy kommune: marine og maritime næringer

Utdanning og arbeid Andelen sysselsatte innvandrere er lavere enn i resten av befolkningen (9% gap) Innvandrere i distriktene har høyere sysselsatting enn i byene. Flere innvandrere i distriktene har høy utdanning enn befolkningen ellers (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

Kompetansen og ressurser Arbeidsinnvandring til næringer og jobber det er vanskelig å få nordmenn/lokale til (lakseslakteri, jordbærplukking, hotell ++) Arbeidsinnvandring med spesialkompetanse (mekanisk industri, maritime næringer) Etablerer egne virksomheter handel og service (om lokal anerkjennelse og goodwill)

Bygda trenger: kulturelle impulser Fra homogenitet til heterogenitet Flerkulturelt mangfold Ulike livsstiler møtes Nye tradisjoner vokser fram Nye virksomheter/tilbud Verdier utfordres Stedets identitet fra helnorsk til internasjonal

”Bytteforholdet” Hva tilbyr bygdene innvandrere ?

Frihet fra krig, overgrep og forfølgelser Lite kriminalitet Trygge oppvekstkår for barna Visshet om at noen hjelper deg Et velordnet samfunn Økonomiske sikkerhetsnett Bygda tilbyr: Trygghet

Bygda tilbyr: Identitet og tilhørighet Særlig viktig: å bli sett, tatt vare på, å være noen Sett som individ, ikke bare som en av mange i innvandrerkategorien Småsamfunnets gjennomsiktighet opplevdes mer som et gode enn en ulempe

Bygda tilbyr: et rolig og oversiktlig liv

Bygda tilbyr: arbeidsplasser

Utfordringer arbeidsliv og kompetanse Mye midlertidig, deltid, overtid… Få hadde arbeid i tråd med utdanning Lite interesse for å kartlegge/videreutvikle deres kompetanser Konkurranse mellom arbeidsinnvandrere/ flyktninger/ (ufaglærte) nordmenn

Retorikk og tankegods Flerkulturelt samfunn Fargerikt fellesskap Mangfold Fremmedarbeidere Gjestearbeidere Arbeidsinnvandrere Minoritetsspråklige Personer med minoritetsbakgrunn Personer med annen etnisk bakgrunn Så kom svenskene og øst-europeerne Utlendinger (om seg selv)

Retorikk og tankegods Fra skepsis til positiv innstilling Fra trussel til mulighet Fra offerrolle til ressursrolle Fra deres behov til også vårt Fra naiv snillisme til kritisk praktisk politikk

Utfordringer inkludering Side om side eller sammen med? (enten det er svensker i Hemsedal eller somaliere i Haram) Den potensielle videreflytter = midlertidig relasjoner investeres lite i (begge veier) Boligetableringens symbolske betydning: signaliserer det motsatte av midlertidighet Holdning til innflyttere som er (noe) annerledes i kultur eller livsstil

Aktiv – passiv akse holdninger og praksis Mellom motstand, likegyldighet og velvillighet negativpositiv Kritisk punkt

Lokale integreringsregimer ”Hvordan vi tar i mot innflyttere, det være seg fra andre steder i Norge, tilbakevendte nord- østerdøler, eller folk fra andre land og kontinenter? Jeg tror vi kan bli enda bedre i disse øvelsene, for det er faktisk en god del som ikke er så lett å komme ”innafor” i vårt lokalsamfunn og sosiale nettverk”.

Holdninger som møter tilflyttere og innvandrere: Ordførere og bedriftseiere viktige opinionsdannere !

Bedriftseiere, arbeidsgivere og kolleger er viktige Arbeidsplasser som arena for: - Språkopplæring - Kulturell forståelse - Praktisk hjelp og rådgivning - Sosial relasjonsbygging Skips & Mekanisk Verksted (MOB-båter)

Samarbeid næringsliv og lokale myndigheter - Felles interesse i å utvikle attraktive bygdemiljøer med stedskvaliteter og arbeidsmuligheter - For næringsledere er stedskvaliteter viktig for å rekruttere og holde på verdifull arbeidskraft - Hjerte for bygda, lokalt eierskap og samfunnsentreprenørskap

Utfordringer: skjør stedstilhørighet T1 Tilflytting Erfaringer Vurderinger T2 Bli? Flytte?

Innvandrere som stedsvelgere Fase 1: ikke primært valgt stedet – Arbeid – Trygghet – Kjærlighet Fase 2: velger også stedet: bli eller dra? – Velger med hodet og hjertet – Funksjonelle/instrumentelle tilknytninger – Emosjonelle/symbolske tilknytninger

Takk for oppmerksomheten