Nytt temahefte Møte pilotkommunene i tilflyttingsprosjektet

Presentasjon om: "Nytt temahefte Møte pilotkommunene i tilflyttingsprosjektet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nytt temahefte Møte pilotkommunene i tilflyttingsprosjektet
Stokmarknes, Mona Handeland, Distriktssenteret Nytt hefte som skal gi kommuner læring og inspirasjon til å gjøre seg nytte av det andre har gjort og ta det i bruk i eget arbeid. Korte fagtekster med utgangspunkt i studien Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering som NIBR har gjort for Distriktssenteret og IMDi Eksempel på kommuner og regioner som har tatt grep i tråd med de mulighetene, barrierene og anbefalingene som forskerne skriver om i rapporten. Gjøre forskningen og de praktiske erfaringene mer tilgjengelig og relevant for praksisfeltet… Utgangspunkt for innholdet i heftet: Vellykket inkludering er en viktig del av kommunene sitt utviklingsarbeid Innvandrere er med å forme lokalsamfunnet de bor i. Når de deltar og er i jobb så bidrar de også til utvikling. Handler om hvordan kommunene kan samarbeide med næringsliv, utdanningsinstitusjoner, virkemiddelaktører, frivillighet og lokalsamfunn for å gi innvandrere innpass i arbeidslivet og for at de skal bli inkludert på sentrale arena i samfunnet. Innholdet er relevant for alle som har tatt i mot flyktninger eller som innbyggere som er arbeidsinnvandrere eller familieinnvandrere. Steder som trenger folk og arbeidskraft vil ha spesielt nytte av heftet.

2 Innvandring er redningen
Veldig stor andel av landets kommuner har hatt befolkningsvekst de siste fem årene. (grønn og gul). De som er gul ville hatt nedgang uten innvandring. (inkl. Steinkjer, Grong, Namsos, Meråker og Ytre N. I de fleste Namdalskommuner skyldes nok nedgangen flere årsaker enn for liten innvandring….kanskje ikke så merkelig at Grong kjemper for å beholde asylmottaket… Uten innvandring ville befolkningsutviklingen i Norge de siste 15 år vært negativ. Arbeidsstyrken har vokst med mer enn de siste 10 årene, mer enn halvparten skyldes innvandring. Innvandringen har endret mange lokalsamfunn. Det gir kommuner og regioner nye muligheter til å skape god samfunnsutvikling Endring folkemengde Kilde: SSB

3 Fordeling antall personer fordelt etter landbakgrunn, 2016
Selv om arbeidsinnvandringen fra land som Polen og Sverige går ned er det fortsatt Europeere som dominerer kartet. Kan i realiteten være noen feilkilder, eks. at folk ikke har meldt flytting. Innvandrere fordelt etter landbakgrunn 2016 Kilde: SSB / imdi.no/tall-og-statistikk

4 Lokalsamfunn endrer seg med innvandring
Et viktig bakteppe: Distriktskommuner som for år siden var uten innvandrere, er nå blitt multikulturelle og internasjonale. Det bor innvandrere i alle landets kommuner fra mer enn 180 forskjellige nasjoner. De fleste innvandrere i Distrikts-Norge er i alderen år, de er i arbeidsdyktig alder og de ønsker å jobbe. Foto: Håvard Zeiner. Bildet er publisert i forbindelse med artikkelen Flukten fra Aleppo i Trønder-Avisa

5 Gi arbeidet med inkludering tydelig retning
Fylkeskommunen som samfunnsutvikler kan gi arbeidet tydelig retning. I den rollen kan de også støtte kommunene. Fylkeskommunene (regionene) i Norge har i dag ikke en sentral rolle i arbeidet med å inkludere innvandrere, selv om innvandring har stor betydning for sysselsetting og vekst i mange regioner i landet. (ref. studien om sysselsetting av innvandrere). En kartlegging blant noen av regionene viser: Mangel på samarbeid mellom ulike avdelinger internt i fylkeskommunen Mange ulike avdelinger som har ansvar for en avgrenset del av inkluderingsarbeidet Mangler ansatte/ledere med et overordnet ansvar for feltet i fylkesadministrasjonen Potensiale for bedre samarbeid med eksterne aktører innen fagfeltet, spesielt NAV og IMDi Først om fremst opplæringsavdelingene som jobber med inkludering. (fylkeskommunene/regionene har ansvar for vg. opplæring) Ellers knyttet til kultur, idrett og folkehelse. I liten grad en del av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør Inkludering ofte nevnt på overordnet nivå i de strategiske planer, varierende i hvor stor grad tematikken er med delplaner og konkrete handlingsplaner Foto: Lena Johnsen

6 Nettverk øker sjansen for jobb
Innvandrere som har norske venner og deltar i frivillige organisasjoner, har langt høyere sysselsetting enn innvandrere uten nettverk med norske. Jf. arrangementet på biblioteket i forbindelse med forskningsdagene. Innvandrere på mitt bord ønsket flere arrangement der de ble invitert til å møte lokalbefolkningen. Det er ikke så lett å komme inn på de sosiale arenaene som finnes, dersom det ikke er noen som åpner døren og «loser» inn. Personer med norsk bakgrunn som flytter til et nytt sted, vet at det er nødvendig å engasjere seg i lokalsamfunnet for å bli kjent med folk. Mange innvandrere kjenner ikke til den norske formen for frivillig arbeid. Utfordre oss selv – kan vi som innbyggere, ansatte, ledere og medlemmer i frivillige organisasjoner gjøre mer og være litt mer nysgjerrig og interessert i de nye innbyggerne, og samtidig gjøre en innsats for at innvandrere blir mer aktive og synlige i lokalsamfunnet. Foto: Lena Johnsen

7 Gode grep for å styrke sysselsettingen
Opplæring i bedrift vurderes som et av de viktigste virkemidlene for å få innvandrere ut i jobb. Etablerte ordninger som språkpraksis, arbeidspraksis, lønnstilskudd og mentorordninger må brukes i mye større omfang. Mulighetene for etter og videreutdanning i egen region er en viktig faktor for at innvandrere skal bli boende. Verdt å merke seg: Med unntak av storbyer og mellomstore byer er andelen innvandrere med høy utdanning høyere enn i resten av befolkningen Innvandrere får mindre uttelling for utdanning enn nordmenn. 25% av innvandrere med høgskole eller universitetsutdanning jobber i ufaglærte yrker. Foto: Lena Johnsen

8 Turglede og brobygging i Drammen turistforening
Nettverk og mestringsfølelse Flere medlemmer Innvandrere har blitt ledere i noen av turgruppene Flere har kommet i jobb Turglede og brobygging i Drammen turistforening Nettverk både for norske og innvandrere… Hvordan kan kommunen støtte lignende initiativ? Foto: Marius Dalseg Sætre

9 Mentorordninger gir gode resultat…
- Mentorordningen handler ikke om å gi noen jobb, men å hjelpe innvandrere med å orientere seg i lokalsamfunnet. Det kan være å hjelpe til med jobbsøking, nettverk og være en å spørre om råd. Hanne Karlsen, mentor og personalsjef Helgeland Økonomiservice. KUN

10 Folkebiblioteket som inkluderingsarena
Berg kommune Folkebiblioteket som inkluderingsarena 900 innbyggere 160 er innvandrere 24 språk Årets bibliotek i 2015 for inkluderingsarbeidet og for at biblioteket er blitt en viktig møteplass for innbyggere i kommunen Prisen for årets bibliotek 2015 gikk til Berg folkebibliotek som ligger på yttersida av Senja for deres arbeid med å inkludere nye innbyggere. I en kommune med 900 innbyggere og 24 morsmål lager biblioteket kulturmøter der oldemor fra Mefjordvær hjelper eritreiske ungjenter å strikke votter. På biblioteket er unge arabiske menn i dyp samtale med gamle fiskere. Det er ikke uvanlig at biblioteket i samarbeid med lag og foreninger og andre, samler opp mot 200 mennesker til sine arrangementer, i tillegg til alle de daglige besøkene. Folkebibliotekene har en infrastruktur for kunnskap og kulturutveksling som allerede ligger klar. Handlingsrommet er der, men mulighetene må gripes.. Berg folkebibliotek er et godt eksempel på hvordan biblioteket (med ho Brita i spissen) kan være et viktig inkluderingsnav i en liten kommunen. Integrering handler om å møtes og bli kjent med hverandre – folk må møte folk. Å være med og forme samfunnet man er en del av er en grunnpilar i demokratiet og viktig for samfunnsutviklingen. På yttersiden av Senja hviler denne pilaren på et bunnsolid grunnfjell, nemlig folkebiblioteket.