Tidlig innsats i matematikk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Velkommen til presentasjon av Multi!
Advertisements

Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Åsmund Sollien Schau og
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Pedagogisk analyse.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Kroppsøvingsdidaktikk
Velkommen til foreldremøte for neste års første trinn
Veiledet lesing Mørkved skole
Vurdering for læring på Linderud skole
Praksislærermøte GLSM-praksis
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslo kommune Utdanningsetaten Delprosjekt 1: Anvendelse og spredning av eksisterende digitale læringsressurser i realfag.
Matematikkvansker AU, 10. oktober.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Målene for regning og bruk av regnestrategier
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
BRUK AV DATA I BARNEHAGE/SKOLE
Hvordan hjelper vi barna våre med matematikk?
i:SEE ”MATTEBOKSEN” Plastkoffert med cuisenairestaver som vi bruker
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
Hjem-skole-samarbeid Rollemodeller Engasjement
Mål og læring hos elever
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
FORELDRESKOLEN DEL 2 MATEMATIKK
Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo
Matematikk 1. trinn Læreverk: Multi, Gyldendal forlag
Matematikk på mellomtrinnet
1 Utforskningsverksted i snøen LUB, Elise Klaveness Høgskolen i Vestfold.
Matematikkundervisning i Sandefjord
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Lindhøy Skole Tjøme Matematikk i L97 Matematikk Matematikk er vitenskap, kunst, håndverk, språk og verktøy Arbeidet med matematikk i grunnskolen skal.
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Matematikkvansker.
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Kort om algoritmer.
God start i matematikk Hva sier læreplanen om undervisning i matematikk og de yngste elevene? Hvordan engasjere og aktivisere elevene til aktiv deltakelse.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
19-Sep-16 ALLE TELLER Jakten på elevenes tenkning (når ”svaret” er feil) Gerd Nilsen Bergen 9.mars.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
Velkommen. Agenda  Forventninger  Fag  Klassemiljø  Info fra klassekontakter og Fau.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Hva handler matematikk om? Om hvorfor har vi det i skolen?
Hva er nytt? De fire regneartene..
Multiplikasjon - Leksjon 1: Sammenheng mellom multiplikasjon og divisjon Lekse til mandag.
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ 3.TRINN
Hva er representasjoner i matematikk? B – Samarbeid
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Engebråtenmodellen.
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Tidlig innsats i matematikk Anne Kari Sælensminde 19.10.09

NÅR er tidlig? Barnehage 1-2 trinn 3-4 trinn Mellomtrinn Ungdomstrinn

Tidlig innsats handler om Forebygging Kartlegging Tiltak

Forebygge Lærere med gode kunnskaper om barns matematikkutvikling – Undervisning som er føre var i forhold til vansker som kan oppstå Undervisning som motiverer og gir elever opplevelser av å mestre Holdninger til faget – noe å strekke seg etter!

Sosial konstruktivisme Barn konstruerer sine matematiske begrep ut fra egne erfaringer Den som lærer er aktiv, og ikke en passiv mottaker Tilpasset og rikt læringsmiljø er viktig Samhandling med andre vesentlig i læringsprosessen

Kompetansemål i KL06 forståelse ferdigheter anvendelse

Læreren må ha solide fagkunnskaper, også på småskoletrinnet Læreren må ha solide fagkunnskaper, også på småskoletrinnet. Det er læreren som vet hvor elevene skal i forhold til faget. Vi trenger faglærere / lærere med god faglig kompetanse i småskolen! Vi trenger lærere med god didaktisk kompetanse, som vet hvordan undervisningen skal tilrettelegges for alle elever.

Begrepsoppbygging i matematikk Rike begreper – elevene må møte begrepene med flere ulike innfallsvikler 4 - 1 = Fire klosser i to tårn. Det er tre klosser i det ene, hvor mange i det andre?

Begrepsdannelse i matematikken… Virkelighet Konkrete modeller Språk Bildemodell Symboler Kilde: Lisen Häggblom, På spaning efter räknespår - 2000

tekst tegning konkreter symbol ”Tenkeskjema” fra Alle teller, Allistair McIntosh

Kartlegge Lærere med gode kunnskaper om barns matematikkutvikling – og som vet hva de skal se etter Lærere med god vurderingskompetanse Ulike kartleggingsverktøy – bl.a. fra Utdanningsdirektoratet. Det viktigste med kartlegging er å vite hva man skal bruke den til.

Kartlegging for å lære Samle inn informasjon og bruke den underveis. Informasjon – ”bevis på læring” – samles over tid. Hvordan kan lærer og elev bruke resultatene for å bli bedre?

Tiltak Lærere med gode kunnskaper om barns matematikkutvikling – og som vet hva som gir god kompetanse hos elevene Organisering av undervisningen på den enkelte skole – gode systemer for å følge opp raskt! Fokus på mestring Involvere foreldre

Tiltak i forhold til … ? Grunnleggende tallforståelse Oppfatning av tall / mengdebegrep God forståelse for posisjonssystemet Forståelse for regneoperasjonene Hva er addisjon og subtraksjon – og hvordan henger disse sammen? Hva er multiplikasjon og divisjon – når bruker vi disse regneoperasjonene?

Tiltak i forhold til … ? Gode ferdigheter i tallbehandling Gode strategier for addisjon og subtraksjon Automatiserte tabellferdigheter Egenskaper ved tall (tallrekker, tallmønster, …) Strategier for anvendelse av ferdigheter Regnefortellinger Problembehandling

Et eksempel fra Finland (Cygnaeus-skolan i Åbo) Lærer kartlegger elevers kompetanse, og drøfter med ”spesiallærer”. Elever som strever gis undervisning i gruppe i en 6-ukersperiode. Målsettingen for denne perioden er tydelig, og realistisk. Ny vurdering etter 6-ukersperioden. Er målene nådd? Skal eleven fortsette i gruppe neste periode eller få undervisning i klassen? Spesiallærer kartlegger alle elevene hver vår i forhold til fastlagte tydelige kriterier. Spesialundervisning for neste år planlegges i forhold til disse kriteriene.

Hvor finner vi tips til de gode tiltakene? Veiledninger i kartleggingsmateriale Lærerverkenes lærerveiledninger Nettsteder : www.matematikksenteret.no , www.matematikk.org, Forlagenes nettsteder, knyttet til læreverk Tangenten Andre pedagogiske tidsskrift Ulike kurs, konferanser og nettverk

Hvorfor må vi voksne vite mer? Vi må vite hva som er hensikten med de aktiviteter vi setter i gang. Vi må være bevisste på hvor vi skal videre, slik at aktivitetene legger til rette for senere læring Det er viktig at de som underviser i begynneropplæringen vet noe om hvilken kompetanse elevene trenger, til eksamen og i sitt voksne liv!