Inkludering og tilpasset opplæring i kroppsøving – er det mulig ? Elevers og kroppsøvingslæreres oppfatninger, holdninger, erfaringer og opplevelser med læring i kroppsøvingsfaget når eleven har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning) Barrierer, muligheter og konsekvenser Ellen Berg Svendby, Spesialpedagog/idrettspedagog, TRS – kompetansesenter for sjeldne diagnoser/Sunnaas sykehus HF Stipendiat, Norges idrettshøgskole.

Bakgrunn for prosjektet Egne erfaringer: fra praksisfeltet som kroppsøvingslærer, og som rådgiver v/TRS Elever med sjeldne diagnoser/fysiske funksjonshemninger opplever store forskjeller: Varierende grad av inkludering og tilrettelegging i kroppsøvingsfaget Varierende grad av inkludering og tilrettelegging i skolehverdagen for øvrig, spesielt vedrørende utedager/friluftsliv, leirskoletilbud, idrettsdager, ekskursjoner og andre praktiske fag.

Hvorfor fokus på inkludering og tilpasset opplæring i kroppsøving for elever med fysisk funksjonshemning ? Tilpasset opplæring, inkludering og en skole for alle – er vektlagt som viktig i styringsdokumenter, litteraturen og i den pedagogiske og politiske debatten Skolene representerer fortsatt mange ”virkeligheter” i møte med elevmangfoldet Jeg er opptatt av at alle elever, også elever med sjeldne diagnoser/fysiske funksjonshemninger skal få et tilpasset opplæringstilbud i kroppsøving Argumenter for tilpasset krø og inkludering: jf Arnold, egenverdi, nytteverdi og kunnskapsverdi, mestring

Forts Det finnes lite forskning om fenomenet, spesielt i Norge Derfor viktig å undersøke hva det er som fremmer eller hemmer en inkluderende praksis i faget, sett fra elevens og lærerens ståsted. Ønsker også å få innsikt i hvilke konsekvenser inkludering/ekskludering får for elevens læring.

Den konseptuelle konteksten/teoretiske perspektiver Sosial konstruktivisme og sosiokulturelt perspektiv på læring Prinsippet om tilpasset opplæring Didaktiske modeller og ICF modell – nyttige verktøy i analysen av datamaterialet Tysk didaktisk modell (Blankertz, 1970) Sosial konstruktivisme er overordnet vitenskapelig forståelse av hvordan kunnskap utvikles i samfunnet Sosial kulturelt perspektiv på læring er anvendelse av sosial konstruktivisme ontologisk og epistemologisk forhold anvendt på læringsteori Sosial konstruksjon av kroppen Didaktisk relasjonstenkning (Bjørndal & Lieberg, 1978 Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse, ICF (Sosial - og helsedirektoratet, 2003)

Fig 1: Undervisningens struktur og kategorier (Blankertz,1970) INDIVIDUELLE FORUTSETNINGER SOSIOKULTURELLE FORUTSETNINGER UNDERVISNINGSMÅL LÆRESTOFF/INNHOLD ARBEIDSFORMER LÆREMIDLER KONSEKVENSER FOR DEN ENKELTE SOSIALE KONSEKVENSER Fig 1: Undervisningens struktur og kategorier (Blankertz,1970)

Inkludering og tilpasset opplæring – hva er det ? Felles forståelse ? Behov for forskning (Bachmann & Haug, 2006) Fire hovedutfordringer for en inkluderende skole: å øke fellesskapet, å øke deltagelsen, å øke demokratiseringen og å øke utbyttet både faglig og sosialt (Haug, 2004) Den konseptuelle konteksten fortsetter: innlede med å si at jeg skal ta for meg fire sentrale områder som er sentrale for tema/prosjektet: dvs Inkludering og tilpasset opplæring – hva er det ? Undervisningen og innholdet i kroppsøving – en bremsekloss for inkludering ? Læringsutbytte i kroppsøving – hva og for hvem ? Eleven som aktør – i møte med kroppsøvingsfaget NB ! Viktig å ha trygghet og tid til diskusjon og refleksjon ! Min erfaring

Undervisningen og innholdet i kroppsøving – en bremsekloss for inkludering ? Kroppsøvingsfagets vektlegging av konkurranser og lagspill fremfor andre aktiviteter, fokus på idrett i stedet for fysisk aktivitet (Robertsen et al., 2000; Smith & Thomas, 2004; Asbjørnslett 2005) - Verdier i kroppsøving er tuftet på olympiske idealer og et bestemt kroppsideal (Penney, 2002; Barton, 1993; Fitzgerald, 2005) Hovedsakelig fra lærerperspektivet

forts Normen for utførelse av bevegelser i ulike idretter setter standarden for hva som skal vektlegges av bevegelsesløsninger og aktiviteter Ulike aktiviteter med ulik status og verdi Integrering fremfor inkludering : ”å passe inn i allerede planlagte opplegg” (Smith & Thomas, 2004) ”

forts Læreplanen – er det mulig å nå kompetansemålene? (Smith & Green, 2004) Valg av undervisningsmetoder og tilnærmingsmåter – viktig for elevens læring (Wright & Sugden, 1999; Capel, 2004)

Læringsutbytte i kroppsøving – hva og for hvem ? Kroppsøving – et skolefag, et rekreasjonsfag eller et aktivitetstilbud? (Ommundsen, 2005) Hva tenker du, eleven, læreren, foreldre, fysioterapeut, lege og samfunnet for øvrig, om kroppsøvingsfagets rolle og betydning i skolen? Fra elevperspektivet

forts Kroppsøvingsfaget og dets legitimering – konsekvenser for faget og elevenes læringsutbytte (Sparkes, 1989; Tinning, 1991; Arnold, 1998; Ommundsen, 2005; Harris, 2005) Hva tenker læreren om læringsutbytte for elever med fysisk funksjonshemning ? Hva mener eleven selv om egne muligheter for læring i kroppsøvingsfaget? Fokus/målsetting i kroppsøving: prestasjon, ferdigheter, normalitet, et bestemt kroppsideal, maskulinitet (Fitzgerald, 2005)

Eleven som aktør – i møte med kroppsøvingsfaget Behov for mer forskning fra elevens perspektiv (Smith & Thomas, 2005) Sentrale tema: Det å sammenligne seg med andre Ekskludering fra statuspregete aktiviteter Strategier og valg i forhold til åpenhet og informasjon om diagnose Dialogen med læreren Strategier: Si noe om Grue (2004) samt Arnesen: stigmatisering, det å være annerledes. Hvordan påvirker lærerens oppfatninger og elevens strategier møte med kroppsøvingsfaget ?

Ulike krav og forventninger Holdninger til medelever Forts eleven som aktør Ulike krav og forventninger Holdninger til medelever Eget selvbilde og håndtering av ulike situasjoner (Hutzler et al., 2002; Obrusníkova et al., 2003; Fitzgerald et al., 2003) Ifølge Hutzler et al. (2002) var følgende fem faktorer spesielt viktige for elevenes opplevelser og erfaringer i kroppsøving: ulike former for hjelp/assistanse, type fysisk aktivitet, medelever, betydningsfulle voksne, og selvbildet. Henvis til artiklene i Sverige fra ergoterapi vedr deltagelse og bruk og funksjon og rolle til assistenter her under siste pkt vedr Hutzler. Sjekk også de to hovedfagsoppgavene jeg har , synshemming

Å ha en funksjonshemning og det å være annerledes – ulike perspektiver Annerledeshet som ressurs eller problem? (Penney, 2002) Normalitet og kroppsideal (Barton,1993; Kirk, 2002, Evans et al, 208) Identitet (Huang & Brittain, 2006; Arnesen, 2005) Holdninger til inkludering (Block,2007;Hutzler et al,2002) Ulike strategier – fra elev, lærer, foreldre, andre (Grue, 2005) Oppfatninger om muligheter og utfordringer i kroppsøving når elever har ulike forutsetninger Lærerens individuelle oppfatninger og perspektiver farges selvsagt av skolens kultur, kroppsøvingslærerseksjonens kultur og samfunnets vektlegging av hva som er annerledes, normalt, av verdi m.m

Prosjektets design – problemstillinger og valg av metoder 1) Hva fremmer/hemmer inkludering i kroppsøving for elever med en sjelden diagnose/en fysisk funksjonshemning? 2) Hvilke konsekvenser får inkludering og/eller ekskludering i kroppsøving for elevens læring ?

Kvalitativ tilnærmingsmåte basert på det fortolkende og det kritiske paradigme Bygger på et sett med ontologiske og epistemologiske antagelser: Virkeligheten oppfattes som en sosial konstruksjon Vitenskap blir sett på som en søken etter forståelse av en kompleks og tvetydig virkelighet ut fra et subjektiv perspektiv Kunnskap blir til gjennom erfaring Ikke en sannhet En søker å analysere menneskets handlinger ut fra den mening de selv tillegger handlingen Virkeligheten påvirkes av den sosiale og organisatoriske konteksten dvs bl.a relasjoner, strukturer og betingelser (Patton, 1990; Ely, 1991; Sparkes, 1992; Smith, 1995; Delamont, 2002; Denzin & Lincoln, 2005) For meg blir det derfor viktig å ha som mål ikke bare beskrive og forstå den praksis som utøves, men også prøve å sette et kritisk søkelys mot de forhold som påvirker hvorvidt elever med en sjelden diagnose inkluderes og/eller ekskluderes i faget kroppsøving.

Valg av metoder innen det kvalitative forskningsparadigme: Dybdeintervju av 10 elever med sjeldne diagnoser/fysisk funksjonshemning og deres kroppsøvingslærere Bruk av logg for informanter Dokumentanalyse Bruk av logg som forsker (Bogdan & Taylor, 1984; Patton, 1990; Denzin & Lincoln, 2005;) Strategisk utvalg: Elever med sjeldne diagnoser/fysisk funksjonshemning: med ulike diagnoser, ulik funksjon og alvorlighetsgrad, ulik alder og kjønn, ulikt bosted i landet, synlig eller skult funksjonshemning, ulike behov vedr assistanse, hjelpemidler og ulike former for tilrettelegging i kroppsøving Kroppsøvingslærere: såfremt det er mulig ønsker jeg lærere med ulik alder, kjønn, undervisningserfaring, utdanningssted og kompetanse. 10 elever i alderen 10-19 år og deres kroppsøvingslærere, (10 elever i alderen 10-19 år, 5 i grunnskolen og 5 i vgs) (kroppsøvingslærerne til de 10 elevene) Variasjonsbredde i utvalget ønskes for å øke informasjonsinnholdet (Holme & Solvang, 1986)

Etiske vurderinger Prosjektet vil følge retningslinjer fra datatilsynet Etiske aspekter følges opp i forhold til krav og vurderinger i: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. (revidert 2006) Generelle krav: informert samtykke, frivillighet, vurdering av risiko for informantene vurdert opp mot nytteverdi av ny kunnskap, anonymitet og muligheten for å trekke seg fra prosjektet til enhver tid. Søknad til etisk komité (REK) og NSD for tillatelse til å gjennomføre prosjektet

Verdien av prosjektet Det er behov for forskning innen feltet Prosjektet kan: bidra til økt kunnskap og innsikt i hvordan møte med kroppsøvingsfaget oppleves for elever med sjeldne diagnoser/fysiske funksjonshemninger bidra til økt forståelse for lærerens utfordringer og muligheter med tanke på en tilpasset og inkluderende opplæring for disse elevene bidra til diskusjon og refleksjon rundt hva som fremmer eller hemmer en inkluderende praksis i kroppsøving og hva det betyr for elevens læring

Forts verdien av prosjektet Prosjektet kan: bidra med økt kunnskap om fenomenet. Det kan gi fagpersoner et bedre grunnlag for å gi god veiledning til elever, foreldre og lærere/skoler bidra til økt kunnskap og innsikt i et området som er viktig for utdanningsinstitusjonene som utdanner fremtidige kroppsøvingslærere bidra til refleksjon og debatt om hva som må til for at kroppsøving kan bli et fag for alle Fagpersoner kan her være fysio, idrettsped, leger og andre