Egenvurdering og kameratvurdering Videreutdanning 18. okt Egenvurdering og kameratvurdering Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

Opplæringsloven § 3-12. Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4. Hva gjør du i dag? Er det noe av det du gjør i dag som du tenker at kan videreutvikles?

Vurdering og læring Hva som bidrar mest til elevenes læringsutbytte Læreren involverer elevene i vurdering av sitt eget arbeid Elevene får formativ vurdering i direkte kommunikasjon med læreren Fremovermeldingen tydelig viser veien fremover (Hattie 2007)

Vurdering og læring Læreren som involverer elevene i å lage kjennetegn og som inviterer dem til å vurdere sitt eget og medelevers arbeid, er med på å utvikle en dyp forståelse for læringsmålene hos elevene (Hattie 2007)

Vurdering og læring Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det (Clarke m.fl 2006)

Vurdering og motivasjon Hvis avstanden mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted er for stor har det negativ virkning på motivasjon Nåværende ståsted og ønsket ståsted (jfr nærmeste utviklingssone) ”Dette er noe jeg kan klare” skaper motivasjon

Vurdering og motivasjon Å sette seg realistiske mål er en viktig drivkraft og motivasjon i læringsarbeidet Hva skal vi lære i dag? (stor bokstav etter punktum) Hvordan vet vi at vi har lært? Dette må vi huske på Dette øver vi på I hvilke situasjoner kan vi få bruk for det vi lærer nå?

Vurdering og motivasjon Elevene gir uttrykk for at de liker vurdering når: De vet hva målet er De vet hva de skal gjøre for å nå målet De diskuterer med læreren hva vurderingen skal være De får individuell forovermelding De får positiv tilbakemelding før kritikk De får medelev fremovermelding (Leich 2007)

Eks kompetansemål norsk 2. trinn Målet for opplæringen er at eleven skal kunne trekke bokstavlyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver 4. trinn skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning 7. trinn skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

Mål - Elevmedvirkning Lærerens arbeid Analyse av målet/målene og hva elevene skal gjøre for å nå målet/målene Sammen med elevene Snakke om delmålet/målene med elevene. Hva skal de lære og hva skal de gjøre Lag oppgaver som vil gjøre elevene i stand til å nå målene Synliggjør læringsmålene for elevene – på tavla, på veggen, på arbeidsplan Hvordan kan dette gjøres i din klasse?

Mål - Elevmedvirkning VISK = Vi skal kunne Felles delmål for hele elevgruppen Hvordan forklare disse målene for din elevgruppe? Slik kan dere arbeide .

Mål - Elevmedvirkning Plakat på veggen Lese høyt sammen med elevene Snakke om hvordan målene kan nås Fokus både på endelig delmål og på prosessen Gir elevene mulighet til å vurdere hensikten med egen læring og kvaliteten på det de har gjort

Mål - egenvurdering MEMÅ = Mine egne mål Nivå og arbeidsmåter elevene velger for best mulig å nå målene Hvordan hjelpe elevene å velge nivå som gir dem passende utfordringer?

Synliggjøre fagmål Dette lærer vi nå: Matte Norsk Engelsk 7 8 9 10 L / l HAR / har SOL / sol ELV /elv GREEN RED BLUE BLACK

Synliggjøre sosiale mål Bevare Forbedre Komme presis Holde arbeidsro Alle får lov å bli med på leken Dele med hverandre Rekke opp hånda Alle må være stille når andre snakker

Egenvurdering Læreren kan hjelpe elevene til å ha kompetanse og lyst til å ta ansvar for egen læring ved hjelp av å utvikle egne ferdigheter i egenvurdering I egen klasse: 1 stopp og reflekter - ”hvor er vi nå” 2 se etter egne fremskritt - ”hva har vi lært” 3 vurder arbeidet opp mot kjennetegn - ”hvordan vet vi dette”

Utgangspunkt sjekklister Egenvurdering Utgangspunkt sjekklister Læringsmål: Jeg kan si noe hyggelig til en annen elev Jeg kan kjenne igjen lyden H Jeg kan forklare hva tiervenner er

Egenvurdering To stjerner og et ønske Fin kjirke Fint tre Kanse lit høyere himel

Egenvurdering Trafikklys Jeg kan fortelle om noe jeg har lest

Egenvurdering Trafikklys lett passe vanskelig

Egenvurdering Refleksjonskort Dette lærte jeg forrige time/i går/i perioden: Å skrive Å regne oppgaver med Dette hjelper meg å lære

Egenvurdering 3, 2, 1 regelen 3 ting jeg har lært 2 ting som var vanskelig å forstå 1 ting jeg vil lære mer om

Egenvurdering Blinken Henge tøyet pent på plass Komme rolig inn i timen Sette seg raskt ved pulten Bra, men kan bli bedre Hurra!!! Vi må øve mer

Egenvurdering Sjekkliste for en god presentasjon Det vurderes om du Lav grad Middels grad Høy grad tar hensyn til hvem mottakeren er, barn, jevnaldrende, voksen snakker slik at den som lytter forstår det du sier har god stemmebruk har god kontakt med tilhørerne

Egenvurdering Sjekkliste for en god lytter Det vurderes om du viser interesse for den som snakker viser interesse for det han/hun sier

Kameratvurdering Elever får større forståelse for målene ved å gi hverandre tilbakemelding Elever liker å få tilbakemelding fra medelever Kameratvurdering kan være: Fortell om noe du likte Still et spørsmål Gi et råd eller forslag knyttet til kjennetegnene

Kameratvurdering Elever bør trenes i kameratvurdering både fordi det har en indre verdi for eleven selv og fordi kameratvurdering kan hjelpe elevene til å trene sine ferdigheter i egenvurdering (Black and William 2002) Når elevene har vært med på å lage kjennetegn, er det enklere for elevene å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger (Shona Muller, lærer Edmonton)

Kameratvurdering Vi forteller historier. En snakker og en lytter. Den som lytter bruker ”tommelen opp-metoden” når noe er bra

Kameratvurdering ” Det er bedre å si: Du kan godt skrive litt større bokstaver på forsiden enn å si: Du skriver alltid så små bokstaver på forsidene dine”

Egenvurdering /kameratvurdering Hvilke forutsetninger må være til stede for at elevene skal kunne praktisere egenvurdering og kameratvurdering? Positive / neg. sider? Hvordan kan elevene trene på i å gi hverandre gode fremmovermeldinger? Tenk – drøft 15 min.

Læringsvenn En som hjelper å lære En samtalepartner En å diskutere med En å samarbeide med En å få tilbakemelding av Tilfeldige partnere som byttes ut jevnlig

Modeller for egenvurdering Modellen over egenvurdering (basert på Black & Wiliam, 1998) består av følgende delprosesser: tidligere kunnskap og ny målsetting tro på egen evne og motivasjon valg av strategier overvåking og refleksjon som et bindeledd mellom og i alle delprosessene

Modeller for egenvurdering Stiggings et al. (2007) beskriver egenvurdering som bestående av: identifisering av egne styrker og områder for forbedring behovet for oversikt over nøkkelbegreper og spørsmål om disse områdene bruk av etablerte målkriterier velge ut gode arbeider og forklare hvorfor de er gode gi beskrivende ‘feedback’ til medelever og bruke egen og andres ‘feedback’ for å gjenkjenne hva de har behov for å jobbe videre med og sette egne mål (Stiggins et al., 2007 s.44).

Mappe / portfolio Arbeidsmappe/arbeidsbok Presentasjonsmappe/presentasjonsbok (boka mi) Tegninger Tekster Bilder ”Produkter” Prøver Oppgaver Egenvurderinger/refleksjoner

”Læringsboka mi” - innhold Noe valgfritt + noe som bestemmes av lærer Første halvår: Til sommeren:

Lærer og elev Det du tror om meg Slik du er mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg Hvordan du lytter til meg Slik blir jeg