Gruppe nummer 3; Tormod, Rune, Silje, Elin og Cecilie

Formålet med mappene Det bevisste valget for skolen og lærerne –Tydeliggjøre skolens mål –Samle elevarbeide på en oversiktlig måte –Få mer kunnskap om hvordan hver enkelt elev best lærer –Planlegge og vurdere undervisningen bedre

Formålet med mappene Det bevisste valget for elever og foreldre –Ta større ansvar for egen læring –Bedre kunne se og påvirke egen utvikling –Lære seg å reflektere over eget arbeid og egen læring –Lære samarbeidslæring

Formålet med mappene Elevenes mappe skal også bidra til å: –Skape et bedre samspill mellom hjem og skole ved at foreldrene får bedre innblikk i hva eleven vil, kan, og gjør på skolen –Forbedre informasjonen ved overgang til nytt skoletrinn eller ved bytte av skole Fra informasjon om mappe arbeid på Foreldremøte ved stenkulan skole,jan 1999

Formålet med mappene Synliggjøring av læring og resultater samt gir et bilde av elevens utvikling Tydeliggjøring av elevens utviklingsbehov, drivkrefter, mål og svake og sterke sider Ansvarliggjøring av den enkelte elev og av lærere og foreldre når det gjelder kvaliteten ved elevens læring Bevisstgjøring av elevene om egen tenking og læring

Formålet med mappene Mappemetodikken: –Stille opp klare og fokuserte mål –Skape en struktur som gjør det mulig å nå målene –Igangsette og opprettholde de prosessene som fører til målet

Formålet med mappene Ved hjelp av mappene kan elevene : –Få oversikt over eget skolearbeid –Gjennom lærerveiledning lære å undersøke sitt eget arbeid kritisk, reflektere over det og vurdere det –Hjelpes til å konkretisere arbeidet og gjøre det lettere for foreldre å følge med i hva barna jobber med, for så å aktivt støtte barna i utviklingsprosessen

Å bygge opp en mappe: Mappe en er et hjelpemiddel til organisering av elevens læringsmuligheter. Formålet for mappen er at eleven skal mer selvstendige, effektive og framgangsrike i læringsarbeidet. Mappen kan danne grunnlaget for videre veiledning i et langt arbeidsliv. Tre måter å bygge opp en mappe: (se bildet)

Elevens kunnskapsprosess Metankognisjon er at eleven skaffer seg kunnskap om sin egen kunnskapsprosess. Eleven får innsikt i hvordan de selv tenker og legger opp strategier. De lærer også hvordan de er i stand til å følge og selv kontrollere kunnskapsprosessen. Mappemetodikken gjør at det er lettere å oppnå metankognisjon. Refleksjon er at eleven i skolesammenheng analyserer og bedømmer det som har foregått i en læringssituasjon. Refleksjoner bør dokumenters og legges inn i et undervisningsmiljø. (refleksjonene er ment som at elevene skal kunne integrere tidligere kunnskap med de nye, slik at de får personlig relevans.)

Samordning av mappen Samordning av mål: Eleven kan bli forvirret av forskjellige krav som stilles. Noen av kravene kan komme i fra skolen, egne og foreldres krav. Skolen har resultatmål og innsatsmål. Mål gjør at det blir stil krav, som kan være mer eller mindre realistiske. Mappene har som oppgave å skape en bedre samordning av de forskjellige aktørenes mål.

Krav til eleven Altfor store krav: Gjør at mennesker føler en utilstrekkelighet, dårlig samvittighet og mange ganger angst! Altfor små krav: Gjør at mange mennesker blir frustrerte og i lengden kan det føre til understimuli. En mulig årsak er at en har få sosiale kontakter. 3 læresoner: Klagesonen: læringen føles smertefull, vanskelig og ukontrollerbar (overstimulering). Flytsonen: læringen føles utfordrene og overkommelig (krav og kompetanse er i likevekt). Slumresonen: læringen føles ensformig, langtekkelig og kjedelig (understimulering). Det å jobbe med mappene betyr at en i sin pedagogiske praksis aksepterer at elvene er ulikt utrustet og at læringen er individuell. Målet er å få eleven inn i ”flytsonen”.