Strategikonferansen i Førde 11. februar 2009 Helsesatsingen Sigrid J. Askum.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
KOORDINERING OG SAMHANDLING
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Kommunen og samhandling - utfordringer
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Samhandling - sett med sykehusets øyne
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Forventninger til vegen videre
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
”Samhandlingsreformen”
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Helsetjenestens grunnmur… Halvdan Skard, KS –
Samhandlingsreformen, - på veg til en reform Forutsetninger og muligheter Strategikonferansen KS Finnmark, Alta 10. februar 2010 Magne Nicolaisen, regiondirektør.
Hvordan kan vi vite at denne store helsereformen virker i henhold til mål og intensjoner, for pasientene og kommunen som tjenesteyter? Nasjonal helsekonferanse.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Status pr
Organisering av elektronisk samhandling – hvordan få det til ? Svein Erik Wilthil, KS.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
Har vi overlatt for mye til kommunene ? Om fremtidig oppgavefordeling mellom den kommunale helse-og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten Wenche.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Kristiansund 1. oktober 2009 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid.
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Temaplan Legetjenester Komité Helse og omsorg.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
Strategisk helseplan for Fjellregionen Arbeidsutvalget 10. mai 2010 Regionrådgiver Rune Jørgensen Regionrådet 26. mai Brit Kværness.
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Samhandlingsreformen – tilsynsblikket Losby-seminaret, 21.november 2011 Petter Schou, fylkeslege.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Halvdan Skard 2. September 09
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Strategikonferansen i Førde 11. februar 2009 Helsesatsingen Sigrid J. Askum

Helsesatsingen Hovedmål: Prosjektets hovedformål er å bidra til en samhandlingsreform der kommunesektoren i størst mulig grad blir den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene, og har tilstrekkelig økonomisk og kompetansemessig kraft til å påta seg store oppgaver

Delmål Understøtte arbeid lokalt med sikte på mer likeverdig samarbeid mellom kommuner og helseforetak Bidra til å videreutvikle og bygge opp kommunale fora som gjør at kommunene kan samhandle på mer likeverdige premisser med helseforetakene

Delmål forts. Ha faglig ansvar for oppfølgingen av den nasjonale rammeavtalen Videreutvikle og fornye finansieringssystemene på en slik måte at kommunene blir i stand til å ta store oppgaver på helse- og omsorgsområdet

Delmål forts. Bidra til å få helsereformen evaluert med sikte på virkningene for kommunene, og fremme forslag til relevante endringer i oppgave- og ansvarsfordeling Ha et faglig koordineringsansvar på helse- og omsorgsområdet i forhold til kvalitetsutvikling, legepolitikk, rus, psykisk helse mv.

EU/EØS mål: Ha et faglig koordineringsansvar på helse- og omsorgsområdet i forhold til kvalitetsutvikling, legepolitikk, rus, psykisk helse, europeiske perspektiver mv. Følge med i det europeiske arbeidet når det gjelder grensekryssende helsetjenester

Prosjektorganisering Enhet: Myndighetskontakt Ansvarlig leder: Bjørn Gudbjørgsrud Prosjektleder: Sigrid J. Askum

Styringsgruppe Bjørn Gudbjørgsrud, leder Gudrun H. Grindaker Trude Andresen Magne Nicholaisen Styringsgruppen skal ivareta Lederforums eierskap til satsingen. Styringsgruppen er den formelle beslutningsinstans for satsingen.

Prosjektmedarbeidere Representerer arbeidsgiverutvikling, forhandlinger, myndighetskontakt, analyse og økonomi, advokatene, adm. direktørs kontor(IKT, utvikling/innovasjon) og regionene. Anslåtte ressurser: 275 ukeverk

Milepælsplan Hovedområder: Prosjektorganisering Informasjon og forankring Leveranser Samarbeid med eksterne aktører Evaluering

Snu helsepyramiden Eldre mennesker blir ofte kasteballer i dagens helsevesen Innleggelser i sykehus skjer akutt og uplanlagt Utskrivninger fra sykehus gjennomføres uten at nødvendig oppfølging er planlagt og avtalt Derfor trenger vi en helsereform som snur helsepyramiden på hodet

Behandlingspraksisen i sykehus har endret karakter radikalt Det behandles stadig flere pasienter Stadig kortere liggetid En utskrivningsklar pasient i dag er langt mer hjelpetrengende enn bare for få år siden Stadig kortere liggetid gjør at kommunene får mindre tid til å områ seg på Derfor må helsepyramiden snus Derfor må grunnmuren styrkes

Utviklingen i pleie og omsorgstjenestene Økt intensitet i tjenestetilbudet – tyngre brukere Flere årsverk i hjemmetjenestene – men mye knyttet til at hver bruker får mer hjelp. Sterk vekst i brukere under 67 år Boliggjøring av eldreomsorgen Nedbygging av aldershjem, økning i antall omsorgsboliger, mindre vekst i sjukehjemsutbyggingen Større differensiering av tilbudet Korttidplasser, avlastningsplasser og rehabilitering i sjukehjem Sjukehusreformen - samhandlingsproblematikk Fra ferdigbehandlet til utskrivingsklar

Hovedstyret i KS har vedtatt en strategi for forsterket legetjeneste i kommunene Vi trenger samfunnsmedisinsk kompetanse Vi trenger flere hele stillinger som kommuneleger Kommunelegenes kompetanse kan utnyttes bedre Kommunelege er en ressurs i samhandlingen med sykehusene

Finansieringsordningene og samhandlingen Samhandlingen skal ofte skje på områder der ansvaret kan oppfattes som uklart Finansieringssystemer der kompetansen følger pasienten Flere oppgaver til kommunene må innebære en kraftig ressurstilførsel til kommunene Kommunen som bestiller?

Forutsetninger for bedre samhandling  Endringer i lovverk: –Likeverdighet i lovgivningen med hensyn til krav om, og forventninger til, samarbeid og samhandling om pasientene mellom forvaltningsnivåene –Legge til rette for samdriftsløsninger og interkommunale løsninger –Avvikle betalingsforskriften for utskrivingsklare pasienter

Forutsetninger for bedre samhandling Jevnere fordeling av ressurser – penger og kvalifisert personell – mellom kommuner og helseforetak

Forutsetninger for bedre samhandling Må få bedre elektronisk samhandling - krav om mer standardiserte IT-løsninger og plattformer som gjør det mulig å kommunisere bedre elektronisk mellom sjukehus, fastleger og pleie- og omsorgssektoren

Forskning og utvikling Det brukes store ressurser på forskning og utvikling i Helse-Norge Pengene brukes stort sett i spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten må styrkes med forskningsressurser Dette må til for å sikre en kraftfull kommunehelsetjeneste

Brukermedvirkning Eldres mestring av egen sykdom kan bidra til Økt livskvalitet Redusert avhengighet Redusert behov for helse- og omsorgstjenester

Brukermedvirkning Brukeren må høres Brukerens kunnskap må anerkjennes Brukerens ønsker må ha betydning

Hva hemmer samhandling? Kommunene sier at partene ikke oppleves som likeverdige Helseforetakene sier at økonomien er den største utfordringen SINTEF Helse november 2008

Hva fremmer samhandling? Alle helseforetak med eget opptaksområde har samarbeidsavtaler De fleste helseforetak har formaliserte rutiner for utskrivning av pasienter Svært mange av foretaksområdene har avtaler som innbefatter ordninger knyttet til hospitering, håndtering av avvik fra rutiner, og rutiner for ansvar for utarbeidelse av individuell plan SINTEF Helse november 2008

Oppsummert For mange legges inn på sykehus unødig For mange skrives ut uten tilstrekkelig oppfølging Organisering, samhandling og ressursfordeling er ikke god nok Brukermedvirkning Forskningsbasert Løsningen på disse problemene må utgjøre grunnpilarene i en ny helsereform Derfor er det på tide å snu helsepyramiden