Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT 06.04.2017 Nye energikrav Norsk Innemiljøorganisasjon 13.09.06 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

LOVVERK:

BYGGEFORSKRIFTENE (TEK) SKAL SIKRE BO- OG BRUKSKVALITETER ......... termisk komfort god luftkvalitet konstruksjonssikkerhet brannsikkerhet tilgjengelighet ............. TIL LAVEST MULIG MILJØBELASTNING

ENERGIBRUK skadelige utslipp -- gir opphav til store miljø-og ressursbelastninger: skadelige utslipp utarming av essensielle ressurser (”knapphetsressurser”)

Utslipp fra energibruk bidrar til: Klimaeffektene Forsuring Overgjødsling Dannelse av bakkenært ozon Forgiftning av organismer Lokale forurensningsproblemer

ENERGIUTFORDRINGENE: Arealvekst og økt komfort Nødvendig med både reduksjon og omlegging til nye fornybare energikilder Nødvendig med tiltak i både nye og eksisterende bygg. Nødvendig med tiltak i alle deler av byggets livsløp

SEKTOR- ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet- og bør ta et særlig ansvar Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger

Viktige føringer ved revisjon av energikrav 06.04.2017 Viktige føringer ved revisjon av energikrav Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv (2002/91) Soria Moria-erklæringen

Arbeidsprosessen: 2001: Forprosjekt SINTEF 06.04.2017 Arbeidsprosessen: 2001: Forprosjekt SINTEF 2002: Hovedprosjekt SINTEF. Etablering av referansegruppe 2003: SINTEF leverer forslag til nye krav; både kravsinnretning og ambisjonsnivå Våren 2004: Informasjonsmøte om implementering av EU-direktivet Høsten 2004: CIVITAS/Gurigard utarbeider eget forslag, på bakgrunn av SINTEF-utredningen Våren 2005: Erichsen & Horgen kostnadsberegner energitiltakene i SINTEF-forslaget Høsten 2005: Soria-Moria erklæringen Høsten 2005/våren 2006: Mer ambisiøse tiltakspakker kostnadsberegnes Juni 2006: Høring igangsettes

Hovedstruktur: Regulering av energibehov Regulering av energiforsyning 06.04.2017 Hovedstruktur: Regulering av energibehov Regulering av energiforsyning

Hvordan formulere kravet? 06.04.2017 Hvordan formulere kravet? Alt. 1 : Krav om at samlet netto energibehov ikke skal overskride et fastsatt rammenivå Alt. 2: Krav om gjennomføring av spesifikke energitiltak Samme miljømessig ambisjonsnivå i begge alternativene.

RAMMEKRAVSMODELLEN - Rammenivået uttrykkes i kwh/kvm år 06.04.2017 RAMMEKRAVSMODELLEN - Rammenivået uttrykkes i kwh/kvm år Rammenivået er fremkommet ved å beregne netto energibehov for et referansebygg der de listede energitiltakene er gjennomført

Rammekravsnivået baseres på: 06.04.2017 Rammekravsnivået baseres på: moderat vindusareal (20%) U-verdi yttervegg 0,16 (W/ m2 K) U-verdi tak/gulv 0,13 “ U-verdi vindu 1,1 “ Virkning av kuldebroer skal reduseres til et minimum Tetthet 1,5 oms ved 50 Pa Varmegjennvinninggrad 80% SFP-faktor næringsbygg 2/1, bolig 2,5 ( kW/m3s ) solkontroll eller andre tiltak for å unngå lokalkjøling temperaturstyring

RAMMEKRAV kWh/ m2 år Småhus 125 Boligblokk 110 Barnehager 130 06.04.2017 RAMMEKRAV kWh/ m2 år Småhus 125 Boligblokk 110 Barnehager 130 Kontorbygg 140 Skolebygg 105 Sykehus 285 Sykehjem 220 Hoteller 200 Restaurantbygg 210 Idrettsbygg 160 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 145 Lett industri/ verksteder 155

Hvorfor regulere netto energibehov? 06.04.2017 Hvorfor regulere netto energibehov? - Unngår favorisering av elektrisitet til oppvarming - Sikrer god bygningskropp (bruk av eksempelvis varmepumpe kan ikke kompensere dårlig isolasjonsnivå)

RAMMEKRAVSMODELLEN + Gir stor mulighet for omfordeling 06.04.2017 RAMMEKRAVSMODELLEN + Gir stor mulighet for omfordeling + Gir tallstørrelse som kan nyttes i energimerket + Gir incentiv for intelligent /integrert og kostnadsoptimalisert design

RAMME- KRAV DATAELEMENTER: ENERGITILTAK KLIMADATA BRUKSAVHENGIGE DATA 06.04.2017 DATAELEMENTER: ENERGITILTAK RAMME- KRAV BRUKSAVHENGIGE DATA KLIMADATA

BRUKSAVHENGIGE DATA Innetemperaturer Driftstider 06.04.2017 BRUKSAVHENGIGE DATA Innetemperaturer Driftstider Energibehov til varmtvann Internvarmetilskudd Energibehov til belysning og utstyr

I kontrollberegningen “låses” 06.04.2017 I kontrollberegningen “låses” bruksavhengige data klimadata

samme isolasjonsnivå i hele landet 06.04.2017 “Låste” klimadata samme isolasjonsnivå i hele landet

ENERGITILTAKSMODELLEN 06.04.2017 ENERGITILTAKSMODELLEN + Enklere dokumentasjonsmetode + Motarbeider ikke målsetning om økt arealeffektivitet

OMFORDELING /TEKNISK BYTTE 06.04.2017 OMFORDELING /TEKNISK BYTTE Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav til varmeioslasjon (U-verdi yttervegg 0,22 og U-verdi tak/gulv 0,15)

REGULERING AV ENERGIFORSYNING 06.04.2017 REGULERING AV ENERGIFORSYNING Bygg skal innrettes slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av andre energiløsninger enn el. og fossile brensler. Plikten bortfaller dersom dette gir urimelig høye merkostnader i et livssløpsperspektiv.

06.04.2017 VIRKEOMRÅDE UTVIDES: Fritidboliger > 80 kvm

MILJØMESSIG EFFEKT 30 % redusert energibehov 5 TWh pr. år 06.04.2017 MILJØMESSIG EFFEKT 30 % redusert energibehov Resultat etter 10 års drift: 5 TWh pr. år 1,6 mill. tonn CO2 pr. år

Konsekvenser for innemiljø? balanserte ventilasjonsanlegg gir trekkfri tilførsel av ren og varm luft godt isolert bygningskropp reduserer problemer knyttet til fukt/kondens/muggvekst og tillater lavere romtemperaturer (oppleves “friskere”) gode vinduer eliminerer problem med kaldras solkontroll hindrer overoppheting økt støybelastning?

PRIVATØKONOMI Inntjeningstid < 20 år Årskostnader <0 06.04.2017 PRIVATØKONOMI Inntjeningstid < 20 år Årskostnader <0 Nåverdi >0 Positive effekter på inneklima er ikke medregnet

TIDSPLAN Høringsfrist : 15. 9.06 06.04.2017 TIDSPLAN Høringsfrist : 15. 9.06 Utforming av veiledningsmateriell og kurstilbud: Høsten 2006. Ikrafttredelse: 1.1.07 Overgangsbestemmelse: 2 år