Nye energikrav i TEK 2007. (4 utgave, 2007) Av Morten Rimer 21.09.2018.

Presentasjon om: "Nye energikrav i TEK 2007. (4 utgave, 2007) Av Morten Rimer 21.09.2018."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nye energikrav i TEK 2007. (4 utgave, 2007) Av Morten Rimer

2

3 Gjelder alle bygg unntatt:
Energikravene gjelder alle bygninger med unntak av fritidsboliger med én bruksenhet under 50 m² BRA. Fritidsboliger mellom 50 m² og 150 m² BRA og helårsbolig med alle yttervegger i laft, reguleres kun gjennom minstekravene i paragrafens bokstav c).

4 §8.21 c - minstekrav

5 Dispensasjon Kravene gjelder i utgangspunktet også for
søknadspliktige rehabiliteringstiltak. Dette følger av pbl § 87. Dersom oppfyllelse av nybyggkrav ikke er forenlig med bevaring av kulturminner/ antikvariske verdier og en ellers hensiktsmessig oppgradering av bestående bygningsmasse, vil dispensasjonsadgangen i § 88 kunne komme til anvendelse.

6 Arealer som omfattes av energikravene:
Oppvarmet bruksareal defineres etter NS 3031 og omfatter alle bruksarealer (BRA) som tilføres varme fra bygningens varmesystem og er omsluttet av bygningens klimaskjerm. NB! Delvis oppvarmede glassgårder (kommunikasjonsarealer, frostfrie glassoner o.l.) regnes som fullt oppvarmede.

7 Spesielle bygg I lokaler hvor internt varmetilskudd åpenbart er
tilstrekkelig til å dekke oppvarmingsbehovet, slik som i smelteverk, papirfabrikker, fyrhus for fjernvarmeanlegg og lignende, har varmeisolasjonen ikke til formål å redusere energibruken, men å sikre bygningsdeler mot skadelig kondens og sikre et akseptabelt arbeidsmiljø. Isolasjonsbehovet bør i slike tilfelle fastlegges med bakgrunn i de reelle forhold.

8 Generelt om energikrav
Alle bygg som omfattes av regelverket, skal tilfredsstille forskriftens energikrav: enten ved å dokumentere at alle energitiltak er gjennomført (§8.21a). Omfordeling av energiposter er tillatt. eller ved å gjennomføre en energirammeberegning iht ny NS3031

9 Ny teknisk forskrift 2007 Energitiltak i bygning skal tilfredsstille følgende nivå: Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20% av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). U-verdi yttervegg: 0,18 W/m2 K. U-verdi tak: 0,13 W/m2 K. U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m2 K. U-verdi glass/vinduer/dører: 1,2 W/m2 K som gjennomsnittsverdi inkludert karm/ramme. Normalisert kuldebroverdi skal ikke overstige 0,03 W/m2 K for småhus og 0,06 W/m2 K for øvrige bygg, der m2 angis i oppvarmet BRA. Lufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: 70%. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP-faktor (specific fan power): næringsbygg 2/1 kW/m3 s (dag/natt), bolig 2,5 kW/m3 s (hele døgnet).

10 Småhus Alle energiposter skal inngå i kontrollberegningen.
Tap i varmesystemet medregnes ikke i netto energibehov.

11 Energikrav Forskriftene benytter netto energibehov, dvs. reduksjon i tilført energi v.hj.a. varmepumper, frikjøling etc. godskrives ikke. Varmegjenvinning av ventilasjonsvarme og varmtvann godskrives. Varmegjenvinning på ventilasjonsluft er nødvendig for å få oppfylt energikravene

12 Beregning etter NS3031 Regler for beregning av energibehov er angitt i NS Beregningen kan enten gjøres etter NS 3031, eller man kan bruke beregningsprogrammer basert på eller validert i henhold til denne standarden. I kontrollberegningen skal det benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data som innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, energibehov til varmtvann, belysning og elektrisk utstyr, samt klimadata for Oslo (landsgjennomsnitt). Verdiene finnes i NS 3031. Dersom innretning for temperaturstyring ikke kan dokumenteres, skal samme temperatur benyttes for hele døgnet i kontrollberegningen.

13

14 NS3031 Er ikke lansert enda (like rundt hjørnet)
I praksis ikke mulig å regne på manuelt, må benytte dynamiske simuleringsprogrammer (som også er like rundt hjørnet…)

15 Månedsberegninger Kan gjennomføres med en tilpasset TC3031
Alle bygg med kjøling må regnes med dynamiske årssimuleringer

16 Eksempel på beregningsprogram

17 Beregning etter NS3031 Beregning av energi og effektbehov for å kontrollere energirammen - standardisert klima og driftsdata benyttes. Beregning av energibudsjett Beregningene gir oss budsjett på tilført energi basert på det energisystemet som skal benyttes med reelt klima og driftsdata NB! Beregninger etter NS3031 vil også inngå i energisertifikat for bygningen iht Bygningsenergidirektivet.

18 § Energiforsyning Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet (40%) kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov (netto varmebehov < kWh/år) eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp. Boliger som etter annet ledd unntas krav om energiforsyning etter første ledd, skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boliger under 50 m2 BRA. For fritidsbolig under 150 m2 BRA gjelder ikke § 8-22.

19

20 Grenser for alternativ varmeforsyning
Bygninger mindre enn disse arealene kan oppføres med helelektrisk oppvarming og skorstein hvis de er prosjektert og utført etter energitiltaksmodellen

21 Andre særkrav Statlige eide og leide bygg over 1000 m² skal ha vannbåren oppvarming Dette kravet kan også gjelde i mange kommuner - må sjekkes ut i hvert tilfelle!

22 Merkostnader over bygningens livsløp
Skal benytte livsløp 50 år, 20 år levetid på tekniske installasjoner og 4% rente Energiprisen opp til den som utfører beregningene Merkostnader må vurderes av den som utfører beregningene Nåverdiberegning: Ser komplisert ut, men egentlig en enkel beregning

23 Rammekrav til energibruk i TEK07
67 59 76 117 120

24 Konklusjon ny TEK Strengere energikrav på bygningen
Mer omfattende dokumentasjon/beregninger Alternativ energi blir mindre lønnsom Lett å regne seg bort fra alternativ energiforsyning

25 Andre konsekvenser av ny TEK
Lave oppvarmingsbehov  forenklet varmedistribusjon Gulvvarme med større senteravstand og mindre rør (rimeligere anlegg!) Forbudt med Dt >20 K!!!!!! i anlegg bygd etter TEK07 med balansert ventilasjon. Lavere temperaturdifferanser i radiatoranlegg! Lavere turtemperaturer hvis heteflatene økes Fullt mulig å bygge rimelige anlegg Enklere løsninger må utarbeides

26 Konklusjoner Høyisolert vegg og vinduer gjør at det ofte vil være tilstrekkelig med en radiator i rommet, som kan plasseres fritt Anleggene må være fri for luft og smuss!!! (små vannmengder gir økt sensibilitet for partikler og luft). Anleggene bør fylles med dødt vann (termisk avluftet). Tiltak for å redusere/unngå korrosjon viktig slik at smuss-problemet begrenses.

27 Konklusjoner DT = 10 K vil være en riktigere temperaturdifferanse i velisolerte rom med balansert ventilasjon Effektbehovet synker med 50-60%, dvs. radiatorflaten kan reduseres..... .... men ønsker man lav returtemperatur, kan turtemperaturen senkes med K til 50°C uten at radiatorflaten økes ift TEK97 Gunstig med tanke på bruk av varmepumper