Finansiering – et overblikk Møte med KUF-komitéen 10. mars 2014 Universitetsdirektør Tor A. Aagedal

2 Situasjonsbeskrivelse Vi har 8 universiteter med samme samfunnsoppdrag gitt i uh-loven Av disse har UiA, UiS og UiN en grunnleggende lavere forskningsfinansiering enn de øvrige Hovedforskjellen kan knyttes til tidsressurs til forskning og fordeling av stipendiat- og post.doc stillinger I tillegg: Vi har en finansieringsmodell som både i utforming og gjennom forvaltningen forsterker forskjellene Ingen forskningspolitisk satsing på de nye universitetene som har gitt budsjettmessig uttelling

Studiepoeng Studentutveksling Publiseringspoeng Phd-kandidater EU-midler NFR-midler Historisk ramme Studier Stipendiat/Postdoc Finansieringssystemet for UH-sektoren Innført 2002 – ( kosmetisk ) revidert i 2009 Moduler og kriterier Basis Resultat Stk.pris Relativ fordel. Pris-/lønn justert Stk.pris KUF-komitéen3

Studiepoeng Studentutveksling Publiseringspoeng Phd-kandidater EU-midler NFR-midler Historisk ramme Studier Stipendiat/Postdoc Forskjellene forsterkes – Matteus effekten Basis Resultat Stk.pris Relativ fordel. Pris-/lønn justert Stk.pris KUF-komitéen4

Hva er problemet med basisbevilgningen ? Basisbevilgningen har skiftet navn, men fremstår likefullt som en urevidert historisk tildeling som ikke lar seg forklare. Går ingen politiske eller strategisk vurderinger ut på dato ? Basisbevilgningen kan rekomponeres uten å endre resultatandelen Helsesektoren rekomponerte og iverksatte omfordeling i et år. Rekomponering eller endring i finansieringssystemet er ikke nødvendig for å styrke finansiering av nye universiteter. Det kan gjøres med strategiske tildelinger

Med rene ord KUF-komitéen6

Effektivitetsanalyse i Tilstandsrapport 2013 SH

Korrigert effektivitetsanalyse

Hvor ligger skjevheten i basisbevilgningen? UiA har 327 førstestillinger, hvorav 269 har veilederkompetanse for doktorgrad En økning av forskningsressurser for disse fra 25 til 50 pst utgjør 82 årsverk, alternativ 67 årsverk hvis bare de med veilederkompetanse heves. UiA har 66 KD stipendiatstillinger, dvs 1 stipendiat per 4.1 veilederstilling. De gamle universitetene har 2366 KD stipendiatstillinger, som utgjør 1 per 1,9 førstestilling. Differansen utgjør 76 stipendiatstillinger De gamle universitetene har 224 post.doc stillinger, UiA 4. Prorata underdekning er 8 stillinger 9

Likeverdighet i finansiering betyr Ikke like mye undervisningsressurs per student ! Ikke like mye forskningsressurs per ansatt Ikke like stor relativ strategisk bevilgning Ikke like stor relativ basisbevilgning Med likeverdig finansiering mener vi samme finansiering for samme oppgave/funksjon gitt samme oppdrag/oppgave. Dette er ikke tilfellet i dag 10

11 Hvorfor har likeverdighet vært vanskelig å oppnå ? Presser budsjettrammer ? Nei, ikke ved gradvis innfasing (økningen kunne vært innpasses i den øremerkede veksten som er kommet bevilgningene siden kunnskapsområdet økte reelt med 1,5 mrd kr i statsbud 2012 alene iflg Kd). Mangel på politisk vilje? Politisk motstand? Motstand fra de etablerte? Motstand fra embetsverk? Redd for ”smitteeffekt”? Flertallsregjering vanskeliggjort?

Hvorfor satse på de nye universitetene ? UH sektoren viktig for verdiskapning og utvikling av kunnskapsøkonomien Mest produktive - gir mest igjen for økt bevilgning i en sektor hvor det planlegges fortsatt økt ressursinnsats Utfordrer de etablerte fagmiljøer Er ”nav” i det regionale kunnskapstriangel knyttet til utdanning, forskning og innovasjon, og viktig aktør i regional utvikling Vekst i FoU utenom de tre store byregionene Forvalter utdannings- og fagområder som er viktig for utvikling av velferdsstat, offentlig forvaltning og næringsliv

Refleksjoner etter Duckert utvalgets oppstarts- og sluttmøte Finansieringssystemet bør fornyes, med det kan ikke løse alle utfordringer Finansieringssystemet har stor påvirkning på intern ressursallokering Kvalitet er en vanskelig indikator Finansieringssystemet bør være transparent, basis bør dekomponeres Kombinasjon av basis og resultatdel bør videreføres. Basis og politisk/strategiske tildelinger bør skille lag igjen Konkurranseelementene i resultatdelene bør tilstrebes nøytrale Formidling og sektorens samfunnsinteraksjonen bør ivaretas bedre Byggforvaltningen i sektoren bør endres og samordnes 13