Statsbudsjett 2011 Med prognose for FSG, 25. oktober 2010

Presentasjon om: "Statsbudsjett 2011 Med prognose for FSG, 25. oktober 2010"— Utskrift av presentasjonen:

1 Statsbudsjett 2011 Med prognose for 2010-2014 FSG, 25. oktober 2010
Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

2 Statsbudsjettet 2011 - sektoren
Bevilgning på 26,2 mrd i 2011, en nominell økning på 7 %. Hensyntatt lønns- og priskompensasjon på 3,1 % gir dette en realvekst på om lag 3,9 %. Økning på 2200 studieplasser (74,3 mill) Styrking av finansiering av grunnskolelærerutdanningene (13 mill i 2011, fases inn over 4 år) Videreføring av midler til SAK (50 mill) Overføring av små driftsmidler til institusjonenes ramme (40 mill) Ingen nye stipendiater Bevilgninger til bygg og utstyr (470 mill). En liten endring i vektingen av indikatorene i RBO i favør NFR. Konklusjon: Et relativt stramt budsjett, der realveksten hovedsakelig er knyttet til utdanning, og da særlig profesjonsutdanning. Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

3 Statsbudsjettet UIS Bevilgning på 921,6 mill i 2011, en nominell økning på 7 %. Hensyntatt lønns- og priskompensasjon på 3,1 % gir dette en realvekst på om lag 3,9 % Resultatforbedring studiepoengsproduksjon (16, 1 mill) Resultatforbedring RBO (7,5 mill), hovedsakelig grunnet flere uteksaminerte ph.d-kandidater (6,9 mill) og flere publikasjonspoeng (3,5 mill). Videreføring av studieplasser fra RNB 2009 (4,7 mill) Økning på 80 studieplasser (halvårsvirkning i 2011 med 2,7mill). Disse skal fases inn over hhv 3 og 4 år framover (egen plansje). Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

4 Statsbudsjettet 2011 – UIS, forts
Styrking av basisfinansiering av grunnskolelærerutdanningene (0,6 mill = halvårsvirkning 2011, foreløpig ufordelt). Disse skal fases inn for hele grunnskolelærerutdanningen over 4 år (t.o.m) 2015 (egen plansje). Videreføring av midler til SAK (foreløpig ufordelt) Overføring av små driftsmidler til institusjonenes ramme (1,6 mill) Konklusjon: Et relativt godt budsjett for UiS, hovedsakelig på grunn av gode produksjonsresultater i Budsjettet ble som forventet (jf tidligere prognose for ), kun studieplasser som rene nye satsninger. Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

5 Prognose for statlige bevilgninger 2010-2014
Utgangspunkt og generelle forutsetninger Prognosen tar utgangspunkt i (historisk) stabile bevilgninger og i stabile premisser i finansieringssystemet i sektoren. Vi prognostiserer kun nye langsiktige satsninger som er vedtatt og lagt inn i statsbudsjettet. Vi lager ikke prognoser på politiske løfter og signaler. Ny informasjon legges inn rullerende. Generelle forutsetninger i framskrivningene: Pris- og lønnsvekst på 3,5 % årlig Reallønnsvekst på 1 % årlig (= inflasjon på 2,5%) NB! Det er denne revisjonen lagt inn en pris og lønnsvekst på 3,2 % for 2010, og 3,1 % for 2011. Ellers baserer prognosen seg på viktige indikatorer for måloppnåelse som er av betydning for statlige bevilgninger, og som i størst mulig grad er påvirkbare (studenttall, årsverk etc). Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

6 Ny informasjon ift forrige prognose (april 2010)
Sikrere prognose for studenttallsutvikling neste 2 år (etter opptaket 2010 og forslag til opptaksrammer 2011). Statsbudsjettet for 2011, herunder framtidig innfasing av studieplasser og økning i basisfinansiering på grunnskolelærerutdanningen Gjennomsnittlig månedlig bemanning t.o.m oktober 2010 legges til grunn med forutsetning om nullvekst resten av året. På lenger sikt legges til grunn årsverksvekst på 1,5 % (netto når BOFU regnes inn), først og fremst som følge av økte studenttall. Det betyr økning på 50 årsverk fra 2010 til 2014. Økt årlig husleie fra og med 2013 tilsvarende 17 mill årlig. Husplanene er ikke endelig vedtatt. Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

7 Studenttallsprognose 2012
Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

8 Innfasing av KD-finansierte studieplasser 2009-2015
Komponent 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Sum t.o.m 2015 Nye studieplasser RNB 2009 55 100 80 37,5 Nye studieplasser GLU 2011 7,5 15 Nye studieplasser sykepleie 2011 5 10 Nye frie studieplasser realfag 2011 20 Nye studieplasser frie 2011 17,5 35 Sum studieplasser 55,0 100,0 120,0 117,5 80,0 65,0 25,0 562,5 Det er selvsagt mulig at UiS som institusjon kan påvirke sin egen finansiering på andre måter enn å oppnå bedre resultater. F.eks gjennom lobby e.l. Suksessen av slik påvirkning er imidlertid vanskelig å prognostisere.. (Legg til i kapittel om “politisk risiko”). Det finnes også andre kompliserende elementer. F.eks vil noen nok stille spørsmål ved om finansieringssystemet i realiteten er så forutsigbart som det ser ut til på papiret. I og med at en har en stor “black box” i basisbevilgningen og det noen ganger kan være vanskelig å regne seg tilbake til hvorfor totalresultatet for institusjonen ble som det ble… Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

9 Stipulert årsverksutvikling 2010-2014
Det er selvsagt mulig at UiS som institusjon kan påvirke sin egen finansiering på andre måter enn å oppnå bedre resultater. F.eks gjennom lobby e.l. Suksessen av slik påvirkning er imidlertid vanskelig å prognostisere.. (Legg til i kapittel om “politisk risiko”). Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

10 Stipulert huskostnadsutvikling 2004-2014
Det er selvsagt mulig at UiS som institusjon kan påvirke sin egen finansiering på andre måter enn å oppnå bedre resultater. F.eks gjennom lobby e.l. Suksessen av slik påvirkning er imidlertid vanskelig å prognostisere.. (Legg til i kapittel om “politisk risiko”). Det finnes også andre kompliserende elementer. F.eks vil noen nok stille spørsmål ved om finansieringssystemet i realiteten er så forutsigbart som det ser ut til på papiret. I og med at en har en stor “black box” i basisbevilgningen og det noen ganger kan være vanskelig å regne seg tilbake til hvorfor totalresultatet for institusjonen ble som det ble… Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

11 Bevilgningsprognose 2010-2014
Prognose , med konsulenttjenester og energi/renhold eksternt 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bevilgning KD (inntektsført) Merinntekter BFV (stipulert) 14 821 15 987 18 400 19 000 19 700 20 500 21 300 Sum driftsinntekter BFV Endring i prosent 9,6 % 12,3 % 3,8 % 6,8 % 4,6 % 4,7 % 4,5 % Lønnskostnader og konsulenttjenester 5,4 % 14,4 % 3,6 % 5,0 % Husleie, energi og eksternt renhold 4,3 % 11,8 % 11,6 % 3,2 % 4,4 % 14,9 % 2,0 % Driftskostnader utenom lønn og husleie 94 171 95 852 88 753 98 688 Drift som andel av totalbevilgning 12,5 % 11,3 % 10,1 % 11,9 % 11,7 % 9,7 % Lønn som andel av totalbevilgning 68,8 % 70,0 % 69,8 % 68,7 % 69,0 % 69,2 % 69,5 % Her er det lagt til grunn en studenttallsvekst og følgelig årsverksvekst som stipulert av universitetsdirektøren i US 108/10. (base case) Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

12 Sensitivitetsanalyse – partielle endringer
Tabell 4: Effekt i 2014 av partielle endringer Endring Resultateffekt i 2014 Årlig studenttallsutvikling/studiepoengsproduksjon 1 % høyere 7 667 Årsverksøkning 1 % høyere Lønns- og prisvekst 1 % høyere -4 418 Forskningsproduksjon 5% høyere årlig vekst 3 416 Alle tall i 1000 kr Årsverksendringer gir store utslag Produksjonsøkninger på forskning gir relativt små utslag. Økning i studiepoengsproduksjon må skje uten økninger i bemanning og uten forverret gjennomstrømning (studiekvalitet) for å gi positiv økonomisk effekt. Her er det lagt til grunn en studenttallsvekst og følgelig årsverksvekst som stipulert av fakultetene selv i opptaksrammesak (worst case) Dersom studenttallsveksten blir som følge av opprinnelig forslag til opptaksrammeutvikling (i tråd med opptrappingen fra KD) slår dette ut med 11 mill bedre resultat i 2012 og 20 mill bedre resultat i 2014. Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010

13 Strategiske hovedutfordringer
Statlige bevilgninger til vekst i studenttall (statsbudsjettene 2009 – 2011). Presser fram behov økt bemanning og for betydelige investeringer i infrastruktur. Stor fare for at den bedrede budsjettsituasjonen i 2011 blir midlertidig. Satsing på utdanning på bekostning av forskning. Forskerutdanningene tilføres ikke mer midler (0 stipendiater). Blir mer avhengig av ekstern finansiering på forskning og forskerutdanning. Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring, 2010