Pårørendes forhold til tvangslidelse. Ananke`s weekendsamling på Gol 13 – 16 aug 2009 Erna Moen

Tvangens vesen - 1 Tvangstanker er indre påtrengende, ufrivillige og ubehagelige tanker som forstyrrer vanlige tankeprosesser Tvangstankene skaper; katastrofetanker eller indre katastrofebilder som gir angst, Eller tanker om en påtrengende trang til å gjøre noe for å hindre/endre følelsen av noe ekkelt Angsten for mulige katastrofer eller ekkelhet, skaper sterk trang til å gjøre noe som letter eller fører til at man unngår situasjonene som skaper angst eller ekkelhet.

Ofte utsettes også de pårørende for ulike sider av tvangshandlingene ; Tvangens vesen - 2 Ofte utsettes også de pårørende for ulike sider av tvangshandlingene ; De blir bedt om forsikringer De blir bedt om å gjøre ulike deler av ritualene De gjør en del ting av seg selv, for å hjelpe den som har tvang, av ulike grunner De gjør ting for at tvang skal unngås, eller for å komme gjennom/ ut av noen situasjoner som ellers ville vært låst av tvang i lang tid, og/eller fordi de synes synd på den som sliter med tvang

Tvangens vesen - 3 Pårørende hindres i å leve normalt; de må ta hensyn til tvangens ulike sider i hverdagen de utsettes for sterkt press på å utføre handlinger ut fra tvangerens behov og normer, ikke ut fra egne behov og normer Tvang er ofte tidkrevende og energitappende, også for pårørende! Tvang påvirker ofte familiens sosiale liv i vesentlig og negativ retning. Man blir ofte gradvis isolert av ulike grunner.

Sterke følelser utløses av tvang i ulike relasjoner Følelser som ofte opptrer der tvang kommer til uttrykk i relasjoner er : fortvilelse sorg sinne latter/ humor/ galgenhumor/ latterliggjøring bitterhet sjalusi

Vanlige reaksjoner i forhold som er dominert av tvang er; Avhengighet Avvisning Ulikevektige forhold / Mangel på gjensidighet i forholdet Ektefelle/ søsken/ barn blir ikke sett nok, og lider under det.

Ulike reaksjoner på tvang i familie-relasjoner - fortsatt Den som har tvang tar mye av felles tid og oppmerksomhet i perioder og preger mye av alles hverdag. Det blir frustrerende og skaper ofte konflikter Konflikter og vanskelige følelser preger dermed stor del av tiden og relasjonene, og fortrenger de positive følelsene og felles glede i familien. Støttefunksjoner i familien forvitrer eller blir ensidige

Barns situasjon i familier med tvang hos en forelder Barn får/tar ofte foreldrerolle overfor den foreldren som har tvang, f.eks ved at de: Tar over ansvar Gir foreldren unaturlig mye oppmerksomhet og hjelp Utsetter/avviker egne behov, fordi foreldren ikke kan/vil yte sitt bidrag til å la barnet kan gjøre sine ting/aktiviteter ut fra egne behov og muligheter

Barn situasjon i familier med tvang, fortsatt Barn får f.eks ikke ha venner med hjem De får ikke gå på besøk til andre fordi det kan føre med seg smitte eller lign ut eller hjem Familien har ikke besøk av annen familie eller venner på grunn av tvangens følger. Barna hindres dermed i normal omgang med andre De må / må ikke Ta i / berøre ting hjemme/ute sitte på spesielle steder i huset gjøre ting på bestemte måter osv..osv...osv

Søskens reaksjoner på tvang Søsken opplever i stor grad tilsvarende følelser og reaksjoner som barn av foreldre med tvang De er i noen grad friere enn foreldrene opplever seg, til å la være å involvere seg i tvangen hos søsken, men ofte føler de seg like tvunget til å gjøre det samme som foreldre eller mer De får dårlig samvittighet for å ha det bra, og for å kunne gjøre ting søsken med tvang ikke får til De får for lite oppmerksomhet og kontakt med foreldrene, fordi den syke får det foreldrene orker, osv

Pårørendes behov i forbindelse med behandling Alle voksne pårørende til pasienter som ønskker det, burde få tilbud om jevnlige møter i gruppe, med andre pårørende Målet er å gi de pårørende mer tilgang til den informasjon de selv måtte ønske, og støtte til å forholde seg på andre måter enn før, ut fra hva behandlingen krever av endringer, og hva de selv har behov for å få til av positive endringer for sin egen del, i forhold til tvangen som familien påvirkes av.

Pårørendegruppe , fortsatt Det bør undersøkes nærmere om det er behov for en undergruppering av ulike pårørenderelasjoner f.eks ektefeller, foreldre, barn og søsken som bør tilbys egne grupper, fordi vi vet at de har relativt forskjellige behov og problemer. Ofte føler de seg ikke frie til å snakke åpent om egne ting med ulike familiekonstellasjoner i samme gruppe. Det kan oppstå «konkuranse» om hvem som har det verst eller hvem som har mest behov osv..