Velkommen Folkemøte – skole

I et langsiktig perspektiv for Fauske. Presentasjon Skoleutfordringer. I et langsiktig perspektiv for Fauske. Rådmannen, mai 2012.

Intensjon for avvikling av møte Dette er ikke et politisk møte, men et informasjonsmøte. Overordnet presentasjon av «hvor vi vil». Ingen «ferdig pakke». Presentasjon først, deretter ønskes innspill, forslag og kommentarer.

RÅDMANNENS OPPDRAG FRA KOMMUNESTYRET Angi strategi og utviklingsprosesser for heving av faglige resultater. Angi kvalitetsmål for Fauskeskolen. Anbefale ny skolestruktur – tilpasset fremtidig økonomisk ramme.

RÅDMANNENS OPPDRAG FRA KOMMUNESTYRET (forts.)

Fremdriftsplan - vedtak Fastsatt i prosjektmandatet- noen justeringer etter anmodninger fra KFU og tillitsvalgte. Informasjon i AMU 13.6.2012. Behandling i driftsutvalget 14.6.2012. Behandling i formannskapet 14.6.2012. Behandling i kommunestyret 21.6.2012.

Organisering av prosessen Styringsgruppe. Prosjektgruppe: Rektorer, enhetsleder skole og barnehage FAU Tillitsvalgte Adm. og byggeteknisk kompetanse) Referansegruppe: Folkehelse Personal Vernetjeneste Administrasjonen

Arbeidsfaser for prosjektgruppen Gi en oversikt over sentrale utfordringer en samlet Fauskeskole står i, og som må løses. Datainnsamling og analyse om faktiske forhold (KOSTRA, nasjonale prøver, GSI, SSB, egne data osv.). Utrede ulike alternativer. Anbefaling.

Utviklingstrekk (nasjonale og lokale) Økonomiske rammer. Befolkningsutvikling. Elevtallsutvikling. Elevresultater.

Det er reduksjoner i rammen. Skoleøkonomi Det er reduksjoner i rammen. Færre elever fordelt på samme antall klasser. Styrket eldreomsorg. Nye bygg skal finansieres, og vi ønsker å styrke administrasjon og støttesystemene for kvalitetsutviklingen. Kostnadsvekst større enn inntekstvekst i kommunen.

Nasjonale prøver i lesing, 9 trinn – 2011

Nasjonale prøver i matematikk, 9 trinn – 2011

Meta studier om læring (hattie) Lærer-kompetanser med stor effekt på læring: Formativ evaluering (0,90) Klare standarder for god undervisning (0,88) Handtering av bråk og uro (0,80) Struktur og klasseledelse (0,75) Relasjon (0,72) Mindre enn 0,20: ingen effekt. 0,20 – 0,39: liten effekt. 0,39 – 0,59: middels effekt. Over 0,60: stor effekt

Meta studier om læring (hattie) (forts.) Redusert klassestørrelse (0,21) Individualisert undervisn. (0,19) Nivådifferensiering (0,12) Aldersblanding (0,04) Baseskoler (0,01) Faktorer som påvirker i liten grad. Mindre enn 0,20: ingen effekt. 0,20 – 0,39: liten effekt. 0,39 – 0,59: middels effekt. Over 0,60: stor effekt.

Kvalitetsmål i skolen? Moderne skolebygg for framtiden som gir rom for et dynamisk læringsmiljø og hvor kosthold og aktivitet prioriteres på daglig basis. Sentralisert tilbud til elever med særskilte behov i egnede lokaler som gir ungene det beste tilbudet på skolen med fokus på rendyrking av spisskompetanse blant berørte lærere. Administrativ organisering av skolene som sikrer kapasitet, innsikt og styringsevne. Styrket administrativt støtteapparat for veiledning og kvalitetsutvikling på organisasjons og systemnivå.

Kvalitetsmål i skolen (forts.)? Elevresultater (fag/miljø/trivsel/folkehelse) som ligger over gjennomsnittet i Norge. Gode lærerferdigheter med vekt på skriving, lesing og realfag tuftet på bruk av gode pedagogiske IKT verktøy som skaper begeistring. 7. Sterke og robuste relasjoner mellom foresatte og skolen og hvor barnet settes i sentrum.

Nasjonale Målsetninger for skolebygg Universell utforming Sunt innemiljø Gode lysforhold Folke helse Enøk Trafikk-sikkerhet Ute arealer Enøk: energi og driftsøkonomisering NB: si noe om Amfi/kantine muligheter.

Nasjonale Målsetninger for skolebygg (forts) Lærings arealer Gruppe rom Fleksible Felles areal Elev kantine Elev garderobe Amfi

Skolebygg (teknisk stand) i forhold til målsetning Vestmyra Hauan Finneid Sulitjelma Erikstad Valnesfjord Kosmo

Nye og moderne skolebygg. Framtidsrettede IKT verktøy. Strategier? Nye og moderne skolebygg. Framtidsrettede IKT verktøy. Kompetanseløft blant lærere. Forsterket støtteapparat for skolen. Redusere skolens driftskostnader for å re-investere i moderne bygg.

Langsiktig perspektiv? Sulitjelma 60 elever. Valnesfjord 200 elever. Sentrum 840 elever

Alternative løsninger Forslag 1 – sentrum (utredet) Erikstad 1-4 (en klasse pr. trinn) Finneid 1-4 (to klasser pr. trinn) Vestmyra 1-4 Vestmyra 5-10 (en/fire klasser pr. trinn)

Alternative løsninger Forslag 2 – sentrum (utredet) Erikstad 1-7 (en klasse pr. trinn) Finneid 1-7 Vestmyra 1-7 (to klasser pr. trinn) Vestmyra 8-10 (tre/fire klasser pr. trinn)

Alternative løsninger Forslag 3 - sentrum (utredet) Erikstad 1-7 (en klasse pr. trinn) Finneid 1-4 (to klasser pr. trinn) Vestmyra 1-10 (tre/fire klasser pr. trinn)

Alternative løsninger Forslag 4 - sentrum (utredet) Vestmyra 1-10 840 elever 1-4 5-7 8-10

Alternative løsninger Forslag 5 - sentrum Vi beholder dagens løsning i sentrum.

Oppsummering Ca. 100 elever mindre om få år. Tydelige kvalitetsmål bør formuleres. Ulike alternativer må sikre reduserte driftskostnader for å kunne re-investere for å innfri kvalitetsmål. Store investeringer i skolebygg, kompetanse og organisasjonsutvikling.