Overordnet byplangrep

Tre mulige byplangrep ”

Planstrategi med planprogram Oslotrender 2011

Elementer i byutviklingen – avhengighet av ny omfattende transportinfrastruktur Angitte boligpotensial er grove anslag pr. 2012. Elementene er delvis overlappende

Strategisk kart 2030 FORELØPIG

Rammer for kommuneplanens framdrift aug/sept 2011: planstrategi og planprogram til offentlig ettersyn 1. november høringsfrist planstrategi og planprogram april 2012: førsteutkast planforslag september 2012: planforslag oversendes byrådet nov/des 2012: planforslag til offentlig ettersyn april 2013: justert planforslag etter offentlig ettersyn

Kommunedelplaner

Kommunedelplaner - KDP 1/9 Skøyen (vedtatt 08.06.1994) - KDP 2 Oslos sentrale sjøside (vedtatt 10.05.1988) - KDP 3 Nydalen (vedtatt 12.09.1990) - KDP 4 Akerselva Miljøpark (vedtatt 28.11.1990) - KDP 5 Fjordbruksplan for Oslo (vedtatt 19.06.1991) - KDP 6 Oslo kommunes del av Oslomarka (vedtatt 05.06.1991) - KDP 7 Næringskorridoe Oslo syd (vedtatt 26.05.1993) - KDP 8 Grøntplan for Oslo (vedtatt 15.12.1993) - KDP 10 Lokalisering av gravplassarealer (vedtatt 02.11.1994) - KDP 11 Groruddalens sentrale deler (vedtatt 11.06.1997) - KDP 12 Lofsrud - Mortensrud (vedtatt 17.06.1998) - KDP 13 Indre Oslo – Infrastruktur, Bystruktur, Bymiljø (vedtatt 02.12.1998) - KDP 14 Lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (vedtatt 27.11.02) - KDP 15 Økernområdet (vedtatt 26.05.2004) - KDP 16 Nytt dobbeltspor Oslo – Ski (vedtatt 03.11.2004) - KDP 17 Torg og møteplasser (vedtatt 22.04.2009)

Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner – forutsigbar planlegging Målsetting: En bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling En juridisk bindende og tematisk kommunedelplan vedtatt i november 2002 og som fylkesdelplan i april 2003 En strategi for kjøpesentre over 4000 m2: bestemmelser om lokalisering etter gitte kriterier retningslinjer med utredningskrav dimensjonering/ beregning av senterets størrelse to typer varehandel - plasskrevende og alle andre Viktige målsettinger: redusere transportbehovet styrke eksisterende (og nye) byer/ bysentre

Byggeområde for lokalisering av kjøpesentre Kartet viser områder i Oslo der etablering av kjøpesentre over 4000 m2 kan vurderes; enten som videreutvikling av eksisterende handelssentre i ytre by og sentrum/indre by, som nyetablerte sentre iht Kommuneplanens arealbruksstrategi eller som nyetablerte kjøpesentre etter nærmere angitte kriterier.

Kommunedelplan for torg og møteplasser Planen består av: plankart i fire deler planrapport med bestemmelser og retningslinjer

Økt forståelse for betydningen av det offentlige rom som sosial møteplass nye urbane trender – man møtes oftere ute økt kulturelt og etnisk mangfold – det offentlige uterom er viktigste arena hvor alle møtes økt fortetting – økt konkurranse om byens åpne rom

Kommunedelplan for den blågrønne strukturen

Planens mål og strategier byøkologi landskap rekreasjon 5 strategier Strategi 1: Sikre et sammenhengende grønt nettverk Strategi 2: Sikre god dekning av grøntområder Strategi 3: Tilrettelegge for et variert tilbud av grøntområder Strategi 4: Videreutvikle den blågrønne strukturen Strategi 5: Utnytte grønnstrukturen for å oppnå bedre lokalklima, luftkvalitet og vannbalanse 14

Forslag til gjenåpning Kommunedelplan for Alna miljøpark Hovedstruktur Forslag til gjenåpning

Kommunedelplan for byutvikling og bevaring

Områdereguleringer Nytt i pbl fra 2009: PBE jobber med 5 områdereguleringer: Filipstad For klimaeffektiv byutvikling på Furuset Ekebergsletta/ by- og idrettspark Gjersrud – Stensrud Huk aveny – bygningsbevaring i landskapet/ villastruktur – ikke enkeltbygninger

Forslag til områderegulering for Filipstad Filipstad i fremtiden: sentrumsutvidelse og boligbydel Varierte og innholdsrike byrom gjør Filipstad innbydende for fastboende og besøkende. Filipstad er en klimanøytral og mangfoldig bydel med mange attraktive boliger og arbeidsplasser.

- en del av planforslaget Kvalitetsprogram - en del av planforslaget Kvalitetsprogrammet er utarbeidet for å sikre en høy miljømessig og estetisk kvalitet på Filipstad Tema: Arealeffektivitet Transport By- og gaterom Kunst i offentlig rom Bebyggelse og bokvalitet Energi Blågrønn struktur Materialbruk Avfall og massehåndtering Veilende plan for offentlige rom Funksjoner og størrelser Materialer og vegetasjon

Områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset 2000 PAPYRUSBYGGET?

VINNER IDEKONKURRANSEN: Furuset - en by i emning a-lab AS, ARCHITECTOPIA, COWI AS ILL.: a-lab AS, ARCHITECTOPIA, COWI AS

Styrke den blågrønne strukturen. MÅL PLANPROGRAM Utvikle Furuset til et forbildeområde innen miljøvennlig og klimaeffektiv byutvikling. Legge grunnlag for markant redusert klimagassutslipp i fremtiden. Fra senter til sentrum – skape og utvikle Furusets offentlige rom og møteplasser. Styrke den blågrønne strukturen. Etablere et robust trafikksystem med fokus på de myke trafikantene og kollektivtransport. Forsterke knutepunktet gjennom boligfortetting – større boligvariasjon og arbeidsplassutvikling. Videreutvikle den offentlige infrastrukturen. 22

Mål for planprogrammet for Furuset Utvikle Furuset til et forbildeområde innen miljøvennlig og klimaeffektiv byutvikling. Legge grunnlag for markant redusert klimagassutslipp i fremtiden. Fra senter til sentrum – skape og utvikle Furusets offentlige rom og møteplasser. Styrke den blågrønne strukturen. Etablere et robust trafikksystem med fokus på de myke trafikantene og kollektivtransport. Forsterke knutepunktet gjennom boligfortetting – større boligvariasjon og arbeidsplassutvikling. Videreutvikle den offentlige infrastrukturen.

Områderegulering Ekebergsletta by- og idrettspark

Områderegulering for Gjersrud - Stensrud

Sentrale problemstillinger Terskelverdi for etablering av infrastruktur – hva er bærekraftig tetthet Varierte boligtyper og variert befolkningssammensetning Robuste gjennomføringsstrategier

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!