Styring av byutviklingen

Presentasjon om: "Styring av byutviklingen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Styring av byutviklingen
Gro Sandkjær Hanssen, Norsk institutt for by- og regionforskning

2 «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», (NFR), samarbeidsprosjekt mellom NMBU, NIBR, NTNU

3 Hva må til for at kompakt byutvikling gir bærekraftige byer?
Hvordan sikre at kompakt byutvikling ivaretar ALLE bærekraftdimensjonene – også miljømessig og sosial bærekraft? Kvalitativt gode bomiljøer Inkluderende bymiljøer for alle – unge som gamle (feks torg og møteplasser) Blågrønne byer (blågrønn struktur, biologisk mangfold, karbonfrie) Robuste (for klimaendringer og økt naturfare) Aktiviserende og helsefremmende hverdagsomgivelser (folkehelse) Det boken har sett på er:

4 «create a good society through ‘economics as if people and nature matter’? (Stillwell 2000:11)
At folkehelsearbeidet til kommunen må inn i overordnede planer – for å ha et systematisk folkehelsearbeid – er selvsagt. Vanskeligere har det vist seg å oversette slike mål til arealpolitikk.

5 Dagens samfunns- og arealplanlegging bygger på
Dagens samfunns- og arealplanlegging bygger på en hybriditet av styringslogikker Hierarkisk styringslogikk Kommuner som viktigste myndighet, planer som styringsinstrument Folkevalgte vedtar rammer for utvikling – og er endelig vedtaksmyndighet i reguleringsplaner Markedsorientert gjennomføringsmodell PBL 1985 åpnet for innsending av private planer Utbyggerinitiert utvikling: Flertallet av reguleringsplaner er innsendte planer Nettverks- og forhandlingslogikk Arealplanleggingen preges av forhandlinger mellom kommune og utbygger Styringslogikkene kan spille sammen, men også mot hverandre Hva er betingelsene for samspill? Hvilken rolle må kommunen innta? Siden vi opphevet planmonopolet i 1985, og åpnet for private planer (innsendte planer) – har vi fått en reguleringsplanlegging som i større grad enn i våre naboland betegnes som utbyggerstyrt (hvertfall initiert) og fremforhandlet. Markedet er en viktig driver og gjennomfører, - hvordan spiller planinstrumentene sammen med markedslogikken? Hvilken rolle må kommunen innta da?

6 Generelt, hvilke hensyn og interesser settes oftest
Generelt, hvilke hensyn og interesser settes oftest opp mot hverandre i fortettingsprosesser? Figur 3. Prosentandel som oppgir følgende konflikter på spørsmålet: «Generelt, hvilke hensyn og interesser settes oftest opp mot hverandre i fortettingsprosesser?» (åpne svar som er etterkategorisert). (N=166/151/145/97)

7 Generelt, hvilke hensyn mener du får oftest gjennomslag i
Generelt, hvilke hensyn mener du får oftest gjennomslag i fortettingsprosesser i kommunen?

8 Hva må til for at kompakt byutvikling gir bærekraftige byer?
Krever evne og vilje til sterk politisk styring, samt god kommunal forhandlingsevne

9 a) Krever vilje og evne til tydeligere strategisk politisk styring, og aktiv bruk av planinstrumenter Hva innebærer så politisk styring? For det første å GI EN RETNING FOR UTVIKLINGEN. Krever vilje og evne til tydeligere strategisk politisk styring, og aktiv bruk av planinstrumenter. Som eksempelet her – enkelt formidlet gjennom en avisillustrasjon – at man i Oslos nye kommuneplan har tatt et strategisk valg med hvor man ønsker fremtidig utvikling – rundt banegående kollektivknutepunkt, hvor man vil tillate høyere utnyttelse. Oslo er den by i Norge som regnes som å være mest konsekvent i sin fortettingspolitikk. En studie i viser at 99 prosent av all utbygging i den perioden var innenfor eksisterende tettstedsgrenser.

10 b) Krever at politikerne holder seg til egne overordnede planer, for å sikre sammenheng mellom overordnet og detaljert planlegging «Transformasjon fra mindre tette omgivelsestyper ..til andre og tettere omgivelsestyper krever tydelig langsiktig og strategisk arbeid på flere nivåer over tid. Dette er krevende. Om man ikke får til det, vil ofte fortettingen føre til tiltetting og nedbygging av kvaliteter ved den eksisterende omgivelsestypen (Planansvarlig) «Administrasjonens fokus på gode uteoppholdsarealer, grønne arealer og byggehøyde kan skape konflikt med utbyggere som da henvender seg direkte til politikerne. Politisk evne til å følge opp langsiktige planer er viktig for å få til gode prosesser hvor grunnlaget for en balansert utvikling kan legges. (Planansvarlig) MEN – det krever også at politikerne faktisk holder seg til de strategiske valgene som er gjort, og holder seg til egne overordnede planer – og ikke gir dispensasjon. For å sikre sammenheng mellom overordnet og detaljert planlegging. Som et par kommunale plansjefer utrykker:

11 c) Krever konkretisering av politiske mål til juridisk bindende planbestemmelser
I tillegg innebærer god politisk styring av kompakt byutvikling at politikerne klarer å konkretisere sine politiske mål til konkrete krav – for eksempel som juridisk bindende planbestemmelser. For eksempel om fellesområder, uterom, lekeplasser etc. Dette er SVÆRT VIKTIG om man skal klare å sikre både den grønne dimensjonen og den sosiale dimensjonen i byutvikling. På et område er Oslo forbilledlig her, og det er i Kommunedelplanen for torg og møteplasser – som er studert i denne boken. En viktig bestemmelse fastlegger at torg og møteplass skal være minst 1000 kvm og gi rom for mer enn én aktivitet som kan foregå samtidig. En annen bestemmelse sier at innenfor ”andre områder med behov for torg og møteplass” bør det med bruksareal over m2 sikres minst ett torg/en møteplass med et areal på minst 5 prosent av bruksarealet (jf. retningslinje 5.1b). Her et eksempel fra Nydalen, som er studert av Vilde Selvig. Her sikres det et nytt torg i den nye utbyggingen på plantasjetomten. MEN UTFORMINGEN ER OFTE OPP TIL UTBYGGER –SOM IKKE NØDVENDIGVIS ØNSKER Å LEGGE SÅ MYE KVALITET I DETTE. Og her finnes det ingen medvirkningskrav – så den middels store kommunen som bor i borettslaget her oppe, men ca 1000 innbyggere – med stort behov for grøntområder – er ikke nødvendigvis sikret å kunne si sin mening – som kan påvirke kvaliteten i utformingen på det torget hvor de skal myldre.

12 ..men kreves det samtidig en fleksibilitet som ikke alltid finnes innenfor PBLs rammer?
Siden kommunen er i en forhandlingssituasjon? VPOR’ene oppleves som gunstige rammer for forhandlinger, de er fleksible.

13 d) Krever det også økt politisk styring av utformingen?
Stadig flere privat eide, privat utviklede og privat driftede offentlige rom – hvordan sikre at de er tilgjengelige og inkluderende for alle ? Sterkere politiske føringer nødvendig Så spørsmålet er da om det nå er behov for økt politisk styring av utformingen. (Dagbladet 10.8)

14 Takk for meg! gro.hanssen@nibr.no