Presentasjon Hammerfest 04.10.2010 Samisk skolehistorie Presentasjon Hammerfest 04.10.2010

Hvorfor fortelle samisk skolehistorie? Skolen var i over hundre år myndighetenes hovedredskap til å utrydde samisk språk og kultur Det er ennå ikke dokumentert hvor mye dette har skada det samiske samfunnet og enkeltpersoner. Statene har brukt svært mye penger på assimileringsarbeid, men de vil ikke betale erstatning Lignende forhold over hele verden Samene har kommet lengre enn mange andre urfolk i å få skole bygd på eget språk og kultur

Kilder til samisk skolehistorie Bøker, tidsskrifter og aviser Offentlige og private arkiv Tidligere elever, lærere og foreldre forteller Foto Lydband og filmopptak

Samisk skole eller “Norsk Standard”? Norsk og samisk skolehistorie Gjennom alle tider Alle skoleslag Skolelover, forskrifter og bestemmelser Politisk strid om skolen Mangler: - Hva har elever og lærere opplevd? - Er praksis = teori?

Samisk skolehistorie - 1 (2005) Artikler om fornorsking, kirka og tapt skolegang Elever, lærere, internatansatte og foreldre forteller Gjennom hele det samiske området i Norge: Tana, Kautokeino, Karasjok, Alta, Måsøy, Kvænangen, Kåfjord, Skånland og Hattfjelldal Mest om grunnskolen

Samisk skolehistorie 2 (2007) Reindriftsskolen og samiske videregående skoler Grunnskolefortellinger fra Tana, Sør-Varanger, Karasjok, Nordkapp, Loppa, Nordreisa, Kåfjord og Tysfjord Fra Samisk utdanningsråd, skoledirektør og departement

Samisk skolehistorie 3 (2009) Barnehager: Nesseby, Tana, Karasjok, Tromsø, Skånland, Tysfjord, Snåsa og Oslo Grunnskolen: Máze, Lebesby, Kvalsund, Hasvik, Lavangen Om situasjonen for samisk og norsk språk i skolen

Samisk skolehistorie 4 (2010) Dokumenter for og mot fornorsking, 1750-1935 Grunnskolen: Tana, Nesseby, Hammerfest, Måsøy, Beiarn, Gildeskål, Engerdal Spesialundervisning (Bl.a. blinde og døve elever)

Samisk skolehistorie 5 (2011?) Læreplaner Mer om videregående skoler: Karasjok, Kirkenes, Alta, Troms, lule- og sørsamisk) og grunnskolen (bl.a. Gamvik, Porsanger, Kautokeino, Troms, Ofoten) Historiske dokumenter 1935-65 Krig og gjenreising

Samisk skolehistorie 6 (2012?) Høgskole, universitet Grunnskole (bl.a. Karasjok, Alta, lulesamisk) Historiske dokumenter 1965-2000 Språksenter Folkehøgskole Fjernundervisning Lærerorganisasjoner

Publiseringsmåter Bøker (6 i Norge + andre land) Internett - http://skuvla.info Avisartikler - Min Áigi / Ávvir, Ságat Forelesninger på skoler Film?

Videre planer og ideer Sverige, Finland og Russland Oversetting til andre språk Lærebokhistorie Arkiv, museum, digitalisering Forsking

Første opplæring på samisk De første skolene for samer var i Sverige på 1600-tallet Fra 1716 misjon – Thomas v. Westen – misjonærer og lærere underviste på samisk Fra da har det vært strid om undervisningsspråket. I noen perioder skulle skolen være på samisk og det blei laga samiskspråklige lærebøker 1826 – første lærerskole i Norge – samisk som fag

Fornorsking – eksempel fra Kvænangen

Internattida Omkring 1900 bestemte staten å bygge internater rundt i Finnmark Første statsinternat Sør-Varanger og Guovdageaidnu 21 statsinternat og 28 kommunale internat i Finnmark 1940 Norskspråklig og norskkulturelt miljø

Motstand De fleste i det norske samfunnet støtta fornorskingspolitikken, men ikke alle Blant dem som protesterte var: Noen prester, norske lærere, samemisjonen Noen få norske politikere Samiske lærere(Anders Larsen, Isak Saba, Henrik Kvandahl) Samiske foreldre Samiske aviser og foreninger

Tidene skifter 1948: Samordningsutvalget for skoleverket: Politikken overfor samene har vært feil 1951: Tospråklig ABC (fortsatt bare hjelpespråk) 1959 skolelov: Prinsipiell åpning: Samisk kan være undervisningsspråk 1967: Samisk begynneropplæring 1972: Samisk som 2. språk 1985: Samisk undervisningsspråk i hele grunnskolen

Samisk skole? 1976: Samisk utdanningsråd 1987, 1997, 2006: Samiske læreplaner 1989: Samisk høgskole 2000: Samisk opplæring under Sametinget 2005: 2000 elever leste samisk i Norge. 2010: Tallet på elever som leser samisk går kraftig nedover. Hvorfor?

Resultat av fornorskinga Samiskspråklige over 40-50 år kan ikke skrive morsmålet sitt Nesten alle samiske foreldre i sør- og lulesamiske områder, Troms og kyst-Finnmark snakka norsk til sine barn Nå kan omtrent 75% av samene ikke samisk Omlag 50% av dem som kan samisk kan et annet språk bedre Mange vil ikke lenger være samer

Komagtupper i Hammerfests skolehistorie 1727 Sognepresten: „HAMMERFÆST paa QVALØEN Et ældgammelt Væhr, i gamle tiider beboet af Finner” 1745 skolemesteren underviste norske og samiske elever hver for seg – på hvert sitt språk. 1780: en omgangsskolelærer for norske, to for samiske barn. 1872: Skolehus på Langstrand. Søker måtte være duelig seminarist og kyndig i samisk.

Sørøysundlærere søker Finnefondet Eilert Olsen var lærer i kretsene Fella, Gåshopen og Skreifjord, med bare „lappiske børn”. 1914:„Enkelte hjem viser dessuten en seig vedhængen i det lappiske sprog og fører som en slags kamp for dette.» 1907 Karl Leiros, Vinna skole: - Barna snakker samisk, men vil gjerne lære norsk. Mange kler seg om fra samiske til norske klær.

Statsinternat og kommunale internat I Sørøysund to statsinternat, Kårhamn, 1916 og Fjordtun 1928. Kommunale internat i Langstrand, Sandøybotn og Mefjord. Internata var et norsk miljø og betydde mye for at mange skifta språk. Internatdrift i Sørøysund helt til 1985.

Det samiske blir borte Samekofta blei sjeldnere og var knapt i bruk etter krigen. Siste samisktalende elever i Hammerfest: 1940-tallet. Det samiske en hemmelighet som ikke skulle snakkes om. Først sist på 1970-tallet ny interesse for samisk.

Noe å tenke over Hvorfor har så mange samer skifta språk, kultur og identitet? Er det mulig og ønskelig å skifte tilbake? Hva må gjøres for å styrke det samiske igjen?