Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Potensial for energieffektivisering i bygg (jf. KRDs arbeidsgruppe på energieffektivisering): 10 TWh innen 2020? 40 TWh innen 2040? Mange initiativer eksisterer for å bidra til flere energi- og miljøvennlige bygninger Lavenergiprogrammet Fremtidens byer Klimakur Zero Emission Buildings (FoU program i regi av NTNU og SINTEF Byggforsk) Norsk standard for passiv- og lavenergistandard for boligbygg (NS 3700) lavenergistandard for næringsbygg? + + Foto: Joachim Seehusen. www.tu.no 1

§ 14-3 Energitiltak Transmisjonsvarmetap: Andel vindus- og dørareal < 20 % av oppvarmet BRA U-verdi yttervegg < 0,18 W/(m2K) – 25 cm isolasjon U-verdi tak < 0,13 W/(m2K) – 30-35 cm isolasjon U-verdi gulv < 0,15 W/(m2K) – 25-30 cm isolasjon U-verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme < 1,2 W/(m2K) Normalisert kuldebroverdi (m2 angis i oppvarmet BRA) Småhus < 0,03 W/(m2K) Øvrige bygninger < 0,06 W/(m2K) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell Småhus < 2,5 luftvekslinger pr. time Øvrige bygninger < 1,5 luftveklinger pr. time Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg Boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensing/smitte > 70 % Øvrige bygninger og arealer > 80 % Øvrige tiltak: Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP) Boligbygning < 2,5 kW/(m3/s) Øvrige bygninger < 2,0 kW/(m3/s) Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling 2

§ 14-4 Energirammer (kWh/m2 oppvarmet BRA per år) Småhus: 120 + 1600 kvm oppvarmet BRA Boligblokk: 115 Barnehage: 140 Kontorbygning: 150 Skolebygning: 120 Universitet / høyskole: 160 Sykehus: 325 (335) Sykehjem: 215 (250) Hotell: 220 Idrettsbygning: 170 Forretningsbygning: 210 Kulturbygning: 165 Lett industri / verksteder: 175 (190) Kravene i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensing / smitte.

§ 14-5 Minstekrav Følgende minstekrav skal oppfylles: U-verdi yttervegg < 0,22 W/(m2K) U-verdi tak < 0,18 W/(m2K) U-verdi gulv < 0,18 W/(m2K) U-verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme < 1,6 W/(m2K) Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell < 3,0 luftvekslinger pr. time Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus: U-verdi for glass/vindu/dør inkl. karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA < 0,24 Total solfaktor for glass/vindu (gt) < 0,15 på solbelastet fasade (med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov) 4

REGNEEKSEMPLER: 1,2 0,20 0,24 1,6 0,15 0,8 0,30 U-verdi Prosentandel glass/vindu/dør av oppvarmet BRA Faktor 1,2 0,20 0,24 1,6 0,15 0,8 0,30

§ 14-6 Bygninger med laftede yttervegger Helårsbolig Fritidsbolig < 150 m2 U-verdi yttervegg 8 tommer 6 tommer U-verdi tak 0,13 W/ m2 K 0,18 W/ m2 K U-verdi gulv på grunn 0,15 W/ m2 K 0,18 W/ m2 K U-verdi vindu/dør 1,4 W/ m2 K 1,6 W/ m2 K 6

Hvorfor egne krav til energiforsyning? Energifleksibilitet hos forbruker (mulighet til å bruke ulik energiforsyning avhengig av variasjon i energiprisene) Redusere utslipp av klimagasser (uheldig med mange små punktutslipp av CO2) Norge er en del av et større kraftmarked (der elektrisitet produseres med fossile brensler) Differensiert energiproduksjon og –forsyning (mulighet til å utnytte flere energiressurser i Norge - ikke bare elektrisk kraft) Knapphet på elektrisitet (for eksempel i Midt-Norge, Bergensområdet osv.) Frigjøre elektrisitet til el.spesifikke formål (industri, samferdsel i byområder osv) 7

§ 14-7 Energiforsyning Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast For bygning over 500 m2 skal minimum 60 % av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/eller fossilt brensel hos sluttbruker. For bygning inntil 500 m2 skal minimum 40 % av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/eller fossilt brensel hos sluttbruker. Det gjelder unntak fra kravene i nr. 2 og nr. 3 dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravene. For boligbygg gjelder også unntak dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15000 kWh/år eller dersom kravet fører til merkostnader over boligbyggets livsløp. Dersom unntaksregelen i nr. 5 benyttes skal boligen som et minimum ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel (med unntak av boenhet under 50 m2 eller bolig som tilfredsstiller passivstandard etter NS 3700). 8

Ulike løsninger i kombinasjon Handlingsrommet er stort! Solfanger Fjernvarme og nærvarme Biokjel Alle typer varmepumper Pelletskamin Vedovn Biogass (for eksempel fra avløp og gjødsel) Ulike løsninger i kombinasjon 9

§ 14-8 Fjernvarme Plan- og bygningsloven § 27-5: Hvis er byggverk oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget. Kommunene kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Byggteknisk forskrift (TEK 10) § 14-8: Der hvor det er fastsatt tilknytningsplikt skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann

Når er noe ”miljømessig bedre”? Veiledning til TEK 10 § 14-8: Kommunene har ingen plikt til å gjøre unntak fra tilknytningsplikten og vurderer søknadene om unntak på selvstendig grunnlag. Det er ingen fasit på hva som er en ”miljømessig bedre” løsning enn tilknytning. Eksempler på tilfeller der unntaksregelen kan være aktuell er: Der bygningene dekker hele varmebehovet ved varmepumper, egne bioenergianlegg, solvarmere eller kombinasjoner av slike fornybare løsninger. Der bygningene har et ubetydelig varmebehov (men det vil likevel kunne være aktuelt at varmtvannsbehovet dekkes av fjernvarme). Det kan legges vekt på energiløsningenes økonomiske betydning over byggets livsløp. Det kan også foretas en vurdering av hvilken betydning tilknytning til den aktuelle bygningen kan ha for fjernvarmesystemets utnyttelsesgrad og lønnsomhet. 11

Hva kan vi forvente i fremtiden? EU direktiv 2010/31/EU: ”Nesten nullenergi” standard i 2020 KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering: Forskriftskrav til nybygg: Passivstandard i 2015 Forskriftskrav eksisterende bygg: Lavenergistandard i 2015 Passivstandard i 2020 12