Nasjonalt og internasjonalt samarbeid om forskerutdanning Forskerskole basert på Dobbelkompetanseprosjekt? Prorektor Rune Nilsen – prodekan Gerd Kvale

Sentrale premisser Evalueringen av norsk forskerutdanning –”Norge bør utvikle forskerskoler i tilknytning til de beste fagmiljøene. Slike forskerskoler kan sette en standard for andre miljøer med hensyn til å drive doktorgradsstudentene igjennom med godt resultat i løpet av normert tid” St.meld. 35 Kvalitetsreformen –”Departementet mener at evalueringspanelets forslag om forskerskoler tilknyttet store og stimulerende forskningsmiljøer på internasjonalt nivå er godt og vil arbeide videre for dette i samarbeid med UHR og NFR.”

Målet med forskerskoler (1) Å skape et bedre organisatorisk, administrativt og faglig grunnlag for økt kvalitet og høyere effektivitet i forskerutdanningen Å gi forskerutdanningen merverdi gjennom samling av personer og miljøer rundt klart faglig avgrensede temaer eller en disipliner Å tilby regelmessig undervisning, tett oppfølging og veiledning Å sikre en klar internasjonal forankring

Mål (2) Å skape et skape et inspirerende og faglig stimulerende miljø som doktorgradsstudentene kan bli del av – et miljø som omfatter høyt kvalifisert seniorpersonale, postdoktorer og flere doktorgradsstudenter Å skape inspirasjon og ideer for andre forskningsmiljøer og forskerutdanningsopplegg bl.a. gjennom ”best practice” Å bidra til en styrking av forskerutdannelsen, ikke bare for de miljøer som er direkte involvert i en forskerskole, men gjennom synergi for de øvrige psykologimiljøene

Mål (3) Bedret ressursutnyttelse ved at større forskergrupper på høyt nivå vil kunne disponere større ressurser i form av vitenskapelig personale (inkl. dr.grads-stipend og postdoc.-stipend) og støttepersonell enn mindre grupper. Med god forskningsorganisering og ledelse vil slike grupper utnytte vitenskapelig utstyr, støttepersonale, annen infrastruktur mer effektivt enn smågrupper og enkeltpersoner

Hovedtyper av forskerskoler Monolittvarianten: ett eller noen få relativt homogene miljøer som er tunge og dominerende på forskningsfronten og med omfattende internasjonal kontaktflate. Kan organiseres både lokalt og nasjonalt (f.eks. gjennom egne nasjonale forskerutdanningsprogram) Nettverksvarianten: flere, gjerne jevnbyrdige miljøer inngår i et tematisk samarbeid, enten innenfor en institusjon eller med eksterne institusjoner (også internasjonale). Mangler det/de tunge fagmiljøet/-ene som er typisk for monolitten

Kjennetegn på en god forskerskole, 1 Basert på et internasjonalt anerkjent miljø Minimumskrav for å få høy kvalitet i utdanningen og for å kunne tiltrekke seg de beste forskertalentene Tilbyr en utdannelse En forskerskole er ikke bare en administrativ og organisatorisk ramme for doktorgradsstudier, men har et bredt utdanningstilbud Karakterisert ved emnemessig fokusering Skaper faglig identitet og bidrar til å etablere et felles faglig grunnlag for utdanningens innhold og sammensetning

Kjennetegn, 2 Er synlig nasjonalt og internasjonalt Viktig for rekruttering og utveksling av studenter, for deltagelse i forskningssamarbeid, og for studentenes framtidige karriere Har mange forskerstudenter, postdoktorer og seniorforskere Fører til høyt vitenskapelig aktivitetsnivå og til etablering av høye kvalitetskriterier. Spesielt viktig med seniorforskere for å sikre kvalitet på veiledningen Har tilstrekkelige ressurser

Kjennetegn, 3 Dekker et bredt behov for doktorgrads-kandidater Skal fylle behov for slik utdanning og innsikt både i samfunnet og innenfor akademia Tilbyr en god infrastruktrur og et godt sosialt miljø En nødvendig forutsetning for all doktorgradsutdanning

Ressurser Strategiske forskningsmidler –såmidler eller økte rammebevilgninger Refordeling internt –det bibelske prinsipp (den som har mye, skal få mer...) eller det norske demokratiske prinsipp (lite til alle) Eksterne midler –Forskningsråd, Norden, EU ev. slik at ressurser til prosjekter som tematisk grenser til en forskerskole, sluses inn i forskerskolen

Et europeisk perspektiv(1) ” Joint degrees ” –Samarbeid mellom to/flere institusjoner om forskerutdanning. –Kandidatene tar kurs/oppholder seg ved mer enn en institusjon –Samarbeidet forankret på institusjonsnivå –Étt diplom som alle samarbeidende institusjoner signerer –Eksempel: Strathclyde – Glasgow

Dobbelkompetanseprosjektet som forskerskole – eller andre tilnærminger bedre egnet for å: Øke kvalitet og bedre effektivitet i forskerutdanningen Gi merverdi gjennom samling av personer og miljøer rundt klart faglig avgrensede temaer eller en disipliner Tilby regelmessig undervisning, tett oppfølging og veiledning Sikre en klar internasjonal forankring Skape et skape et inspirerende og faglig stimulerende miljø Inspirasjon og ideer for andre forskningsmiljøer og forskerutdanningsopplegg Å bidra til en styrking av forskerutdannelsen, ikke bare for de miljøer som er direkte involvert i en forskerskole, men gjennom synergi for de øvrige psykologimiljøene

Nettverksmodellen (?) Obligatorisk del av opplæringsprogrammet gjennomføres primært lokalt Kandidater i forskerkolen tilbys kurs som er særegne for Dobbelkompetanseprosjektet –Substanskurs? (fordrer rimelig felles fokus) –Kurs med fokus på forsker/klinikerrollen (Dobbelkompetanse) Evidensbasert behandling Fra forskning til klinikk – (omsetting av kunnskap) Bruk av kliniske settinger for forskning Oppbygging av tverrfaglige forskningsnettverk Kurs avholdes ved faste årlige tidspunkt Substanskurs tas innen rammen av doktorgradsprogrammene lokalt

Europeisk perspektiv (2) ” EURON ” –Samarbeid mellom ti universitetet om forskerutdanning innenfor nevrovitenskap –Kandidatene må ta kurs/oppholder seg ved mer enn en institusjon –Samarbeidet forankret på institusjonsnivå –Diplom fra eget universitet pluss eget EURON-diplom (med krav om bl.a. 5 arbeid som førsteforfatter publisert i internasjo- nale publikasjoner med impact-faktor 2,5 3 mnd forsknings-opphold ved annen institusjon, …)

Europeisk perspektiv (3) EURON – eksempel på kurs –Courses provided using Problem Oriented Teaching –Once a year a two/ three EURON Ph.D.-days in which all Ph.D.-students will give a presentation of 15 minutes. –Master classes of 3 days with various themes: Psychopharmacology Stem Cells Stereology Cognition and Neurogenesis Depression Deep Brain Stimulation

Europeisk perspektiv (3) Veiledning –Flere veiledere vanlig –Kurs og opplæring for veiledere –Krav til veiledere Kurs og opplæringsdelen –Mål: Dobbel kompetanse, både vitensakelig kompetanse innenfor et spesialisert felt og en mer ledelsesorientert kompetanse –Det inngår både “specific skills” og “generic skills” i oppæringsdelen

Europeisk perspektiv (4) Kurs og opplæringsdelen (2) –“Training by research, not only for research” (kombinere forskningsdyktighet av høg kvalitet med mer allmenne ferdigheter) –Omfatter kurs som fokuserer på: Løse komplekse problemer Ekstrahere og syntetisere kunnskap Utvikle innovative løsninger og perspektiver Utvikle strategier for å implementere innvendinger og motforestillinger Presentere ny kunnskap oversiktlig og ryddig

Europeisk perspektiv (5) Kurs og opplæringsdelen (3) –Kurs av mer generell relevans, f eks akademisk skriving inngår, også kurs med fokus på sosiale ferdigheter –Opplæringsdelen representerer en unik prosess som også kvalifiserer for ledelsesfunksjoner innenfor de fleste sosio- økonomiske sektorer av en kunnskapsbasert økonomi og et kunnskapsbasert samfunn, ikke bare for arbeid innenfor akademia.