Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bjørkelangen videregående skole
Advertisements

Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
N Y G IV – OKTOBER 2012 Erfaringer med Ny Giv-prosjektet fra Tæruddalen skole.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
IKO – Ny GIV, én gruppe Struktur - pedagogikk
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Velkommen til foreldremøter for Vg1 Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. MESTRING ENGASJEMENTRESPEKT.
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordberg skole Elevsamtalen/ elevmedvirkning Hanna Berntsen Øybø Stephanie Buadu Sebastian Sommerfeldt Hanne Bender Grønstad.
Hvordan hindre frafall i videregående opplæring
Hvordan vi jobber på Bestum skole.
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Overgangsprosjektet NY GIV
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
PROGRAMFAG TIL VALG NOEN SMAKEBITER...
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Utdanningsvalg Gran Ungdomsskole 2008/2009
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Evaluering inntak 2012 Vedleggsskjema «Rett skjema til rett elev» Skjema A: Det var inntaksåret 2012 et ønske om å få riktige søkere til særskilt.
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
VIP Introduksjon til nye kontaktlærere. Undersøkelser viser at Unge ønsker mer kunnskap om psykisk helse og at opplæringen skal foregå på skolen. Elever.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Ta fag fra videregående skole
ÅRSHJUL FOR OVERGANGER
Læring gjennom arbeid, engasjement og trivsel. Dersom skolen skal fungere godt forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene.
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
DLG – Horten vgs 5. September Skoleåret – 2012 KursEndringerAvbruddProsent EndringerAvbruddProsentEndringer Avbrudd Prosent.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE.
TANKENS MAKT DET UMULIGE - MULIG KFL/04
Ledelse og et godt samarbeid med foreldrene
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Lokal arbeidstidsavtale
Det viktige samarbeidet
Lyshovden Oppveksttun!
Velkommen til foreldremøte Ål vidaregåande skole
Drop-In metoden i skolen
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Helse og oppvekstfag Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Slåtthaug ungdomsskole
Førskoledag 15. juni Hordvik skole
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Hvorfor MAKKERSKAP? Hanne Gry og Katinka. Målsettingen for Makkerskap Å skape et inkluderende klasserom der færre elever skal oppleve at de faller utenfor.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
Velkommen til Åmot ungdomsskole
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Aktiv skolestart skoleåret 2017 / 2018
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Overgang for elever med spesielle behov
Velkommen til foreldremøte, 28. februar
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?

Utgangspunkt: 60 elever totalt, hvor av 9 elever er særskilt Særskilte elever er: Elever med behov for omfattende spesialundervisning Diagnose på de elevene som er tatt inn Syv elever har generelle lærevansker Generelle lærevansker = lett psykisk utviklingshemming, To elever har psykiske vansker uten andre lærevansker. Alle elevene har fungert best i liten gruppe Alle elevene skal ha forenklet IOP våren 2007. denne skal være klar før elevene starter på høsten. Ny IOP skrives innen 1 november. Det skal skrives samtykkeerklæring og gjøres enkeltvedtak innen høstferien.

Handlingsplan og struktur 1ste del Innkalle særskilt elevene med rådgiver fra avgiverskole og foresatte for å overføre opplysninger og kartlegge elevens mål og forutsetninger. Fra mottaker skole møter studieleder og eller kontaktlærer og rådgiver. Skrive forenklet IOP. Innholder bla. elevens diagnose, helse, kontaktpersoner som barnevern, ansvarsgruppe osv, tilretteleggingsbehov og målsetting. Rådgiver innkaller og leder møtet.

Start høst 2007 Alle 60 elevene med foresatte skal innkalles pr brev til en elevsamtale med en av lærerne på DH første eller andre skoledag gjelder også særselevene.

Målet er: Å etablere kontakt, trygghet og positive relasjoner mellom eleven, skolen og lærerne før de møter alle de andre elevene. I tillegg etableres kontakt med foresatte. Prøve å hindre etablering av negative grupperinger ved å sette sammen basisgruppene etter at vi har møtt alle elevene og før de møter hverandre. Bevisstgjøre elevene på skoleåret og sin egen påvirkning av læringsmiljø og faglige utfordringer.

Brev som følger innkallingen 1ste skoledag høsten 2007 dette skal vi ha som utgangspunkt i samtalen. Velkommen som elev Ditt navn: …………………………………. For at du som elev skal få best mulig utbytte av dette skoleåret, ønsker vi som lærere å bli kjent med deg. Vi kan legge til rette for et godt skoleår. Vi trenger derfor din hjelp til å svare på disse spørsmålene. Svarene bruker vi når vi skal ha elevsamtaler med dere utover i skoleåret. Hva vet du om skolen/programfaget fra før? Arbeidserfaring Fritidsinteresser Hvorfor søkte du dette utdanningsprogrammet, og hvilke planer har du etter dette skoleåret? Var dette ditt førstevalg; JA / NEI Hvis nei, hva var ditt første valg? Hva liker du best/dårligst ved det å gå på skolen? Hva mener du er en god skole? I fagene skal vi dette skoleåret jobbe med følgende emner: -

Forsetter Hvilke arbeidsmetoder foretrekker du? Hva skal til for at din læring skal bli så god som mulig? Tips til dine lærere: Hva vil du selv bidra med som elev? Er det noe du vil jeg skal vite om deg som elev for at din trivsel i timene skal bli så god som mulig? Dine forventninger til oss lærere Det er ikke bare vi lærere som har forventninger til deg som elev. Skriv hvilke forventninger du har til oss. Vi vil at din skolehverdag skal bli god og at du skal lære mest mulig. På vår første elevsamtale, vil vi snakke sammen om dine forventninger. Ditt navn: ………………………………………… Mine forventninger til lærerne er at de: Hvilke forventninger har du til deg selv dette skoleåret (fravær, punktlighet med hensyn til oppmøte, innleveringer, karakternivå, engasjement osv.)

Når? Dette gjennomføres første og andre skoledag. Deretter settes foreløpige basisgrupper sammen. Vurderes om de beholdes i løpet av de første ukene. Eleven starter felles tredje skoledag.

Forslag til organisering for særselever. Forslag 1 Særselevene kan settes fire og fem, sammen i hver sin basisgruppe for å ha tilhørighet til en av de store gruppene. Basisgruppene = 30 stk I deler av opplæringen vil særselevene (9) settes sammen, for at man bedre skal kunne støtte eleven i deres innhenting av informasjon og tettere veiledning i oppgaveløsinger.

Forslag 2 Særselevene settes i egen gruppe hvor de får tett oppfølging og tradisjonell oppgaveløsing med hjelp til å dokumentere trinn for trinn. Progresjonen i gruppa vil gå saktere enn modell 1. ( eks:VG1 over 2 år) Valg av hva vi velger vil avgjøres etter første møte på vår og andre møte på høsten. Elevens behov og læringsmål og tidsaspekt (VG1 over 2 år) vil være avgjørende.

Hva med de elevene som er tatt inn ordinært, men som trenger hjelp? Vurdere å opprette en gruppe til. Motivasjon: Hjelpe eleven til å føle mestring og til å forhindre frafall. Dette dreier seg om 2 grupper til: De elevene som er søkt inn på særskilt og overført til ordinært inntak. Har eget skjema med informasjon fra avg. skole De elevene som er søkt inn ordinært uten informasjon. (gråsoneelever)

Håper dette blir et fint år! Resultat: Elev eller lærer?