Den andre leseopplæringa Nettverk for skolebibliotek 8. mars 2006 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Lesing – en grunnleggende kompetanse/ferdighet Lesing er en nødvendig forutsetning for å kunne tilegne seg kunnskaper og informasjon fra skrevne tekster. God lesekompetanse er av stor betydning uansett hvilken utdanningsretning eller hvilket yrke man befinner seg i. Skillet mellom såkalt praktisk og teoretisk utdanning og praktiske og teoretiske yrker blir stadig mer utvisket, fordi avansert teknologi etter hvert tar over for manuelt arbeid. Yrker som tidligere stilte små krav til teoretisk kunnskap, krever i stadig økende grad teoribasert kompetanse, Lærebok- og informasjonstekster innen disse fagområdene er like kompliserte som i de tradisjonelt teoretiske fagene. Tekstmengden i samfunnet øker generelt, først og fremst på grunn av Internett. For å kunne tilegne seg og dra nytte av den informasjonen som er relevant og tilgjengelig, er god lesekompetanse viktigere enn noen sinne.

En grunnleggende kompetanse på tvers av fag Kunnskapsløftet: Lesing er en av fem grunnleggende ferdigheter på tvers av fag (lesing, skriving, muntlig, matematikk og digitale ferdigheter) Ikke bare norsklærerens ansvar Det er matematikklæreren som har best tekstkompetanse når det gjelder matematiske tekster Hva med skolebibliotekaren?

Den første leseopplæringa Grunnleggende tekniske ferdigheter – ”å knekke lesekoden” ordavkoding elementær forståelse av enkle tekster

Den andre leseopplæringa Funksjonell lesekompetanse, å kunne bruke skriftspråket til å oppleve, lære og ta seg fram i samfunnet, for eksempel lese og forstå kart, bruksanvisninger, aviser, bøker osv såkalt ”critical literacy” - kunnskap om sjangrer og virkemidler og en bevisst og kritisk holdning til tekstens budskap

Hva påvirker leseprosessen? Ytre faktorer: lesesituasjon (støy og andre fysiske forstyrrelser) tekstens organisering og vanskelighetsgrad

Hva påvirker leseprosessen? Faktorer som er knyttet til leseren selv: avkoding lesehastighet hukommelse forkunnskaper hjernens hukommelsesmønstre (skjema) interesse motivasjon metakognisjon (styring av egen leseprosess) lesestrategier

Lesestrategier - hva er en strategisk person? En strategisk person kan defineres som en person som forholder seg til en oppgave med en bevisst intensjon, og som behersker et bredt repertoar av tiltak som kan settes inn dersom dette er nødvendig for å løse oppgaven. Lesestrategier er planlagte og systematiske handlinger som leseren foretar og som er tilpasset forståelsen av teksten og hensikten med lesingen

Strategiske lesere kan knytte relevante forkunnskaper til det de leser bruke hensiktmessige tankeprosesser danne seg mentale bilder av det de leser stille spørsmål til teksten underveis trekke slutninger oppsummere hele tiden overvåke sin egen forståelse

Mc Laughlin & Allen:Guided comprehension Mc Laughlin & Allen:Guided comprehension. A teaching model for grades 3 – 8 (International Reading Association 2002) En undervisningsmodell beregnet på lesing av alle typer tekster, for ulike formål og på ulike nivåer

Mc Laughlin & Allen: Direkte instruksjon, praktisk anvendelse og refleksjon 1. Det foreligger et læringsmål i form av en lesestrategi som skal læres, og læreren demonstrerer/modellerer bruken av denne nøye, gjerne flere ganger. 2. Elevene prøver ut strategiene på nye tekster og tilegner seg ferdighetene gjennom samarbeid, først to og to eller i små grupper som læreren veileder, deretter hjelper de hverandre med å innarbeide strategirutiner. Læreren er observatør og veileder etter behov. 3. Lærere og elever samarbeider om å vurdere prosessen og reflektere over den. De diskuterer hva de har lært og blir enige om nye mål.

Mc Laughlin & Allen: Sentrale lesestrategier å aktivere forhåndskunnskap, foregripe, lage seg en hensikt med lesingen. å se sammenhenger mellom innholdet og personlige erfaringer, andre tekster og andre situasjoner å visualisere det man leser om å stille spørsmål underveis å være bevisst hva ord og uttrykk betyr og om teksten gir mening å oppsummere – skille mellom viktig og mindre viktig informasjon å vurdere teksten og reflektere over det de har lest

Lesetesting Diagnostiske tester for å avdekke spesifikke lesevansker Testing av selve leseprosessen Komparative kartleggingstester elevenes funksjonelle ferdigheter – lesing som redskap til å forstå og ta i bruk skrevne tekster

Nasjonale leseundersøkelser Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Kartleggingsprøver for for 2. 3. 5. 7. og 9. klassetrinn + videregående opplæring - tilbud til skolene * Disse prøvene fokuserer mest på de svakeste leserne, de som presterer ”under kritisk grense”. De er ikke ment å skille mellom middels og svært gode lesere.

PISA (Programme for International Student Assessment) Måling av 15-åringers kunnskaper og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag.

Definisjon av ”reading literacy” ”Reading literacy is understanding, using and reflecting on written texts, in order to achieve one’s goals, to develop one’s knowledge and potential and to participate in society.” (OECD PISA 1999)

Teksttyper Ikke-sammenhengende tekster kart diagram grafer skjemaer tabeller Sammenhengende tekster argumenterende (debattinnlegg, reklametekster) informerende (faktatekster) fortellende (skjønnlitteratur) forklarende (instrukser, veiledninger)

Oppgavene er delt inn i tre hovedkategorier Finne fram til informasjon i teksten Forstå eller tolke teksten Reflektere over eller vurdere tekstens innhold, språk, eller virkemidler Det er ikke noe hierarki mellom de tre kategoriene, det er både enkle og vanskelige oppgaver innen hver kategori

Norske jenter og gutter Fordeling på nivåer i 2000 og 2003

Hvor ofte er norske 15-åringer i et bibliotek for på låne bøker fordi de har lyst til det?

Hva leser jenter og gutter flere ganger i uka?

Referanser Bjorvand, A-M og Tønnessen E.S. ((2002). Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Universitetsforlaget. Bråten, I. (1994): Skriftspråkets psykologi. Om forholdet mellom lesing og skriving. Høyskoleforlaget. Kjærnsli, M. Lie, S., Olsen R. V., Roe, A. og Turmo, A. (2004): Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003. Universitetsforlaget. Kulbrandstad, L. I. (2001): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Fagbokforlaget. Mc Laughlin, M. & Allen M. B. (2002): Guided comprehension. A teaching model for grades 3 – 8. International Reading Association. Pressley, M. (1998): Reading instruction that works. The Guilford Press. Lesley Mandel Morrow, Linda B. Gambrell, and Michael Pressley, editors (2003): Best Practices in Literacy Instruction International Reading Association. Santa, C. M. og Engen, L. (1996): Lære å lære. Stiftelsen Dysleksiforskning, Bryne. www.pisa.no