1 Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Askøy 11. november 2005 – del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

2 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende ferdigheter i praksis Delta gjennom bruk av sjangrer Noen ideer til undervisning 7. GrF og økt tidsklemme?

3 Kompetansebegrepet – funksjonell kunnskap Kultur for læring Funksjonell kunnskap Literacy-begrepet Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger Hvilke sammenhenger? Hvordan? Tradisjonelt (i naturfag?) Vekt på å forstå Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta?

4 Kompetansemål – faglige vs. grunnleggende ferdigheter Kvalitetsutvalget kap 8: Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder. Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse Uklart? Vi må tenke selv!

5 Grunnleggende ferdigheter (= grunnleggende kompetanser!) å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne uttrykke seg muntlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy … på fagenes premisser

6 Kompetanser og situasjoner OECD-prosjektet DeSeCo Kompetanse er knyttet til situasjoner Integrerer teori og praksis Vanskelig å undervise generelt først, så anvende ”Grunnleggende kompetanser” en internasjonal trend Ref. Knain 2005

7 Læring og bruk av kunnskap Påstander fra sosio-kulturell læringsteori Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger

8 Læringssyn og undervisning Konklusjon Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget?

9 å kunne lese Hva skal elevene bli gode på? … tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster … … hvordan aktuelle fagtekster bør leses. -> Kunne lese faglige tekster/sjangrer Naturfag: forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger? Andre fag har sine sjangre Samt avissjangrer: Notiser, reportasjer og intervju?

10

11

12 Samt lese og vurdere naturfaglige argument i meningsytringer i reportasjer?

13 å kunne uttrykke seg skriftlig Hva skal elevene bli gode på? Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag … -> Kunne uttrykke seg skriftlig i fagets sjangrer Naturfag: Forklaring, rapport og utredning? Andre fag sjangrer?

14 Delta gjennom å argumentere?

15 Kunne skrive forklaringer?

16 å kunne uttrykke seg muntlig Hva skal elevene bli gode på? å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, … …presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, … -> Kunne delta med faglige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker?

17 Kunne delta med forklaringer i samtaler?

18 Kunne delta med vurderinger?

19

20

21 Grunnleggende ”ferdighetsverb” i ny læreplan i naturfag Muntlig Samtale, fortelle, diskutere Skriftlig skrive logg forstå og/eller delta (skrive, muntlig) Fortelle, forklare, beskrive, gjøre rede for Digital danning Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte Lese? Regne? Analysere verb brukt i dine fag!

22 Hva med ”regning” og ”digitale ferdigheter”? ”Regning” som verktøy i faglig kommunikasjon Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv. ”Digitale verktøy” også et verktøy i faglig kommunikasjon Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide digitalt, utvikle digitale multimodale tekster Digital danning: mer enn en ferdighet Bare verktøy? Språk og sjangrer er også verktøy for kommunikasjon

23 å kunne regne Hva skal elevene bli gode på? …kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller, samt selve modellbegrepet? Hvordan tilrettelegge for læring? Kommer aldri alene, men inngår når faglige sjangrer brukes

24 Skalering og propor- sjoner?

25

26

27 Forstå tabeller, størrelser, måltall og enheter?

28 Kunne lese matematiske modeller?

29 å kunne bruke digitale verktøy Hva skal elevene bli gode på? …kunne velge, vurdere og bruke informasjon. …kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. …søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> Kunne bruke IKT i arbeid med faglige sjangrer -> Kunne søke opp faglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk?

30 Kunne vurdere informasjon

31

32 Finnes det evidens for påstanden?

33 Søke i databaser med artikler? For eksempel Medline?

34

35 Min hovedpåstand Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangrer Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen Dette medfører: Vi trenger å bli mer bevisst hva som kjennetegner vårt fags sjangrer Elever må arbeide med flere faglige sjangrer enn før? Men ikke nytt for alle fag, som f.eks. norsk! Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder?

36 Kompetansemål Kompetanse i et fag er mer enn grunnleggende ferdigheter på fagets premisser! Eks forståelse og metodekunnskap Men: Faglig forståelse blir funksjonell når kompetansen kan brukes til å delta i kommunikasjon med andre: Lesing, skriftlig og muntlig kommunikasjon Med regning og IKT som verktøy for tanke og for kommunikasjon

37 Avsluttende kommentarer: 7. GrF og økt tidsklemme?

38 Grunnleggende ferdigheter - som ”tillegg”? Byggestensmodell (kognitivt perspektiv) 1. Introdusere 2. Forstå 3. Anvende til å arbeide med sjangre som inkluderer grunnleggende ferdigheter Praktiseringsmodell (situert læringsperspektiv) 1. Introdusere 2. Lære gjennom å arbeide med sjangre

39 Skrive for å lære vs. lære å skrive En kunstig motsetning? Ref Erik Knain I vitenskapsfagene Uformelle diskusjoner under arbeid med artikler Underveisutkast for felles diskusjon Skrive for å lære å skrive? Sjangrer læres gjennom bruk: lese, muntlig skriving!

40 Lære å lære Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag. Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og er verve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. [s36] En 7. grunnleggende ferdighet? Livslang læring gj. tilgang til sjangrer?

41 3. Oppsummering Fra hovedvekt på å forstå Til å delta i kommunikasjon gjennom bruk av fagets sjangrer ’Bruk’ betyr delta gjennom å lese, samtale, skrive Samt bruke redskaper fra matematikk Og IKT gjennom Kritisk vurdering Nye digitale sangre IKT som artefakt Økt vekt på å lære å lære!

42 Takk for oppmerksomheten! Støtteark på

43 Referanser Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, Side 119 og 124 hhv. Kain, Erik (2005). Definering og valg av kompetanser – DeSeCo. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr.1 Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. I A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur.