Klinisk strålebiologi II -

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Sone 1 (aerob) % av makspuls, lav intensitet
Seksjon for medisinsk fysikk
Klinisk strålebiologi I
Strålebiologi - en introduksjon
Infeksjoner, rus og psykiatri
– målesystemer og apparatur
Helse og sykdomsbegrepet
Det radiografiske bilde
Riktig bruk av medisiner
Hva skjer med pasienten i Tromsø? Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen.
Grunnleggende dosimetri –
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Stråleterapi ved kreft
Kan jeg eller kan jeg ikke?
Toksikologi Toksikologi læren om kjemiske stoffers skadelige virkninger på levende organismer Toksikokinetikk opptak fordeling omsetning utskillelse Økotoksikologi.
Ordinasjonsforslag. effekter av fysisk aktivitet Organisert fysisk aktivitet inngår i mange komplekse behandlingsopplegg. Positive effekter både ved akuttbehandling.
en viktig årsak til sykelighet og død hos en rekke pasienter med
Transfusjon.
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer
Sykdommer i nyrene Thor Andreas Moe Våren 2002.
24. Kreft og kreftutvikling
Valg av parametre Introduksjon/motivasjon Signal støy forhold, SNR
Forebyggende kardiologi – et seminar
Insekticider - toksikologi
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Influensavaksinering Norge henger etter
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Hjerterehabilitering
Helsemessige effekter ved forurensning fra veitrafikk
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
| S Blair et al. JAMA 276: , 1996 Risikofaktorer: Alle dødsårsaker N= menn; 601 dødsfall; risiko justert for andre faktorer; Aerobics Center.
Doseplanlegging I; scatteranalyse og dybdedosefordeling
Design av fraksjoneringsregimer - strålebiologisk rasjonale Dag Rune Olsen, Det Norske Radiumhospital, Universitetet i Oslo.
Institutt for Kreftforskning - Radiumhospitalet,
Stråleterapi ved kreft
Primær ciliær dyskinesi
EMF og helse Spørsmålet om eventuell helserisiko knyttet til eksponering for 50/60 Hz elektromagnetiske felt startet med Wertheimer & Leepers studie i.
Misbruk av AAS Bivirkninger
RISIKOVURDERING AV ARBEIDSMILJØ
Bildediagnostisk utredning
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Akutte leukemier Hvor er vi dag? Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling Blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus.
Kikhoste – kliniske aspekter Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 11. juni 2004.
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Stråleterapi – moderne teknologi i kampen mot kreften
Tumorrettet behandling; behandlingsmodaliteter og bivirkninger Jarle Karlsen Kreftklinikken/NTNU
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
Radioaktiv Jeopardy BegreperStrålingEnheterNytteSkade
Knut A. Hestad, NTNU Psykologisk Institutt. Blodtrykk relatert til demens hos eldre er et komplisert bilde Det reiser spørsmål om demenstype, Alzheimer.
Organdonasjon. Transplantasjon av organer Personer som gir bort et organ kaller vi en giver eller en donor Ved organsvikt kan organer fra et annet menneske.
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
Gerirespirologiatri1 cand. med. Jon Hardie stipendiat institutt for Indremedisin avd. Diakonissehjemmets Sykehus Haraldsplass Universitetet i Bergen.
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Utholdenhetstrenings rolle i preventiv geriatri
Svulster.
Kreft i gastro-intestinal tractus
Akutt og kronisk betennelse Reparasjon
Grunnleggende sykdomslære
Hjertesvikt.
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Klar til å yte førstehjelp Klar til å stabilisere situasjonen
1.
Stråleverntimen Dosestatistikk
Utskrift av presentasjonen:

Klinisk strålebiologi II - - normalvevsrespons

Normalvevs-respons Både Marie Curie og hennes datter, som begge arbeidet med ioniserende stråling døde av leukemi Stråleindusert cancer er en alvorlig bivirkning etter stråleterapi

Normalvevs-respons Sekundærcancer er eksempel på en meget alvorlig senskade. Det er påvist en sammenheng mellom stråledose og induksjon av ny cancer for enkelte typer kreft.

Normalvevs-respons Tidlig behandling av nevus i nedre del av rygg hos en 5 år gammel jente.

Stråleskader 75 år etter bestråling: Normalvevs-respons Stråleskader 75 år etter bestråling: nekrose i hud fibrose osteoradionekrose ødem ... fibrose- dannelse pigmentering

Normalvevs-respons Normalvevsreaksjoner etter stråleterapi deles inn i akutte (tidlige) reaksjoner og kroniske (sene) reaksjoner.

Normalvevs-respons g Mature, functional cells Stem- cells precursor- Radio- sensitive Repopulation Life span g

Normalvevs-respons etter stråleterapi Akutt respons avhenger av: Totaldose Dose pr. uke Genetiske faktorer Annen behandling Bestrålt volum …. Sen respons avhenger av: Totaldose Dose pr. fraksjon Genetiske faktorer Annen behandling Annen sykdom Bestrålt volum Alder …..

Celleproliferasjon Normalvevs-respons Sammenheng mellom latenstid til senskade og celledelings-hastighet I celler med høy proliferasjons-hastighet mani-festerer stråleskaden seg tidligere.

Time after irradiation (days) Restitusjon Normalvevs-respons Restitusjons-prosesser leder til tilheling etter manifestasjon av akutte stråleskader Restitusjonsraten er inverst avhengig av totaldosen. Time after irradiation (days)

Alder Normalvevs-respons Normalvevsrespons for en gitt dose er påvirket av en rekke faktorer, som for eksempel alder. Elder pasienter får i større grad redusert skulderbevegelse etter ca. mammae-bestråling.

Normalvevs-respons Frekvens av senskader øker med økende stråledose Totaldose Normalvevs-respons Frekvens av senskader øker med økende stråledose Manifestasjon av skade inntrer tidligere jo høyere stråledosen er. Økningen i frekvens er større for store stråledose.

Kombinasjonsterapi Normalvevs-respons Multimodalbehandling vil kunne påvirke dose-responssammenhengen for normalvev. Kjemoterapi med virkningsmekanisme som kan sammenlignes med stråling vil gi addativ effekt også m.h.p. seneffekter.

(fatal eller betydelig morbiditet) Totaldose Normalvevs-respons klasse I morbiditet (fatal eller betydelig morbiditet)

klasse II morbiditet (moderat morbiditet) Totaldose Normalvevs-respons klasse II morbiditet (moderat morbiditet)

Volumeffekten Normalvevs-respons Volumeffekten i normalvevs-strålebiologi angir hvordan doseresponskurven påvirkes av bestrålt volum. Dose-responskurven for hud flyttes mot lavere dosenivå ved økt bestrålt areal.

Normalvevs-respons Økende bestrålt volum gir redusert toleranse Volumeffekten Normalvevs-respons Økende bestrålt volum gir redusert toleranse Toleransedose ved et gitt lungevolum er avhengig av hvor i lungen det bestrålte volum befinner seg.

Normalvevs-respons Volumeffekten >65 Gy Volumeffekt i rectum Lu et al. IJROBP 1995

Normalvevs-respons Volumeffekten Mean functional reserve = 0.28 for rectum Volumeffekt i rectum og lever

External beam irradiation Volumeffekten Normalvevs-respons Forusetning for at frekvens for senskade skal avta gjennom en reduksjon i bestrålt normalvev er at Dmiddel betyr mer enn Dmax for utviklingen av senskade; d.v.s. en klar ’volumeffekt’ Prostate Rectum External beam irradiation

Normalvevs-respons Volumeffekten Dale, Olsen & Fosså 1999 Late toxicity in the rectum is dependent on the tissues functional architecture

Volumeffekten Normalvevs-respons FSU - funksjonell subenhet er den enhet som forestår den grunnleggende oppgaven i et organ; for eksempel nefroner i nyrene eller alveoler i lungene. FSU vil være organisert i en vevsarkitektur.

Volumeffekten Normalvevs-respons Dosestatistikk over et organ angies vanligvis som dose-volum-histogrammer, DVH. Kumulative DVH angir den dose eller mer som et gitt volum er tildelt. All romlig informasjon om dosefordeling er borte i denne form for datapresentasjon Rectal volume IMRT conv. dose

Normalvevs-respons NTCP TD distribution Dose TD50%(v) Mean = D50%(v) Volumeffekten Normalvevs-respons Dose NTCP TD50%(v) 50% 100% Mean = D50%(v) SD = m·D50% TD distribution t NTCP=1/2pe (-x2/2)dx - t=D-D(v)/mD(v) D(v)=D  V-n

Normalvevs-respons Erytem Hud Normalvevs-respons Erytem Tørr/våt dermatitt (skade i basalcelle-laget) Ulserasjon Atrofi/ strålefibrose Vaskulær skade (telangiektasi)

Normalvevs-respons Erytem (kraftig) Partiell mukositt Munnhule Normalvevs-respons Erytem (kraftig) Partiell mukositt Konfluent mukositt

Normalvevs-respons Mukosaskade diare/gastritt Ulcus Mukosa-atrofi GI-tractus Normalvevs-respons Mukosaskade diare/gastritt Ulcus Mukosa-atrofi Fibrose i sub-mucosa Nekrose Fistler

Normalvevs-respons Demyelinisering atrofi nekrose i hvit substans CNS Normalvevs-respons Demyelinisering atrofi nekrose i hvit substans Endotel-skade vaskulær skade

Nervevev Normalvevs-respons

Normalvevs-respons Akutt pneumonitt Kronisk pneumonitt Lungefibrose dyspné redusert lungefunksjon ...

Normalvevs-respons Nefritt proteinuri Nefropati proteinuri Nyre Normalvevs-respons Nefritt proteinuri Nefropati (skade i glomeruli-endotel) proteinuri hypertensjon anemi (redusert erytropoetin)

Normalvevs-respons Perikarditt Hjerte Normalvevs-respons Perikarditt Kardiomyopati (knyttet til interstitiell fibrose) Arytmier Klaffefeil ...