Hva skjer med pasienten i Tromsø? Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen.

Presentasjon om: "Hva skjer med pasienten i Tromsø? Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Hva skjer med pasienten i Tromsø?

3 Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen

4  Pasienten er på Rikshospitalet i 2-3 mnd etter transplantasjon, så det går litt tid før vi treffer pasientene i etterkant  Vi har telefonkontakt med pasienten mens de er på Rikshospitalet  Mens de ligger inne og etter at de er flyttet over på pasienthotellet.

5  I noen tilfeller kommer pasienten tilbake før tiden. Da ligger de inne på sengeposten på UNN for oppfølging  Vi er ikke så mye inn i bildet, er mest inne for å repetere informasjonen som pasienten har fått på Rikshospitalet  Enkelte pasienter kommer innom på kontroll hos oss når de er hjemme på perm

6  Hyppige kontroller hos nyrelege  En ganger i uka den første tida  Det er litt avhengig av hvor pasienten bor  Etter hvert går vi over til en gang hver 14 dag og så videre til en gang hver måned

7  Pasienter i Finmark blir som regel fulgt opp av en ambulerende nyrelege.  Men i den første perioden må pasienten reise til Tromsø for kontroll. Men intervalen på kontrollene kan da være litt lengre enn ved resipienter som bor i Troms

8  Blod og urinprøve  Går igjennom medisinliste (tx-boka)  Måling av blodtrykk og vekt  Samtale

9  Kontrollene har samme frekvens som hos nyrelegene  Noen ganger flere konsultasjoner hvis pasienten har behov for det

10  Føring av tx-dagbok  Psykisk reaksjoner i etterkant  Refleksjoner om donor  Repetisjon fra info gitt på Rikshospitalet

11  Måle vekt  Ta urinprøver –stix  Være obs på infeksjonsrisikoen medisinene medfører – smitte av for eksempel influensa fra familie og venner, sår i huden  Føflekker må følges med  God hygiene  Holde småsår rene  Kle seg etter vær og vind  Se etter tegn på avstøtning. For eksempel ødemer, vektøkning, forandringer i drikke/diurese og lignende

12  Registrering av pasienten selv:  Feber  Vektøkning  Redusert diurese  Ømt transplantat  Må kontrolleres hos nyrelege:  Kreatinin-stigning  Hypertensjon  Ømt transplantat

13  Økt risiko for hjerte- og karsykdommer, samt at de bryter ned muskel  Utsatt for å få infeksjoner, spesielt etter store doser, og kreft, spesielt etter langvarig bruk. og beinvev

14  Nefrolog  På Unn  Lokale sykehus  I Finnmark  Lokalt legekontor  I Indre Troms og i Finnmark  Hjemmesykepleien/personalet på instutisjoner  Sykehjem, bofelleskap og lignende  Familie og venner

15