Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser.
Advertisements

MARBORG Brukerorganisasjon for LARiNord Stiftet 1. juni 2004
Tvangsmedisinering - tvungen behandling med legemidler
“UNDER THE KNIFE” Et planleggingssystem for operasjonsavdelingen Fylkessykehuset i Molde Prototype for planlegging, logistikk, og kostnads estimering.
BrukerPlan 10 kommuner i Helse Stavanger-området Kartlegging 2012
AD/HD konferansen mai 2006 Anne Marie Willesen sosionom
Tankesmia Medieanalyse for Helse Nordmøre og Romsdal 19. Februar 2008.
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Utfordringer i spesialisthelsetjenesten
Presentasjon av ”Tvangsprosjektet”
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Innleggelse på tvang – En videreføring av en pilotstudie om beslutningsprosessen før spesialistvedtaket) Raumergården okt 2013 Seksjonsoverlege Tore Buer.
ved Nidaros DPS, rehabiliteringsseksjonen
Det sømløse helsevesenet – Erfaringer fra Trondheim
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
SØRLANDSMODELLEN.
Innslag av rusdiagnoser – ICD F1 Hoved- og bidiagnoser
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
RUS – MER ENN BARE ”ØDELAGTE” NARKOMANE OG GAMLE ALKOHOLIKERE
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Assertive Community Treatment (ACT) Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Mosseregionen, Sykehuset Østfold og Sosial- og Helsedirektoratet.
Østre Toten Høstkonferansen 19. – 20. september 2012 Ordfører Hans Seierstad, Østre Toten kommune - livskvalitet ved Mjøsa.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Sunnmøre 06. feb 2008.
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Møt våren i Geiranger … Ambulante tjenester – samhandling rundt pasienten – roller og modeller – forventninger Voksenpsykiatrisk avdeling Helse Sunnmøre.
Behandlingshjelpemidler - opplæring
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
”POST 5 SER DEG”  INNLEDNING  PRESENTASJON AV AVDELINGEN  NOEN ORD OM SENTRALE ASPEKTER VED MILJØTERAPIEN  KJENNETEGN VED PASIENTGRUPPEN  DEN PRAKTISKE.
Felleskonsultasjon, tverrfaglige møter og samhandlingsnettverk
De usynlige Hva vet vi om situasjonen i Oslo i dag? Noen inntrykk fra Kirkens Bymisjons virksomheter Sturla J. Stålsett Generalsekretær.
Etter selvmordsforsøket
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
Trafikk-lys HVORFOR? En god hjelp i hverdagen for å fokusere på de riktige pasientene. De som ER røde, ER de vi skal snakke mest om!
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Psykologer i kommunene
Oslo kommune Kommuneadvokaten
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Sykehuset Østfold HF: Avdeling for rusbehandling
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Gjennomgang av det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet, som delprosjekt under samlet gjennomgang av psykiske helsevern i Helse Midt-Norge RBU
Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.
Virtuell avdeling Eidsberg kommune.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Nytt fra klinikk for psykisk helsevern for barn og unge Oktober – seminar om psykisk helse for barn og unge Solstrand Avdelingssjef Liv Åse Dybdal.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Innledning Denne presentasjonen inneholder relevante tall for bruk av tvang innen psykisk helsevern i Helse Sør- Øst både samlet og fra de enkelte helseforetak/sykehus.
Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet
Samhandlingsreformen – fra ord til handling Statssekretær Robin Kåss Samhandlingsavdelingen, HOD Fagforbundets samhandlingskonferanse 7. oktober2010.
Kjennskap til etablering av «Innbyggerservice» og inntrykk av informasjon fra kommunen generelt Bergen omnibus Januar 2017.
Bedre helsetjeneste inn- bedre helse ut
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Randi Rosenqvist Er helselovene blitt en sovepute for myndighetenes omsorgsplikt overfor de svakeste? Randi Rosenqvist.
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Psykologspesialist Trond Axel Skjæveland
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten
Flexible Assertive Community Treatment
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Utskrift av presentasjonen:

Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold Betraktninger basert på egne erfaringer Tore Buer Christensen Sørlandet Sykehus / UiT

”Egne erfaringer” All behandling – også tvangsbehandling – er kontekstuell Omfang og innhold i TUD gjenspeiler sammenhengen den er en del av: Pasientsammensetning Hva som finnes av øvrige tilbud I den enkelte kommune DPS / avdeling ACT-team og des like Pasientens øvrige omgivelser En forutsetning for korreksjon av dagens praksis er kunnskap om denne (og den er fraværende)

Psykiatrisk avdeling Sørlandet Sykehus - Arendal Tvang uten døgnopphold - pr. 31.12. 2009 En enkel pilot basert på journalgjennomgang, pasienters og terapeuters synspunkter Psykiatrisk avdeling Sørlandet Sykehus - Arendal

Aust-agder Vel 100.000, mange kommuner ”Små forhold” Stort tilfang av rusmidler TUD i hovedsak forankret i avdeling og tradisjonelt legeadministrert Intet ACT-team, men ambulant ”psykoseteam” forankret i avdelingens rehabiliteringsavdeling En betydelig økning i TUD siste fem år Følgende pilot gjort ila forrige uke; studert alle på TUD pr 31.12. 2009; n = 41

Kjønn n = 41

Alder - gjennomsnitt

Hoveddiagnoser ICD-10

Ca ¾ hadde diagnosen F 20 Paranoid Schizofreni

Rus som tilleggsdiagnose

Benyttes farekriteriet som argument for TUD?

Hvor lenge hadde pasientene vært underlagt TUD?

Hvor mange av disse pasientene har vedtak om tvungen behandling med legemidler ? (”får medisiner på tvang”)

Antall innleggelser i psykiatrisk avdeling FØR vedtak om TUD

Antall innleggelser i 2009

Men blir de som er underlagt tud bedre da?

Ringerunde til paseinter

Hva mener pasientene?

”Funn” ”Remember Tom Burns”: I forhold til bruk av tvang generelt finnes dominans av menn, diagnosen paranoid schizofreni, overhyppighet rus, et betydelig antall tidligere innleggelser og anvendelse av farekriteriet = Forenlig med funnene i Australia og N Z Vanskelig å si noe om bedring/endring Fortsatt mange innleggelser i avdelingen – men er det et mål å redusere disse? Undersøkelsen inspirert til en mer omfattende undersøkelse lokalt, særlig mht undersøkelse av pasienters opplevelser Behov for studier som gir svar på hva vi ikke vet at vi ikke vet: Kvalitative studier Lokalt Hvorfor har ikke alle vedtak om tvungen medisinering? (hva er DA poenget?) Hvor mye ”administrativ tvang”; for å sikre pasienten et botilbud?

”Petter” Schizofreni og omfattende rusmisbruk, primært amfetamin. Tidligere innlagt over lang tid, fått kommunal bolig, marginal bemanning, særlig helger og lignende Får depotmedisinering ar repr. fra ambulant team Varierende ”sykdomsinnsikt” Petter har 10 – 20 innleggelser nå, enten etter kontakt selv, eller etter at miljøarbeider i kommune/politi har tatt kontakt Innleggelser relatert til: Ensomhet relatert til helger og høytider Rusing med oppblomstring psykose eller utagering som resultat ”Sliten av rusing” De fleste innleggelser etter eget initiativ, men ikke alle. Dette ansees som nødvendig fra kommunen side. Petter ønsker ikke DPS – DPS ønsker ikke Petter? Petter er på TUD over mange år. Ikke mange som Petter – men en ”superbruker” Enkelte lovbrudd; uten TUD trolig dom til TUD

Terapeutenes vurdering av pasientene på TUD

Erfaringer etter å ha sett på enkeltpasienter En betydelig andel av innleggelser i avdeling i dag er pas. på TUD som har hyppige kortvarige innleggelser. De fleste av disse pasientene har tidligere langtidshospitalisert. De fleste innleggelsene skjer nå etter pas. eget ønske, og pasientene oppleves tilfredse. (Men i statistikken: hovedandelen av tvangsinnleggelsen og det genereres store ”feil” ihht rapportering – eks i januar 2010: 23 av 26 av hva som rapporteres som § 3-3 vedtak er overf. av pas underlagt TUD) Bekymring for ”danske tilstander” med strafferettspsykiatri (nabofylket på vei?) Hvor mye ”administrativ tvang” avtalt med hjemkommune? Gode outcome mål vanskelige. Økt livskvalitet målet, samt forhindre skade på seg selv og andre. Men færre innleggelser, mindre rus osv mer problematisk Tett og god oppfølging vil ofte innebære hyppige reinnleggelser? Mangelfull kommunal oppfølging ofte knyttet til reinnleggelser

Et viktig spørsmål i hvilken grad TUD administrert av 1 Et viktig spørsmål i hvilken grad TUD administrert av 1. linjetjenesten kompenserer for manglende prioriteringer i 1. linjetjenesten

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN