Anne Line Wold NPHs nettverkskonferanse 2009 Resultater av evalueringen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Anne Line Wold NPHs nettverkskonferanse 2009

Evalueringsprosess Grundig og bred evaluering Godt forankret i sektoren gjennom referansegruppe, konferanse og vurdering av innspill Bygge på en ekstern analyse og tidligere vurderinger Etablere et godt kunnskapsgrunnlag Vurdere måloppnåelse og effekter for sektoren sett i lys av andre styringsvirkemidler Foreslå endringer i systemet Si at prosessen vurderes som vellykket. Mange innspill og mye engasjement. Vedlegget: si at de bør lese det. At vi har valgt å ta med ting vi har vurdert som ikke har blitt foreslått videre og hvorfor. At jeg ikke går inn på det her, men tar for meg vurderingen av det bestående, pluss hva det nye innebærer av endringer og forsteålse

Målene for finansieringssystemet ligger fast Sørge for en langsiktig finansiering av sektoren Stimulere til god måloppnåelse, i tråd med målene for sektoren Gi institusjonene fleksibilitet Ikke noen endringer i målene eller indikasjoner på at ting ikke fungerer som er bakgrunnen for evalueringen. Men de har gått en tid og det er behov for å ta en gjennomgang.

Måloppnåelse, basiskomponenten Formålet med basis: sikre stabilitet og forutsigbarhet legge til rette for at styrene ved institusjonene kan drive langsiktig planlegging av aktiviteten. Måloppnåelse: Den samla rammen til institusjonene viktigere enn størrelse på basis Ønsket om styrke på insentivene avgjør den relative størrelsen på basis Ikke funnet urettferdige forskjeller mellom institusjonene

Måloppnåelse, undervisningskomponenten Formålet med å gi uttelling på indikatorene studiepoeng og antall utvekslingsstudenter: stimulere til økt gjennomstrømning og økt kvalitet på studietilbudet stimulere til å tilpasse studieprofilen til studentenes ønsker og arbeidslivets behov stimulere til økt internasjonal studentutveksling Måloppnåelse: Økt antall avlagte studiepoeng og dermed økt bevilgning på om lag 600 mill. kroner Studiepoeng per student økt Endringer i studieporteføljen Økt internasjonal studentutveksling

Måloppnåelse, forskningskomponenten Formålet med å gi utelling på indikatorene publisering, doktorgrader, NFR-og EU-midler: stimulere til økt forskningsaktiviteten belønne institusjonene med de beste forskningsresultatene Måloppnåelse på hver indikator 2004-2008: Publisering: 45 % vekst i publiseringspoeng Doktorgrader: 59 % vekst i avlagte grader NFR-midler: 13 % vekst i tildelingen EU-midler: 24 % vekst i tildelingen (06-08)

Formidling, vurdering av mulige indikatorer Egen indikator har vært utredet to ganger tidligere, men ikke blitt gjennomført indikatorene var lite treffsikre Betydelig arbeid med registrering og kvalitetssikring KDs vurdering at målet er for bredt til å innføre indikatorer som fanger opp alt Vurderte å innføre en indikator som ga uttelling for bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter Konklusjon: ingen egne indikatorer for formidling, men utteling for regionale forskningsfond Å formidle og spre resultatene av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er ofte omtalte som den tredje hovedoppgaven. Som dere vet er det ingen egen indikator for denne delen av samfunnsoppdraget. Innføring av en egen indikator for dette feltet har vært utredet to ganger tidligere. Utredningene ble sendt på høring i sektoren og ble forkastet fordi: indikatorene var lite treffsikre – klarer ikke å måle mangfoldet av aktivitet som vi ønsker Og det ville innebære et betydelig arbeid med dataregistrering og kvalitetssikring Vi ville likevel forsøke å finne en god indikator siden dette er et så viktig område for sektoren og for samfunnet. Vi så derfor på om det kunne være hensiktsmessig å ha en indikator som ga uttelling for bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter. Etter nøye vurderinger ble den forkastet.

Vurdering av forholdet mellom komponentene Behov for sterkere insentiver for utdanning enn for forskning Styrking av forskningsinsentivene må eventuelt komme som friske midler Stabilitet i insentivstyrken viktig – kan gi feil signaler å svekke styrken Den relative størrelsen på basis ser ut til å gi tilstrekkelig stabilitet, men statsråden har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på handlingsrommet til institusjonene

Resultater: Hovedtrekkene videreføres Alle indikatorene videreføres med omtrent samme styrke Noen nye indikatorer innføres for å tilpasse systemet til endringer i sektoren/andre virkemidler Basis blir ikke dekomponert Større innslag av politisk, strategisk styring av de økonomiske midlene Likt system for alle institusjonene Ny prosess for å vurdere strukturen for kostnadskategoriene for utdanningene

Rammefinansiering Finansieringssystemet innebærer en rammefinansiering Ny kapittel- og poststruktur tydeliggjør dette De resultatbaserte indikatorene viser hvordan departementet har kommet fram til fordeling av deler av midlene – det er ikke egne bevilgninger til bestemte formål/aktiviteter Den økonomiske rammen skal dekke alle aktiviteter og målområder Det er styrets ansvar å forvalte midlene videre Finansierer ikke deloppgaver annet enn ved øremerkede midler. All annen finansiering er på institusjonsnivå.

Nasjonalt styringsvirkemiddel Finansieringssystemet er et nasjonalt styringsvirkemiddel Det skal virke sammen med andre styringsvirkemidler og kan ikke løse alle utfordringer Styrene ved den enkelte institusjon må utforme sine egne systemet for intern fordeling av den økonomiske rammen Ingen systemer er perfekte

Begrepsbruk Går bort fra komponentbegrepet Tydeliggjør at de resultatbaserte uttellingene i systemet er insentiver – ikke refusjon på bakgrunn av aktiviteter/utgifter Basis eksisterer ikke som en egen bevilgning som skal dekke de aktivitetene som ikke er omfattet av de resultatbaserte indikatorene Når sektoren ønsker økt basis er det økt ramme man må fokusere på

Utdanningsinsentivene Åpen ramme – ikke direkte konkurranse mellom institusjonene Avlagte studiepoeng gir uttelling som før Videreutdanning plasseres i samme kostnadskategori som tilsvarende grunnutdanning Studiepoeng avlagt ved UNIS gir uttelling Antall ut- og innreisende studenter gir uttelling som før

Forskningsinsentivene Lukket ramme gir konkurranse mellom institusjonene Indikatorene videreføres Kandidater fra stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid gir uttelling Doktorgrader avlagt i samarbeid gir høyere uttelling enn andre (20 pst.) Midler fra regionale forskningsfond gir uttelling på linje med NFR-midler Midler i tilknytning til EUs rammeprogram gir uttelling på linje med EU-midlene Ny vekting: Publisering: 30 pst. Doktorgrader: 30 pst. NFR/RFF: 22 pst. EU-milder: 18 pst

Finansieringssystemet som del av mål- og resultatstyringen Måloppnåelse Økonomisk ramme indirekte innvirkning Resultatbasert uttelling Utvalgte indikatorer: Studiepoeng, også UNIS Utvekslingsstudenter Publikasjonspoeng Dr. grader og kandidater frå KU-programmet EU-midler NFR-midler Langsiktig prioritering og strategiske midler Blant annet: Rekrutteringsstillinger Studieplasser Bygg og utstyr SAK Styrets prioriteringer Aktiviteter direkte innvirkning Insentiver Effekter Eksterne inntekter

Samarbeid, arbeidsdeling, og konsentrasjon (SAK) Mål: Robuste fagmiljøer med kraft og kompetanse til å tilby utdanning av høy kvalitet og til å levere forskning på internasjonalt nivå SAK kan ta mange ulike former – frivillige prosesser med ulikt innhold Samarbeid lønner seg, men det krever ofte omstilling og langsiktig strategisk planlegging KD vil legge til rette for gode prosesser, samt stimulere til mer SAK ved å bruke 50 mill. kroner i 2010 Samarbeid lønner seg Konkurranse stimulerer til å inngå allianser som gjør institusjonene står sterkere og får en bedre arbeidsdeling. At konkurranse over tid bidrar til mer samarbeid, er en naturlig utvikling som en og kan se ellers i samfunnet. Styringsdialog Departementet vil oppfordre til mer SAK gjennom styringsdialogen med institusjonene SAK-midler Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til SAK i 2010 Formålet med SAK er å skape mer robuste fagmiljøer og en bedre arbeidsdeling i sektorren slik at institusjonene utvikler tydelige profiler som skiller seg fra andre. Alle kan ikke bli gode på alt. Samarbeidet skal ikke utvikle seg gjennom politisk styrte strukturreformer, men gjennom frivillige faglig forankrede prosesser. Det er en rekke gode eksempler på slike prosesser allerede. I nesten alle regionene i landet ser vi et tettere samarbeid om studieprogram og forskningsaktiviteter. Dette skal gi studentene stimulerende og gode studieopplegg og det bidrar til at vi får mer robuste fagmiljøer som kan levere forskning av høy internasjonal kvalitet. For eksempel har vi Oslofjordalliansen. Der samarbeider UMB og høgskolene i Østfold, Vestfold og Buskerud på en rekke ulike fagområder der ingeniørutdanningene er det som har komet særlig langt. I Nord-Norge knytter høgskolene seg til det nye og større Universitetet i Tromsø slik at de sammen drar nytte av hverandres sterke sider. Også samarbeid på tvers av regionene, for eksempel for å få en god arbeidsdeling mellom universitetene som har et nasjonalt ansvar for små og sårbare fagområder, er eksempel på SAK som sektoren trenger. De 50 millionene skal bidra til gode prosesser i det allerede pågående samarbeidet samt stimulere sektoren til SAK på flere områder. Departementet skal utvikle en plattform for SAK slik at vi får et solid grunnlag for fordelingen av midlene. Samarbeid om doktorgradsutdanning: Regjeringen ønsker å stimulere til mer og bedre samarbeid om doktorgradsutdanningen. Regjeringen foreslår at UH-institusjoner som bidrar til doktorgradsutdanning, men som ikke er gradsgivende, skal få uttelling i finansieringssystemet. Uttellingen tilsvarer 20 pst. av satsen for doktorgradsuttellingen som gradsgivende institusjon mottar. Det betyr at samarbeid om doktorgrader til sammen gir 120 pst. uttelling. Uttelling fra EUS rammeprogram For norske forskere er EUs rammeprogram den største internasjonale kilden til forskingsmidler. EU-indikatoren stimulerer til mer internasjonalt forskningssamarbeid. Uttelling for vitenskaplig publisering Statistikken viser at det er utstrakt sampublisering på tvers av de forskningsutførende sektorene i Norge. Statistikken viser også at det er mer samarbeid internt enn på tvers av sektorene. Likevel øker stadig den norske andelen artikler med utanlandske medforfattarar. Samarbeid fører ofte til bedre kvalitet og vil derfor i seg selv auke mulighetene for uttelling.