Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Viderefordelingsmodell IV

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Viderefordelingsmodell IV"— Utskrift av presentasjonen:

1 Viderefordelingsmodell IV
Styremøte 8. september 2017 Begrepsavklaring  IFM = NTNUs Inntektsfordelingsmodell ( ) Lokal IFM = IVTs Inntektsfordelingsmodell ( ) RFM = NTNUs Rammefordelingsmodell (2018 -) VFM = Fakultetenes Viderefordelingsmodell (2018-)

2 NTNUs Rammefordelingsmodell

3 Prosjekt VFM IV deltar i en koordinert prosess ved NTNU for utvikling av viderefordelingsmodeller på fakultetene. VFM skal utvikles og beregnes på felles regnemodell for NTNU, og at du utgangspunkt i RFMs metodikk. VFM kan maks inneholde 8 resultatindikatorer. Dekan har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av instituttledere, økonomer og én adm.leder. Budsjett- og organisasjonskomitéen er styringsgruppe. Ledergruppa ved IV fungerer som referansegruppe. LOSAM har hatt medvirkning i prosjektet. Modell skal vedtas av nytt styre i god tid før oppstart av budsjettprosess for 2018.

4 Slik beregnes basis i RFM (kalibreringsmetodikk)
Beregning Effekter av basisberegning: Budsjettramme 2018 Budsjettrammene blir uendret i kalibreringsåret! Budsjettramme 2017 Kalibrering 2017 RFM resultat-kompo-nent IFM RFM resultat-kompo-nent Man slipper innføringsperiode! Basis som residual Basis Man kan hele tiden beregne resultatbevilgningen basert på produksjonstallene!

5 NTNUs RFM (modell B) - resultatindikatorene
Åpen/lukket ramme Utdanningsinsentivene (3) Studiepoengproduksjon Åpen Studentutveksling Kandidatproduksjon Forskningsinsentivene (5) Avlagte doktorgrader Vitenskapelige publiseringspoeng Lukket Inntekter fra EU Inntekter fra NFR og RFF Inntekter fra annen BOA Styrke av KD – Modell B (RFM) Styrke av RFM – Modell BX (VFM) Utdanningsinsentivene (3) 80 % 75 % 70 % 35 % Forskningsinsentivene (5) 100 % Faste stykkpriser gjeldende helt opp til KD! Vi konkurrerer med andre enheter om andeler i en avsatt pott! Bør vi her også presentere styrken på indikatorene, samt modell BX?

6 Hva skjer når vi åpner en lukket indikator? (lukkingsmekanisme)
Resultatkomponent RFM (285 MNOK) Budsjettramme 2017 Budsjettramme 2017 Indikator Åpen/ lukket ramme Stykk-pris RFM/KD Avsatt ramme Produk-sjon Studiepoeng-prod. Åpen 51 tkr - 4 434 st.png (åe) Kandidat-prod. 17 tkr 1 260 kand. Utveksling 11 tkr 244 studenter Avlagte doktorgrader 367 tkr 94 phd Inntekter fra EU Lukket 1,374 tkr tkr tkr Vit. Publisering 25,55 tkr tkr 1 197 p.poeng Inntekter fra NFR og RFF 0,12 tkr tkr tkr Inntekter fra annen BOA 0,10 tkr tkr tkr RFM resultat-komponent 60 % RFM resultat-komponent 61 % Basis 40 % Basis 39 % Åpen Man fordeler da over 2 MNOK mer enn hva vi har tilgjengelig – dette tas fra basis (man lukker modellen mot basis) 1,374 X tkr = tkr

7 Oppfølging etter styremøte 22. mai og ledermøte 30. mai
Det forrige fakultetsstyret som behandlet saken i sitt møte 22. mai 2017 (sak S14/2017) var også klar i sin tilråding om valg av ny modell, men hadde noen innspill til ytterligere avklaringer før saken ble lagt fram til endelig vedtak for nytt styre. Innspillene omhandlet følgende 3 punkter: Modellsimulering basert på reell bevilgning for 2018 så snart tallene foreligger. Nærmere vurdering av en modell med forholdsmessig lik nedskalering av alle resultatindikatorene og ikke bare de indikatorene som har åpen ramme (utdanning). Nærmere vurdering av for glatting av resultatindikatorene basert på produksjon for 3 år fremfor ett år (2 år tidligere).

8 Foreløpige rammer RFM 2018 NTNU har bevilgningsvekst på utdanningsindikatorene i KD-modellen, men taper blant annet andeler på EU og publisering. Bytt denne med ny versjon og se om det er plass til en tabell også.

9 Foreløpige rammer VFM 2018 Kun glatting på to indikatorer (phd og EU)

10 Vektfordeling resultatindikatorer 2018

11 Utvikling på hovedkomponent per FVA
Konklusjon modellsimulering med reelle 2018-tall: Resultatene fra simuleringen viser at modellen reagerer på en forventet og ønsket måte. Modellen gir tydelige insentiver for å drive utvikling og forbedring på et sett resultatindikatorer som er målbare og forankret i både NTNUs og departementets strategier. Det betyr at simuleringen basert på reell 2018-bevilgning ikke gir noen grunn til å endre tidligere innstilling og tilråding om valg av modellalternativ.

12 Forholdsmessig nedskalering av alle indikatorene gir uønsket effekt
Fordeling etter modell BX (Nedskalering av utdanningsindikatorene) Fordeling etter modell C (Lik nedskalering av alle indikatorene)

13 Glatting av indikatorer - Simuleringsalternativ

14 Effekt av ulike glattingsmetoder - 2018

15 Forholdet mellom glatting og lukkingsmekanisme
RFM – ett år Doktorgrader (stk.pris: 367 tkr) 100 phd’er X 367 tkr = 36,7 MNOK Resultat-komponent 60 % VFM – tre år 90 phd’er X 367 tkr = 33 MNOK Basis 40 % Modellen lukker mot basis +3,7 MNOK

16 Oppsummering av vurdering av glatting
Glatting av alle indikatorene gir fordeler i form av mindre inntektssvingninger fra år til år som er gunstig når produksjonen synker. På den andre siden må en vente lenger på resultateffekten av produksjonsvekst. En glatting av alle indikatorer vil også i perioder med vekst virke resultatutjevnende ved at noe midler overføres fra resultatkomponenten til basis. I en tid med endringer både i organisasjon og marked tilrår fakultetet at vi velger en modell som i størst mulig grad gir enhetene trygghet og ryggdekning i omstilling.

17 Forslag til innstilling av vedtak
Styret anbefaler at fakultetet velger en viderefordelingsmodell som er i samsvar med Modell BX. Styret støtter at resultatkomponenten i modellen baseres på en glatting av resultatindikatorene over 3 år. Styret vedtar at 4 % av bevilgningen årlig avsettes til fakultetets strategi- og omstillingsmidler (FSO). Styret gir Dekanus fullmakt til å foreta mindre omprioriteringer i fordeling av bevilgning. Styret anbefaler at modellen gjøres til gjenstand for gjennomgang og revisjon etter en fireårs syklus.


Laste ned ppt "Viderefordelingsmodell IV"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google