Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen

Fem prinsipper for god skriveopplæring Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver Gi rammer som støtte for elevenes skriving Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

Vi arbeider med prinsipp 1 Les Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Notér ned nøkkelord/setninger i hver boks på lesearket mens du leser Del med gruppa di/partneren din Denne oppgaven er et forslag til hvordan en kan introdusere dagens tema og aktivisere alle deltakerne.

Hva menes med å skrive på fagets premisser? 1. Tenkeskriv i 3 minutter (skriv ned alle tanker rundt dette emnet) 2. Sett ring rundt tre punkter som du synes er de mest sentrale 3. Del med sidemannen 4. Del med alle Tenkeskrivingen har som formål å få fram bakgrunnskunnskapen til lærerne. Hva betyr det å skrive på fagets premisser?

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Skrive for å lære Presentasjonsskriving Å lære å skrive - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv Uorden - For en leser eller lytter - Formidle tanker Form og rettskriving er viktig Orden   Kan alle mestre Behov for mye støtte SKRIVE FOR Å LÆRE: Tenkeskriving har fokus på å skrive for å lære og har som formål at skrivingen skal være et hjelpemiddel for å få tankene ned på papiret. LÆRE Å SKRIVE: Presentasjonsskriving eller fagskriving har som hensikt å kommunisere eller formidle, og det stilles krav til form og innhold. Dette er en form for skriving hvor elevene trenger mye støtte og eksplisitt opplæring

Bli bedre kjent med læreplanen 1. Finn likheter og forskjeller mellom beskrivelsen av skriving som grunnleggende ferdighet i norsk og naturfag 2. Snakk sammen to og to 3. Del med alle Til prosjektgruppa: Her er det lurt om lærerne får en kopi av Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk og naturfag (lysark 8 og 9)

Skriving som grunnleggende ferdighet Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget og kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål, men det er forventet at elevene har et større og mer presist ordtilfang og mestrer språklige formkrav noe bedre på hovedmålet enn på sidemålet. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Før kompetansemålene i læreplanen er det en beskrivelse av hva som kjennetegner de grunnleggende ferdighet for hvert fag. Det er viktig at lærerne har kjennskap til hva som kjennetegner de grunnleggende ferdighetene i sine fag og hva det betyr for deres undervisning.

Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget og kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål, men det er forventet at elevene har et større og mer presist ordtilfang og mestrer språklige formkrav noe bedre på hovedmålet enn på sidemålet.

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker

Skriving på fagets premisser Hvert fag har sin egen terminologi, sine egne teksttyper og sine egne skrivemåter (Berge, 2005). Elevene må lære å uttrykke seg skriftlig på måter som oppfattes som faglig relevant innenfor hvert enkelt fag. Det er den enkelte faglærer som kjenner sitt fag best og er derfor den som kan drive god skriveopplæring på fagets premisser. Alle lærere er skrivelærere! Hva kjennetegner skriving som grunnleggende ferdighet i de ulike fagene? LK06: Alle lærere er skrivelærere

En øyeåpner Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene? Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave (Bakken, 2009)

Hva kan du se etter? Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte. Dette kan være: emnehjelp begrepsbank skriverammer modellering avklaring av formål Når du selv løser oppgaven vil du nødvendigvis oppdage, men du kan også ha et fokus på å lete etter disse punktene. Har elevene bakgrunnskunnskap nok til å ha noe å skrive om. Kan eleven finne støtte i en begrepsbank? (avhengig av oppgave og fag selvsagt), hvilke skriverammer kan være hensiktsmessige å bruke?, hvordan kan modellering bidra til at elevene lettere greier å gjennomføre en skriveoppgave, og du vil raskt oppdage om det er etablert et tydelig formål med oppgaven. Det trenger ikke være reelle mottakere – i de fleste situasjoner er læreren mottakeren, og det er helt greit, men da kan en kanskje uttrykke dette for elevene: her skal du vise fram det du kan, her skal du vise at du greier å bygge opp en argumenterende tekst (kanskje med en fiktiv leser i hodet),

Jakten på den gode oppgaven Læresamtale (snakk sammen to og to): Hva slags læring og læringsutbytte får elevene gjennom de skriveoppgavene læreboka legger opp til? Utvikler elevene den skrivekompetanse, fagkunnskap og evne til refleksjon som læreplanen krever? Hvordan kan gode skriveoppgaver bidra til at elevene utvikler seg som skrivere? (Maagerø og Skjelbred) Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred (Høgskolen i Vestfold) har forsket på lærebøker. De har kommet fram til at lærebøkene har svært få skriveoppgaver som utvikler elevene til skrivere og som vektlegger skriving på fagets premisser. I forbindelse med dette lysarket, kan det være hensiktsmessig å se på de oppgavene som finnes i lærebøkene som skolen bruker. Hva slag skriving inviterer oppgavene til? Finnes det oppgaver som ivaretar fagspesifikk skriving? Finnes det oppgaver der elevene må bruke skriving dom refleksjonsverktøy? Inviterer oppgavene til kort og fragmentert skriving (korte svar på spørsmål)?

Gode skriveoppgaver Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære» Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangre som har status i faget Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike modaliteteter (ulike meningsbærende ressurser) som benyttes i faget Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk (Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred) Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred holder fram disse kriteriene for gode skriveoppgaver (fra et foredrag om skriveoppgaver i lærebøker, holdt ved HiST våren 2012). Det er ingen enkel oppgave å lage gode skriveoppgaver, men disse kriteriene kan kanskje bidra til å vite hva en bør fokusere på.

Refleksjonsspørsmål Hvilke skriveoppgaver legger du til rette for i din klasse? Hvordan kan du videreutvikle skriveoppgavene du gir elevene slik at de er i tråd med disse rådene?

Å lære å skrive fagtekst krever at læreren er tett på elevene i hele skriveprosessen! FØRSKRIVEFASEN: Klargjøre formål Aktivere bakgrunnskunnskap Bygge fagkunnskap/emnehjelp Arbeide med ord og begrepsforståelse Modellere skriveprosessen og bruke eksempeltekster SKRIVEFASEN: Produsere tekst REVISJONSFASEN: Bearbeide og revidere tekst SLUTTFØRINGSFASEN: ”Språkvaske” teksten Gi teksten en god grafisk utforming For å utvikle elevene til å bli gode skrivere må de få eksplisitt opplæring og mye støtte a alle deler av en skriveprosess. Det er ikke hensiktsmessig å overlate dem til seg selv. Det krever at skriveoppgavene er gode og formålet er tydelig. Det må også jobbes mye i forkant av selve skrivingen. Læreren må lede elevene i gjennom prosessen og det er hensiktsmessig å fokusere på en fase av gangen.

Tekstarbeid er språkarbeid Generell bakgrunnskunnskap og begrepskunnskap er avgjørende i faget Viktig å arbeide med fagbegrep som er spesielt knyttet til emnet elevene skal jobbe med Å arbeide med ord er å arbeide med fag!

Å skrive rapport i naturfag Spørsmål til refleksjon: Hva kjennetegner skrivemåten i ditt fag? Er det å skrive i naturfag vesentlig annerledes enn det å skrive i for eksempel norsk, RLE og samfunnsfag? Hvilke fordeler er det ved å bruke en slik skriveramme som det gjøres i denne filmen? I hvilke andre sammenhenger kan det være nyttig å bruke skriverammer? Hva oppnår læreren med at hun trekker fram teksteksempler og diskuterer disse med elevene? Hva oppnår elevene med å gi respons til hverandre? Filmen Å skrive rapport i naturfag er et godt utgangspunkt for å diskutere hva som kjennetegner fagspesifikk skriving i de ulike fagene. Det kan være en god idé å se filmen sammen på samlinga. En fin måte å jobbe med filmen på kan være at hver enkelt svarer på refleksjonsspørsmålene knyttet til filmen individuelt, deretter diskuteres spørsmålene i gruppe, før spørsmålene tas opp i plenum.

Emnehjelp Praktisk og variert undervisning i førskrivefasen Eleven må jobbe grundig med et tema for å kunne skrive en god fagtekst: Aktiv læring Hva viser denne filmen? Denne læreren viser tydelig læringsledelse med utgangspunkt i faget. Hun legger til rette for aktive elever i læringsprosessen. Hun varierer undervisningen slik at alle elevene opplever motivasjon og mestring.

Oppgave til refleksjonssamling Her kan prosjektgruppa skrive inn arbeidsoppgaver til refleksjonssamlingene. Se forslag til oppgaver i instruksjonsdokument trinn 2. Her kan en for eksempel legge inn oppgaver prosjektgruppa mener personalet kan prøve ut i praksis, lesestoff til neste samling og eventuelt refleskjonsspørsmål.