Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006–2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak

Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Reduserte sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse

Utfordringsbildet Velferds- og livsstilssykdommer For lite fysisk aktivitet Et kosthold med for mye sukker og fett – for lite frukt og grønt Tobakksbruk Rusmiddelmisbruk Psykiske problemer og lidelser Sosiale helseforskjeller

Sosiale helseforskjeller i Norge Gjelder for de fleste aldersgrupper og begge kjønn Store forskjeller uansett uttrykk for sosial bakgrunn Gjelder for mange ulike mål på helse Har vedvart over tid og er økende Angår hele befolkningen – ikke utelukkende marginaliserte grupper

Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr. 100.000 Menn, 45-59 år 200 400 600 800 1000 1200 1400 1970-77 1980-87 1990-97 døde pr 100.000 lav inntekt lav middels inntekt Kvinner, 45-59 år høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

Stadig færre røyker i Norge Andel som røyker daglig i aldersgruppen 16-74 år, menn og kvinner, 1973-2007, treårig glidende gjennomsnitt

Dagligrøykere (prosent), 2003-07 Totalt Menn Kvinner Østfold 27 29 25 Akershus 21 Oslo 20 18 Hedmark 26 Oppland 24 Buskerud Vestfold Telemark 30 Aust-Agder 28 Vest-Agder Rogaland 23 Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 22 Nordland 31 Troms Finnmark Finnmárku 32 34 Hele landet

Andel dagligrøykere fordelt på utdanning, 25-74 år, 1976-2005

Andel overvektige 8 og 12 åringer i Oslo i 2004

En kjede av årsaker som påvirker sosiale helseforskjeller Sosio-økonomiske forhold Atferd Tjeneste

Helsedelen av regjeringens utjevningspolitikk Denne stortingsmeldingen er en del av regjeringens samlede innsats for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse, som blant annet omfatter: Tre aktuelle handlingsplaner: 1) handlingsplanen mot fattigdom med mål og strategier for å forebygge og avskaffe fattigdom 2) handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen for å bedre deres mulighet til arbeid og deltagelse 3) og handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen, som vi lanserte i vår Tre stortingsmeldinger som vi skal komme tilbake til i dag: 4) stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering. Sammen med NAV- reformen utgjør forslagene i denne meldingen en ny arbeids- og velferdspolitikk. 5) stortingsmeldingen om tidlig innsats for livslang læring, for å utjevne sosiale forskjeller i læring 6) Strategien for å utjevne sosiale helseforskjeller utgjør helsedelen av innsatsen for sosial utjevning. I tillegg kunne vi vist fram bl.a.: * St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, Framtidas tannhelsetjenester * Ny strategiplan for det tobakksforebyggende arbeidet i Norge 2006-2010 * Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse * Opptrappingsplanen for rusfeltet, slik denne er presentert i St.prp. nr. 1 (2006–2007) Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Legger føringer på departementenes og regjeringens arbeid Bred tilnærming: synliggjør ansvar i alle sektorer Vekt på universelle velferdsordninger og målrettede tiltak Langsiktig perspektiv: 2007-2017

4 hovedgrep Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller (inntekt, oppvekst, arbeid) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester Målrettet innsats for sosial inkludering Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy

Andel sluttet vgs. 2006 i Troms

Andel ikke bestått vgs. Troms 2006

Sluttet i vgs totalt - alle fylker og gjennomsnitt for landet

Sluttet i vgs menn - alle fylker og gjennomsnitt for landet

Sluttet i vgs kvinner - alle fylker og gjennomsnitt for landet landet

Bedre folkehelse Økt fysisk aktivitet Bedre kosthold Redusert tobakksbruk Redusert rusmiddelmisbruk Styrke det lokale folkehelsearbeidet Redusere sosiale ulikheter i helse

Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helse er fordelt i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt og svekke faktorer som medfører helserisiko, og arbeid for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse Helsetjenesten og sektoren for øvrig: Forebygging i helsetjenestene, oversikt og kunnskap om helseforhold, og være bidragsyter i samspill med andre sektorer

Ja takk, begge deler! Befolkningsstrategier – innsats rettet mot samfunnsforhold og miljøfaktorer som kommer hele befolkningen til nytte Gode oppvektsvilkår Gang- og sykkelveger, god tilgjengelighet til grøntområder og natur Matvarepriser, frukt og grønt i skolen Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Risikostrategier – målrettet innsats mot grupper med helserisiko Inntekstssikring Målrettede livsstilstiltak og helsetjenester

Utjevning skal prege lokalt folkehelsearbeid Lavterskeltiltak tilpasset lokale utfordringer, muligheter og behov Ekstra statlig innsats til Områdesatsinger – eks. Groruddalssatsingen og Oslo Sør, samt i et utvalg øvrige fylker fra 2008 Videreutvikle partnerskap for folkehelse – solid forankring i plan- og styringsdokumenter, samt inkludere flere tematiske satsinger Offentlig planlegging som virkemiddel for universelle ordninger og en jevnere sosial fordeling av påvirkningsfaktorer

www.shdir.no/kommunehelseprofiler

Kommunebarometer Troms fylke

Kommunebarometer Tromsø

Kommunebarometer Lenvik

Muligheter for alle – ivaretas i planlegging Erkjennelse: beslutninger med konsekvenser for befolkningens helse tas ofte utenfor helsesektoren Plan- og bygningsloven (ny plandel): verktøyet for sektorovergripende planlegging Plansystemet: arenaen for forankring, prioriteringer og samordning Helsesektoren har viktig kunnskap – men vi må bli flinkere til å bringe kunnskapen inn i plan- og beslutningsprosesser Nødvendig med bedre kompetanse hos helsepersonell: Studietilbud ved 3 høgskoler

Partnerskap for folkehelse – gir muligheter for regionale og lokale tilpasninger Alle fylker med i partnerskapsordningen fra 2007 – omkring halvparten av kommunene Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og planmyndighet er pådriver for regionalt og lokalt folkehelsearbeid - og har lederrollen i regionale partnerskap for folkehelse – ytterligere vektlagt i forvaltningsreformen Fylkesmannen som formidler av statlig politikk og nasjonale satsinger – har en viktig rolle i å bidra med helsefaglig kunnskap, verktøy og metoder til arbeidet regionalt og lokalt Tilskuddsmidler til lokale folkehelsetiltak kanaliseres gjennom regionale partnerskap