Moderne kvinner og frie alkoholtøyler

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Advertisements

Tør å sette grenser! Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol -
Foreldrenes betydning
Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
AVLASTNING Melhus
AUDIT (alcohol use disorders identification test)
Nye rusmidler, nye trender- hvilke konsekvenser ? Statistikk 2003
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Levanger kommune Helse Levanger kommune – Dialogseminar , Åre – Utfordringer for helsefeltet - Øystein Sende UTFORDRINGER FOR HELSEFELTET Generelt:
Hønefoss politistasjon
”Jeg kan, jeg vil, hjelp meg å få det til..”
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Disposisjoner over tid: Stabilitet, endring og koherens
Helse og sykdomsbegrepet
Legens rolle ved sykmelding
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Depresjon og rusmiddelproblemer
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Å flytte sykehuset hjem - Avansert hjemmesykehus for barn
Kan vi stole på politiet? Sande videregående skole,
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Et økende problem i skolen?
Buskerudregionens incestsenter
Grunnutdanningen i sykepleie - deltid 98 januar 2001
FLERKULTURELL OG NYRETRANSPLANTERT - sykepleierens kulturelle kompetanse Riitta Hakola sykepleier.
”Fosterdiagnostikk på aldersindikasjon – et aktuelt helsetilbud for kvinner med minoritetsbakgrunn?” En kvalitativ studie knyttet til genetisk veiledning.
Eldre mennesker Har levd et langt liv med både gode og vonde opplevelser For de fleste vil mye livskunnskap og livserfaring bidra til trygghet og ro Mer.
Barnespor i spesialisthelsetjenesten
Et arbeidsliv for alle! Jon Valestrand - tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Åstvedt AS.
SFO I hvor stor grad er du fornøyd med : trivselen til barnet ditt? 4,8 tryggheten til barnet ditt? 4,7 4,64,7 personalets omsorg.
Sammenlikning av resultater på tvers av tjenester (utvalgte skalaspørsmål) Innbyggerundersøkelsen 2013 Prosjektnummer TNS /
Utfordringer i tjenestetilbudet til eldre Bergen 2. april 2008
HVA NÅ? VEIEN TIL GODE OG FORSVARLIGE TJENESTER. Disposisjon Systemfeil –Barn –Kvinner –Rammebetingelser Rus som spesialisthelsetjeneste –Intensjon med.
Hvorfor rusfeltet en spesialisthelsetjeneste?  økt tilgang til andre helsetjenester  samme rettigheter som andre pasienter  bryte ned fordommer  følge.
Stress, utbrenning, mobbing
Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol - for foreldre med tenåringer
Behandling Etablere og bevare en alianse: En god behandlingsalianse virker klart positivt inn på forløpet og pasientens psykologiske funksjonsnivå Følg.
Nanna Maries hjem har vært et senter for foreldre og barn i regi av Kirkens Bymisjon i 27 år. Vårt arbeid består i å støtte foreldre slik at de kan ta.
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
ELDRES RUSBRUK MED NÅGO ATTÅT Jan-Atle Larsen Politioverbetjent
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Verdighet og livskvalitet hos pasienter med urinlatingsplager
1 Jobb og omsorgsklemma for gamle foreldre Heidi Gautun Forskningsstiftelsen Fafo.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Fritid med Bistand.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Rus og avhengighet i arbeidslivet CAKE Q1, AKAN. Når bruk av rusmidler virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien eller/og.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Dag Eggesvik, høgskolelektor Høyskolen i Oslo.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Ambulant team for barn og ungdom
©TNS X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Kvinner og alkohol Kreftforeningen TNS Gallup.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Kjetil Drangsholt, koordinerende rådgivende overlege NAV Vest- Agder Sykmelding – sikkerhetsnett eller hengekøye? HMS dagen 2014.
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav.
Foreldremøte Læringsmiljø Jan Åge Almås. Thomas Nordahls 8 punkter for at en elev skal ha et godt læringsmiljø Thomas Nordahl: skoleforsker og professor.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Velferdsteknologi.
ERFARINGER MED KOLLEGASTØTTE Legeforeningen Støttelegers syn på støttekollegaordningen Tidsskr Nor Legeforen nr.4, 2016 Psykologforeningen Retningslinjer.
Uteseksjonen i Stavanger
Studentombud – en oppsummering så langt
Barneverntjenestenes erfaringer med bruk av tolk
Kan foreldre påvirke ungdommers alkoholbruk?
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Moderne kvinner og frie alkoholtøyler Professor Fanny Duckert Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo

Endringer i kvinners rusvaner Større yrkesaktivitet, mer selvstendighet, bedre råd Alkohol er mer tilgjengelig Mer kontinentale drikkevaner Større toleranse for kvinners alkoholbruk i samfunnet

Risikable drikkemønstre Stressdrikkeren ”Kommer ikke så ofte ut lenger”-drikkeren ”Etter jobben”-drikkere ”Drikke for å glemme”-drikkeren ”God mat og vin”-drikkeren ”Hjemme alene”-drikkeren

Tidlige alkoholproblemer Gradvis økning av konsum Urovekkende enkeltepisoder

Indikasjoner på et mulig rusproblem Mye småfravær, særlig i forbindelse med helger og ferier Upresishet/forsent-komming om morgenen Kommer på jobb med alkohollukt/bakrus Skiftende humør og samarbeidsevne Ofte borte fra arbeidsplassen i løpet av arbeidstiden Dårligere jobbkvalitet/flere feil Drikker sterkt under arbeidsrelaterte fester/tilstelninger Prof. Fanny Duckert, UiO

Variasjonsbredde i kvinners rusproblemer Tenåringsjenter med utagerende rusatferd Yngre voksne kvinner som drikker i offentlige fora (restauranter/barer) 30/50 årige kvinner som gradvis har økt forbruket til problemfylte nivåer Eldre (enslige) kvinner som drikker i smug

Barrierer for kvinner hjelpsøking Dårlig fungerende informasjons- og henvisningskanaler Mindre oppbakking fra familie og venner Manglende tilrettelegging av behandlingstilbudene Flere negative konsekvenser av behandling Frykt for å miste omsorgen for barn Rusproblemet oppleves bare som en del av en vanskelig situasjon

Faktorer som øker sannsynligheten for at kvinner søker hjelp Kvinner blir raskere selvkritiske i forhold til eget rusbruk Kvinner er mer sensitive overfor sosiale sanksjoner Kvinner har større tiltro til profesjonelle behandling Kvinner søker raskere hjelp i forhold til alle typer helseproblemer

Faktorer som øker rekruttering av kvinner Personifisert informasjon Lave terskler for egenhenvendelse Kvinnefokus Poliklinisk behandling Profesjonell bistand Gode oppfølgningsrutiner

Problemdrikkere De fleste problemdrikkere er ordinære personer i stabile livssituasjoner Problemdrikking er like forskjellige som alle andre mennesker Problemdrikking er lært Det er ulike måter å redusere et alkoholproblem på Prof. Fanny Duckert, UiO

Behandlingstilbud vs. Klienters behov Overrepresentasjon av behandlingstilbud for kroniske, tunge rusmisbrukere (5-10% av alle rusmisbrukere) Underrepresentasjon av tilbud for tidlige og moderate rusmisbrukere (80 –95% av rusmisbrukere)

Klient/terapeut-relasjonen De fleste med rusproblemer klarer å løse sine problemer på egen hånd eller ved hjelp av venner og familie Forskjellen på dem som oppsøker profesjonell hjelp og ikke, vil ofte enten være kompleksiteten av problemene eller tilgangen på relevante ressurser

Kriterier for god behandling Tilgjengelighet (behandlingen skal være tilgjengelig for alle) Likhet (likt tilbud til like tilfelle) Behovsrelatert (tilpasset individuelle behov) Effektivt (god faglig standard) Etisk forsvarlig (ivareta personens personlige integritet)

Motivasjonsfremmende dialog Empati (innlevelsesevne, varme, sympati, støtte) Tilbakemelding (skreddersydd til personen) Ansvarliggjøring (det er opp til deg/du er ikke offer for en mystisk sykdom) Empowerment (du kan klare dette) Alternativer (det er flere måter å gjøre dette på) Råd (klare og faste anbefalinger) Prof. Fanny Duckert, UiO

Nødvendige tiltak Rydde vekk gammelt tankegods Kunne snakke alminnelig om rusvaner Livsstilsperspektiv Tiltro til probelmdrikkeres endringspotensiale