Pedagogisk ledelse i Den gode Akershusskolen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Praktisk Ledelse Kompetanseprosjektet Et samarbeidsprogram mellom Kompetanseprosjektet og Mercuri International for utvikling av ledere. Hvorfor lederutvikling.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Velkommen til nettverkssamling 14. mars 2013 KS Agenda Møtesenter
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Ungdomstrinnsstrategien Hva er nytt? Personalmøtet GFU – Vibeke
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Velkommen til fagsamling i klasseledelse 26/9-13
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Landsorganisasjonen i Norge
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
1. 2 Innføringssplan Skoleåret 2005/2006: alle skoler med årstrinn Skoleåret 2006/2007: alle skoler med årstrinn Høst 2007: alle videregående.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Pedagogisk ledelse i Den gode Akershusskolen
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Organisering og arbeidet i kommunene
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Produktive mønstre i kollegasamarbeid og identifisering av god praksis
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
Lokal arbeidstidsavtale
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Praksiseksempel fra Lørenskog
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Fra ordførerstol til undervisningsareal – pålagt kvalitetsvurdering blir til forankret kvalitetsutvikling i Malvik kommunes grunnskoler Lasse.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Skolevandring.
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Foto: Bjørn Erik Olsen Bruk av medarbeider- plattform i en avdeling.
Kontekst: Kompetanseprogram i Familiestøtte Utviklet ved KoRus-Øst. Igangsatt Målgruppe: Tjenesteutøvere og ledere innen rus og psykisk helse i kommuner.
Kompetanse for mangfold
Halvard Berg fylkesprosjektleder 3. mars 2017
Den gode skoleeier I Nes.
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Pedagogisk ledelse i Den gode Akershusskolen Fylkesdirektør Alf H. Skaset, 11.12.2013 Pedagogisk ledelse i Den gode Akershusskolen - Velkommen til opplæring!

- En viktig dag for videregående opplæring i Akershus! 11.12.13 - En viktig dag for videregående opplæring i Akershus!

Mellomlederopplæringen i ped Mellomlederopplæringen i ped.ledelse: En felles pakke som skal sette dere stand til å lede arbeidet med å utvikle bedre praksis i klasserom og verksted, slik at flest mulig elever gjennomfører videregående skole med best mulig resultat. Mellomlederne: Medansvarlige på vegne av fylkesdirektøren for profesjonalisering av ledernivået ved skolen og lærerne.

Bakgrunn Ontario - politisk forankring Mer tid til det som gjelder – kapasitetsbygging KS’ skoleeier-strategi

Den gode Akershusskolen: KS’ eierstrategi operasjonaliseres i Den gode Akershusskolen: Rogaland har hatt privateide pc-er fra starten av. Profesjonalisering av skoleeier, skoleledelse og lærerne gjennom organisasjonslæring

Å stille krav til kvalitetsarbeidet [i skolen] Forskning på kvalitet i skolen viser at det er lærernes yrkesutøvelse og kyndig skoleledelse som har størst innvirkning på elevenes læring. Politiske ambisjoner og beslutninger som kommer identifiseres gjennom ønsket praksis og bedre resultater er en grunnleggende forutsetning for å lykkes. Å stille krav til kvalitetsarbeidet [i skolen] er grunnleggende for god eierstyring. Rogaland har hatt privateide pc-er fra starten av.

Skille mellom kvalifikasjon og profesjonsutvikling: Skolen er den viktigste arenaen for kontinuerlig forbedring og profesjonsutvikling. Skille mellom kvalifikasjon og profesjonsutvikling: En god lærerutdanning er en forutsetning for kvalifisering til læreryrket, men det er arbeidsplassen som må og vil være den viktigste arenaen for ledernes og pedagogenes profesjonsutvikling. Rogaland har hatt privateide pc-er fra starten av.

Nøkkelord på veien Kompetanse Legitimitet Tillit Mot Vilje Utholdenhet Klokskap

Skolene har ulikt ståsted… Gå i eget tempo - men gå! Lykke til! Rogaland har hatt privateide pc-er fra starten av.

Program Tid Innhold 09:20 Innledning fra arbeidstakerne 09:30 Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Ine-Lill Hjelm Gabrielsen 09:30 Den gode Akershusskolen - En innføring i tenkningen og innsatsområdene Øyvind Sæteren og Bengt Jacobsen, AVO 10:30 Pause (m/frukt) 10:50 Endringsledelse i lys av Den gode Akershusskolen Jarl Inge Wærness, Læringslaben 12:00 Lunsj 13:00 Forts. Endringsledelse i lys av Den gode Akershusskolen 14:00 Pause - m/kake og smoothie ! 14:15  Jarl Inge Wærness, Læringslaben 15:15 Oppsummering og neste opplæringsdag, 13.februar Bengt Jacobsen, AVO Slutt kl 15:30 Rogaland har hatt privateide pc-er fra starten av.

Den gode Akershusskolen - En innføring i tenkningen og innsatsområdene Øyvind Sæteren og Bengt Jacobsen, AVO, 11.12.2013 Den gode Akershusskolen - En innføring i tenkningen og innsatsområdene

Hvorfor Den gode Akershusskolen? Utdanning fått stor internasjonal oppmerksomhet Sviktende resultater har aktualisert forskning – både når det gjelder hva som gir god læring og hva som kjennetegner lærere som lykkes Økt forskningsinnsats har gitt økt kunnskap Økt kunnskap har gitt større grad av enighet (både politisk og profesjonsmessig) Enighet – et godt utgangspunkt for profesjonalisering

Om å løfte 10 % ekstra – er vi i rute? Ny GIV så langt Om å løfte 10 % ekstra – er vi i rute? Målet med Ny GIV er 6 %-poeng økt gjennomføring innen 2015 Jevn stigning i fylkessnittet siden oppstart Ny GIV/innføring av IKO

Økt innsats i klasserommet Erfaringer fra Ny GIV viser at lærerne må: Kjenne den enkelte elevs læreforutsetninger (faglig/sosiale utfordringer) Kunne oppnå gode relasjoner med den enkelte elev Strukturere undervisningen slik at den enkelte elev bruker tiden på skolen til læring Kunne planlegge og følge opp elevenes læringsprogresjon 1 Pedagogikk Didaktikk

Ny GIV-metodikk dreier seg både om holdninger og metode: Økt innsats i klasserommet Ny GIV-metodikk dreier seg både om holdninger og metode: Pedagogikk Didaktikk Positiv tilnærming til elevene Treffsikker didaktikk Økt sannsynlighet for god læringseffekt Underliggende holdninger Fundamentert i evidensbasert forskning/kunnskap

Økt innsats i klasserommet Grunnstoffene i forbedringsarbeid: Holdninger Kunnskaper Ferdigheter Ledelsens holdninger til forbedringsprosesser Ledelsens kunnskaper om forbedringsprosesser Ledelsens ferdigheter i forbedringsprosesser Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Forbedrings-kompetanse

Holdninger Forskning dokumenterer det kollektive aspektet ved lærende organisasjoner Det kollektive kjennetegnes av felles holdninger Holdning=beredskap til å reagere på, og vurdere/bedømme handlinger/informasjon Profesjonalisering handler om å forplikte seg til noen holdninger som ikke alltid er lik egne verdier. Det kollektive kjennetegnes av felles holdninger hos individer med ulikt (privat) verdisyn.

Den gode Akershusskolen Hva er Den gode Akershusskolen? Ny GIV Den gode Akershusskolen Profesjonalisering av skoleeier av skoleledelse av lærerne gjennom organisasjonslæring Erfaringer, teorigrunnlag og kunnskap fra bl.a Ontario «Mer tid til det som gjelder» - styrking av pedagogisk ledelse Evidensbasert forskning: Hva vet vi om god praksis? Rogaland har hatt privateide pc-er fra starten av. Kvalitetskartet -kjennetegn på kvalitet

Den gode Akershusskolen Del I Kjennetegn på kvalitet innen tre områder DEL I DEL II Del II Pedagogisk ledelse Def. av pedagogisk ledelse: fem kjernekompetanser krav til ferdigheter, kunnskaper og holdninger DEL III Del III Den profesjonelle læreren Beskrivelse av den profesjonelle læreren Standard for Ledelse av Den gode Økta Skolen som organisasjon Opplæringen Elevenes kompetanse Profesjonalisering av skoleeier av skoleledelse av lærerne gjennom organisasjonslæring

DEL I: Kjennetegn på kvalitet innen tre områder: Hvordan «ser» skolen som organisasjon ut når den er av høy kvalitet? DEL I: Skolen som organisasjon Felles pedagogisk holdning Robust struktur Forbedringsarbeid Kompetanseutvikling Samhandling og åpenhet Kjennetegn på kvalitet innen tre områder: Hvordan «ser» opplæringen ut når den er av høy kvalitet? Opplæringen Læringskultur Klasseledelse Planlegging Læringsfremmende gjennomføring Vurdering Hvilken kompetanse ønsker vi å gi Akershus-eleven? Hvordan «ser» den ut? Elevens kompetanse Læringskompetanse Fagkompetanse Metodekompetanse Sosial kompetanse Samfunnskompetanse

DEL II: Pedagogisk ledelse Dette er de viktigste områdene innenfor pedagogisk ledelse rektoren i Akershusskolen må ha kompetanse på DEL II: Pedagogisk ledelse Fem kjernekompetanser innen pedagogisk ledelse Her konkretiseres de fem kjerne kompetansene gjennom uttrykte ferdigheter, kunnskaper og holdninger krav til ferdigheter, kunnskaper og holdninger

Pedagogisk ledelse i Akershus fylkeskommune Fem kjernekompetanser: Gjenkjenne god pedagogisk praksis, og kunne veilede lærere til å bli bedre Sette mål for utviklingen av egen skole rettet mot bedre resultater og godt læringsmiljø Bruke ulike data for å definere (diagnostisere) hvor det er behov for målrettet utvikling (forbedring) vurdere om iverksatte forbedringstiltak gir effekt Prioritere ressursbruk i tråd med skolens forbedringsområder Inspirere til og tilrettelegge for et lærende fellesskap (lærende organisasjon)  

DEL III: Den profesjonelle læreren Læreren som Leder av elevenes læringsarbeid Profesjonell medarbeider i et lærende fellesskap (ikke ferdigstilt) DEL III: Den profesjonelle læreren Beskrivelse av den profesjonelle læreren Et ekstrakt av hva forskning viser er viktigs at er til stede/på plass i arbeidsøkten for at elevene skal ha størst mulighet for å lære Standard for Ledelse av Den gode Økta

Standard for ledelse av den gode økta Hovedfokus: utvikling av og støtte til læreren Et signal om skoleeier legger evidensbasert forskning til grunn for ståstedet om at «enkelte faktorer er spesielt viktige/virker bedre enn andre, når det gjelder rammefaktorer for elevenes læring». Skal gi lærerne legitimitet i å etterspørre og forvente støtte og veiledning fra skolens ledelse. Et verktøy og rammeverk for utøvelse av pedagogisk ledelse.

Standard for ledelse av den gode økta Et utgangspunkt for å bygge lærende fellesskap Et utgangspunkt for veiledning av enkeltindivider og grupper En oppsummering av hva forskning peker på som det viktigste at er til stede for at elever skal lære: Relasjon Klasseledelse Vurdering/ identifisering av læring Relevans Struktur Didaktikk

Standard for Ledelse av Den gode Økta Læreren starter presis. Læreren klargjør målene og sikrer at eleven forstår hva han/ hun skal lære. Læreren viser positive forventninger til alle elevene. Læreren viser at han/hun bryr seg om den enkelte elev. Læreren etablerer og bevarer nødvendig arbeidsro. Læreren presenterer lærestoffet på en motiverende og relevant måte. Læreren stiller tydelige arbeidskrav til elevene. Læreren tilpasser arbeidsmåter, lærestoff og oppgaver til elevenes nivå og læreforutsetninger. Læreren gir elevene tilbakemeldinger som gir retning for videre arbeid.   Læreren legger til rette for å utvikle elevenes læringsstrategier. Læreren hjelper elevene til refleksjon over egen læring i løpet av eller etter økten. Læreren oppsummerer og avslutter tydelig og klargjør forventninger til neste økt. Lærerne viser felles holdninger til elevenes væremåte og er konsekvente i sin oppfølging av disse

Utvikling av bedre praksis gjennom lærende fellesskap Standard for ledelse av Den Gode Økta Praksisobservasjon og egenevaluering Undervisnings-vurdering Medarbeider-/utviklingssamtale Identifisering/oppfølging av utviklingsmål og treffsikker kompetanseheving

Den gode Akershusskolen Del I Kjennetegn på kvalitet innen tre områder DEL I Del II Pedagogisk ledelse Def. av pedagogisk ledelse: fem kjernekompetanser krav til ferdigheter, kunnskaper og holdninger DEL II Del III Den profesjonelle læreren Beskrivelse av den profesjonelle læreren Standard for Ledelse av Den gode Økta DEL III Skolen som organisasjon Opplæringen Elevenes kompetanse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Suksesskriterier Langsiktighet Få og tydelige mål Etablering av et «VI» rundt den enkelte elev Tillit og legitimitet Involvering Kapasitetsbygging gjennom kompetanse Lokal tilpasning

Formål Formålet med mellomlederopplæringen i pedagogisk ledelse er å gjøre mellomlederne i stand til å lede arbeidet med å utvikle bedre praksis i klasserom og verksted, slik at flest mulig elever gjennomfører videregående skole med best mulig resultat. Opplæringen skal gi mellomlederne kompetanse, trygghet og bevissthet i rollen som pedagogiske ledere, slik at de gjennom denne kompetansen handler på en måte som gir legitimitet og tillit i medarbeidergruppen de leder.

Dette skal oppnås gjennom å gi mellomlederne et teoretisk grunnlag for og en god forståelse av hva som ligger i begrepet «Den gode Akershusskolen» og av hva «pedagogisk ledelse» betyr i denne sammenheng. Videre skal opplæringen gi mellomlederne verktøy, trening og støtte, slik at de kan bidra til at «Den gode Akershusskolen» realiseres gjennom god pedagogisk ledelse i praksis.

Den gode Akershusskolen SKOLEEIER Stille tydelige krav og gi systematisk støtte SKOLENS Gjennomføre med best mulig resultat Fokusere på pedagogisk ledelse og varig forbedringsarbeid ELEVENE LEDELSE Videreutvikle kompetanse og profesjonalitet Bedre praksis i klasserom og verksted Rogaland har hatt privateide pc-er fra starten av. OPPLÆRINGEN LÆRERNE

Videre opplæringsprogram Bengt Jacobsen, AVO Videre opplæringsprogram

Opplæringsprogrammet Omfang: 8 kursdager per deltaker Organisering: Fellessamlinger og minimum 2 regionale kursdager Periode: desember 2013 – april 2015

Dag 2: 13. februar Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Hovedtemaer: Prioritering av skolens hovedutfordringer Involvering av pedagogisk personale og prosesskvalitet Om observasjon og veiledning – hvordan gjenkjenne god praksis?

Dag 3 – 8: Ekstern tilbyder Opplæringen skal være tett koblet til og bidra til realisering av oppdragsgivers hovedsatsing – Den gode Akershusskolen Med utgangspunkt i dette skal opplæringen: være fundamentert på nyere forskning og kunnskap om læring og pedagogisk ledelse i skolen. gi en felles forståelse av hva som gir god kvalitet i skolen, og hvilke organisatoriske, kulturelle og ledelsesmessige faktorer som bidrar til profesjonalisering og varig forbedring av praksis. bevisstgjøre deltakerne om viktigheten av å bygge gode relasjoner og et ansvarlig lærerfellesskap rundt den enkelte elev. gjøre deltakerne i stand til å gjenkjenne god pedagogisk praksis, og veilede lærere til å bli bedre.   gi deltakerne kompetanse i veiledning på ulike nivåer – individuelt og gruppeveiledning (ledelse av lærende fellesskap).

Dag 3 – 8: Ekstern tilbyder gi deltakerne kompetanse i å bruke ulike data for å definere hvor det er behov for målrettet utvikling og i neste omgang vurdere om iverksatte tiltak gir ønsket effekt. gi deltakerne kompetanse i å prioritere mål og ressurser for utviklingen av egen skole/avdeling rettet mot bedre resultater og godt læringsmiljø. gi deltakerne kjennskap til pedagogiske ledelsesverktøy og bevisstgjøre den enkelte deltaker på egne styrker og forbedringspotensial i mellomlederrollen gjennom øvelser. omfatte arbeidskrav til deltakerne mellom kursdagene. Forslag beskrives i tilbudet, men avtales nærmere ved oppstartsmøte med valgt tilbyder. være en kombinasjon av teori og praksisnær ferdighetstrening.

I tillegg til opplæringen på 8 dager: Rammeavtale med eksternt kompetansemiljø Skal bistå enkeltskoler i arbeidet med observasjon og veiledning Praktisk rettet med f.eks videoanalyse Enkeltveiledning og gruppeveiledning På plass i løpet av våren 2014

Hver kursdag skal evalueres -sjekk mail og svar i løpet av dagen! Din tilbakemelding er viktig! Hver kursdag skal evalueres -sjekk mail og svar i løpet av dagen!

Vel hjem!