Helsefagskolene; Hvorfor har ikke fagskolen en klar plassering i utdanningssystemet? Innlegg på årskonferanse for offentlige fagskoler Bergen 7. mai 2013 Håkon Høst, NIFU Endres i topp-/bunntekst1

Ulike skoleslag med ulik bakgrunn Frem til 1960-tallet: et broket system av yrkesutdanninger med ulike næringers behov og tradisjoner Ulike inntakskrav (alder, praksis, gymnas) Ulik lengde (1-3 år) Uklar nivåplassering (sykepleie, sosionom, fagskolenivået/fagopplæring) Ulik aldersinnretning (hjelpepleier, landbruk, lok.fører) Ulik kompetanse (fagbrev, offentlige autorisasjon, eksamen) Endres i topp-/bunntekst2

Modernisering gjennom standardisering Et allment trekk ved utdanningssystemer Inntakskrav, lengde, struktur, pensum, overgang til høyere nivå Standardisering preges av ulike nasjonale tradisjoner og særtrekk Tyskland/Frankrike som standard kontraster Yrkestradisjonen vs allmenntradisjonen Endres i topp-/bunntekst3

Standardisering av yrkesutdanningen Steen-komiteen Schønberg-komiteen Reform 94 Fellestrekk: Allmennskolen utgangspunktet for standardisering Lengde, alder, pensum, vertikal mobilitet Endres i topp-/bunntekst4

Den tekniske fagskolen Tyskland: bygde på fagarbeidertradisjonen Frankrike: bygde på tidligere skolegang Norge: mest orientert mot det tyske Men svak fagarbeidertradisjon gjorde at skoleslaget ikke fikk en klar profil Løse koplinger til allmennutdanning, arbeidslivet og fagopplæring (Sakslind 1992) Endres i topp-/bunntekst5

I arbeidslivet Behov for å fylle tomrommet mellom ingeniøren som var i ferd med å bli akademisert og arbeideren Et behov for en praktisk basert profesjonalisme – erkjent av bedriftene Likevel ikke et klart avgrenset rom Teknisk fagskole verken et krav i forhold til oppstigning Eller noe som beskyttet mot ingeniørenes «nedstigning» i dårlige tider

Ingen klar plass i dagens utdanningssystem Delvis en mellomutdanning, dels overlappende med og konkurrerende med høyskoleutdanning Ikke standardisert, formell kompetanse for høyskolestudier, men realkompetansevurdering Bygger i hovedsak på fagbrev Endres i topp-/bunntekst7

Helse og sosial Sykepleierutdanningen Hjelpepleierutdanningen Det skolemessige forrang fremfor det praktiske (fransk?) Sykepleierprofesjonen anerkjente aldri hjelpepleierutdanningen eller hjelpepleierne Sykepleien var «vitenskapsbasert», hjelpepleien «praksisbasert» Endres i topp-/bunntekst8

Evangs visjon nedkjempet Bjørnsonkomiteen St.meld. 13 Ingen forbindelse mellom basisutdanning og høyskoleutdanning Voksenutdanning og videreutdanning i hjelpepleien Videreutdanning i operasjonsteknikk skapte konflikt Reform 94 fjernet videreutdanningene Endres i topp-/bunntekst9

Fagskoleutdanning i helse og sosial Mange aktører; Sosial- og helsedirektoratet, Kommuneforbundet, Helse- og sosialforbundet, lærerne Ikke NSF Som i teknisk fagskoleutdanning så mange et behov for å fylle rommet akademiseringsprosessen etterlot seg Langt fra et rådende syn Sykepleierne ville profesjonalisere hele pleiefeltet Endres i topp-/bunntekst10

Praksis ikke samme status som i det tekniske felt Praktisk profesjonalisme ikke samme klang i helse og sosial Behov for faglig videreutvikling av hjelpepleiere/helsefagarbeidere Den enkeltes eller tjenestenes? Vanskelig å se økte karrieremuligheter med fagskole i dagens system Ingen ledige mellomlederposisjoner Profesjonsdominansen for sterk Endres i topp-/bunntekst11

I utdanningssystemet Fagskolen et eget nivå? Bygger i hovedsak på lavere yrkesutdanning, men ikke et krav Ingen standardisering i forhold til verdsetting i forhold til høyere utdanning Ikke fradrag: 2+1 eller 2+2, men Endres i topp-/bunntekst12

Hvem bestemmer? Utdanningssystemet ikke rasjonelt eller autonomt Avhengig av sentrale aktørers oppslutning I helse og sosial er dette først og fremst profesjonene, ikke administrativ makt som bestemmer Definerer feltet faglig sett Fagskole som gradvis heving av den enkelte? Konsolidering av fagarbeidernivået Endres i topp-/bunntekst13

Politisk vilje til endring? Politikerne vil ha et utdanningssystem som henger sammen Y-veier foreslått Trenger rekruttering Endres i topp-/bunntekst14