Yrkesfagprogrammenes varierende forankring i arbeidslivet

Presentasjon om: "Yrkesfagprogrammenes varierende forankring i arbeidslivet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Yrkesfagprogrammenes varierende forankring i arbeidslivet
Håkon Høst Yrkesfagprogrammenes varierende forankring i arbeidslivet Rådgiversamling Vestfold

2 Koplingene mellom utdanning og arbeidsliv
Store ulikheter: Bare 4 av 9 utdanningsprogram er typiske lærlingprogram: BA, TIP, EL og RM I disse har fagarbeiderne en klar posisjon De resterende 5 hybridprogrammer; flere velger påbygging til studiespesialisering En viktig forklaring er fagopplæringens svake basis i deler av arbeidslivet Jeg skal se nærmere på to slike programmer, HO og SS Områdeseminar

3 Arbeidslivet og valgmønstre i programmene
Tradisjonelle områder: Sosialiseres til fag allerede i skolen Nye områder: Utvikler svakere identitet til fag – elevene har i større grad gått til påbygg Ulik grad av fagorientering og ikke karakterer avgjørende når BA-elevene primært velger lære og SS-elevene påbygg Endres i topp-/bunntekst

4 Helse og oppvekst Programmet populært blant jenter: ungdom dominerer
I de store fagene: Ungdom kommer i liten grad inn i arbeidsfeltet – hvor voksne dominerer Voksne kommer i enda mindre grad inn i utdanning - hvor ungdom dominerer Lærlingordningen frikoplet fra rekrutteringen Endres i topp-/bunntekst

5 Andelen som vil inn i yrket krymper
Endres i topp-/bunntekst

6 Helsearbeiderfaget Til tross for stor overgang til påbygging, er helsearbeiderfaget det største lærefaget Alle prognoser for fremtidig arbeidskraftbehov peker rett opp Likevel vil jeg hevde faget er i en vanskelig situasjon Endres i topp-/bunntekst

7 Et barn av velferdsstaten
1963: Helsedirektør Karl Evang bidrar til etablering av hjelpepleierutdanningen. NSF var i mot I 1978 foreslo Bjørnsonkomiteen at hjelpepleierutdanningen skulle være første trinn i sykepleierutdanningen. NSF i mot I 1994 ble det etablert en konkurrerende fagarbeiderutdanning I 2006 ble helsefagarbeiderutdanningen etablert. Skulle sikre rekrutteringen for å møte eldrebølgen Endres i topp-/bunntekst

8 SSB -prognosene fra 2010 Behov for å øke antall helsefagarbeidere fra til i 2035, dvs. nettoøkning på Behov for å øke antall sykepleiere fra til i 2035, dvs. en nettoøkning på Fra økte antall sykepleierårsverk med rundt 9 000, mens antallet helsefagarbeidere gikk ned. Innvandringen er en vesentlig bidragsyter i begge gruppene Endres i topp-/bunntekst

9 Nyansatte får ikke store stillinger
Nyutdannede helsefagarbeidere får ikke stillinger de kan leve av Kommunene prioriterer sykepleiere, og leier noen steder heller inn utenlandske firmaer fremfor å ansette helsefagarbeidere Paradoksalt at søkningen til læreplass i helsearbeiderfaget likevel øker med hele 43 prosent fra En forklaring kan være innstrammingen i muligheten til påbygging før lære Endres i topp-/bunntekst

10 Service og samferdsel Har ikke klart å slå rot i arbeidslivet tross 20 års forsøk Tradisjonelle rekrutteringsmønstre dominerer varehandel Kontor- og administrasjonsfaget og IKT Service utkonkurreres av høyere utdannede Endres i topp-/bunntekst

11 Handel og kontor-tradisjonen
Historisk sett befunnet seg i et spenningsfelt mellom yrkes- og allmennutdanning Yrkesorientering og akademisering har fulgt hverandre i sykluser Under lærlingordningen fra slutten av 50-tallet Mislyktes, men førte til integrering i videregående skole HK nesten like stor som håndverk og industri før den ble nedlagt i 1994

12 Økonomisk-administrativ utdanning på videregående og høyere nivå
Tallene for videregående opplæring i 2014 er stipulerte

13 Unge fag Salgsfaget (tidl. butikkfaget) kom rundt Reform 94
Kontorfaget ble etablert i etterkant av Reform 94 – i 1997 IKT Servicefaget kom litt senere – i 2000 I hvilken grad har de lykkes med å få søkere? Får de læreplass, og får de jobb?

14 Stor overgang til påbygg
SSS: 54 prosent hadde påbygg som førsteønske i 2008 og 2009 Men det er en ganske klar dreining mot læreplass de senere år For programmet som helhet har antall læreplass-søkere økt med nesten 50 prosent de siste fem årene Gjennomsnittstall for 2008 og 2009.

15 Søkerutvikling læreplass (primærsøkere) kontorfaget

16 Hvor er kontorlærlingene?
Som med IKT-servicefaget, retter ikke kontorfaget seg mot en spesifikk bransje. Heller: generelt kontorarbeid tilpasset en rekke ulike sektorer i arbeidsmarkedet. Lærebedriftene i kontor- og administrasjonsfaget finner vi i all hovedsak innen offentlig administrasjon. Det vil si i statlig sektor, departementer og underliggende virksomheter, samt i fylkeskommunal og kommunal forvaltning. Forsvaret som største lærebedrift.

17 Strukturelle endringer i arbeidsfeltet
Digitalisering og rasjonalisering Overføring av oppgaver til faglig ansatte Økende tilbud av personer med høyere utdanning

18 Rekrutteringsmønstre
Samfunnsansvar viktigste begrunnelse for å ta inn lærlinger Ikke rekruttering Begrenset nytte. Mangler oppgaver Arbeidsgivere foretrekker folk med høyere utdanning Læreplanen er bred – de blir generalister – jobber er spesifikke. Krevende særlig innen økonomi/lønn Ingen stillingsstruktur tilpasset faglært arbeidskraft Blir i liten grad tilbudt jobb etter læretid Bedriftene sier de unge vil videre til høyere utdanning uansett – ikke så enkelt.

19 Sysselsetting og utdanning (2010)
Rundt halvparten av de som er i arbeid som er i det vi kan definere som relevant arbeid. Utdanning: Rundt hver tredje som tar fagbrev i kontorfaget går videre til høyere utdanning i løpet av noen år. Det er om lag dobbelt så mange som for gjennomsnittet av fagarbeidere. Like etter fagprøven er over halvparten var i påbygging til studiekompetanse. Y-veier: Mens det innenfor IKT Service har åpnet seg Y-veier til høyere utdanning ved flere høyskoler, var slike overgangsmuligheter langt mer begrensede innen kontorfaget, med ett kjent høyskoletilbud for de med fagbrev. Videre finnes enkelte fagskoletilbud som kan ses som etterlevninger etter den tidligere Handel og kontorutdanningen. Et eksempel er Treider Fagskole som tilbyr utdanning av et halvt års varighet innen sekretær, advokatsekretær, saksbehandler og juridisk kontormedarbeider, eller AOF Hordaland som tilbyr utdanning i kontor, - salgs- og serviceledelse.

20 Sysselsetting etter yrke
Sysselsetting i november 2010 etter yrke blant dem som tok fagbrev i kontorfaget i oktober 2009-september Andel av sysselsatte. Prosent

21 Kontor vs salg Felles: Fagopplæring har svak tradisjon og posisjon
Ulikt: Svært forskjellige arbeidsmarkeder. Salgslærlinger konkurerer ikke med høyere utdannede Salgslærlinger får større ansvar i bedriften Kollektive aktører etter hvert mer på banen i salgsfaget Antall læreplass-søkere i salgsfaget har I perioden økt fra 589 til 1023! Hva slags fag blir dette? Tilsynelatende større behov innen salg enn i kontor – jobbene eksisterer tilpasset utdanningen De store kjedene kan koordinere seg Ikke arbeidsfelt/sektorer strukturert etter fagopplæringskateogri

22 Lærlingordning som utdanning
Offentlig sektor tar 3 av 4 kontorlærlinger, men ansetter dem i liten grad etterpå I Kontor- og administrasjonsfaget har lærlingordningene blitt utdanninger for videre/høyere utdanning Stimuleres ved påbyggsordninger underveis, også i læretiden, og ved at det ikke finnes noe fag/yrke basert på utdanningen Fagbrevet gir i seg selv verken yrkes- eller studiekompetanse

23 Elevenes valg? Er læretid +påbygg elevenes valg?
Tidligere forskning tyder på at elevene er ganske åpne Erfaringene gjennom utdanningsløpet viktige Hvilke muligheter som åpner seg og hvilke som lukker seg avgjør

24 Fag uten eiere? Staten tar ansvar for lærlingordningen, men ikke for fagene Private arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger i kontorfaget passive De nyutdannede fagarbeiderne ikke sterke nok til selv å brøyte nytt land I helsearbeiderfaget møter man en sterk profesjon, som også dominerer arbeidsgiversiden