Anna Hagen Tønder, Møte i Lied-utvalget Trondheim, 1. mars 2018

Presentasjon om: "Anna Hagen Tønder, Møte i Lied-utvalget Trondheim, 1. mars 2018"— Utskrift av presentasjonen:

1 Anna Hagen Tønder, Møte i Lied-utvalget Trondheim, 1. mars 2018
Norsk yrkesutdanning – styrker og utfordringer i et livslangt perspektiv Anna Hagen Tønder, Møte i Lied-utvalget Trondheim, 1. mars 2018

2 Systemer for yrkesrettet opplæring (skill formation regimes)
Arbeidsgivers/bedrifters involvering Statlig/offentlig engasjement Svak Sterk Svakt Liberalt/markedsbasert system (USA, England) Segmentalistisk system (Japan) Sterkt Statsstyrte system (Frankrike, Sverige, Finland) Kollektivt/dualt system (Tyskland, Sveits, Danmark, Norge?) Dette er en typologi som gir en oversikt over hvilke grunnleggende systemer for utvikling av yrkeskompetanse som finnes Stor litteratur om dette, «skill formation regimes», fra et sosiologisk, statsvitenskapelig, økonomisk perspektiv, der relasjonen mellom utdanningssystemet og arbeidsmarkedet er sentralt. Dimensjonene er grad av statlige myndigheters forpliktelse/engasjement i systemet og på den andre siden arbeidsgivernes involvering og engasjement. Liberal: svak statlig involvering, svak organisering på arbeidsgiversiden, ikke felles opplæringssystemer, yrkesrettet opplæring skjer i arbeidslivet med utgangspunkt i den enkelte bedrifts behov., utdanningssystemet fokuserer i hovedsak på generell kompetanse, college-tradisjonen i USA. Forsøk på å innføre lærling-ordninger i land med liberal markedsbaserte systemer. Tiltak fra utdanningsmyndigheter for å hjelpe skolelei/trøtt ungdom. Ofte lite koordinert med arbeidsgiverne. Har fungert dårlig. Lav status. Ikke rekrutteringsmotiv, svake insentiver for bedriftene til å gi god opplæring. Dårlig kontroll. Statsstyrte system: staten har hovedansvaret for yrkesutdanningen, partene i arbeidslivet i liten grad involvert. Utdanningen skolebasert, lærlingordningen spiller en liten rolle. Kollektivt/dualt system: Kollektive aktører i arbeidslivet spiller en sentral rolle i styringen av fagopplæringen. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er med og bestemmer hva fagene skal inneholde, hva man skal lære. Dualmodeller, der opplæringen foregår dels i skolen og dels i arbeidslivet gjennom lærlingordningen. Bedriftene har ansvar for kvaliteten i opplæringen i læretida. Opplæringen har en klar orientering mot konkrete yrker. Gjensidig tilpassing. Sverige. Utvikling av «gymnasial i lærlingutbildning» kan tolkes som et forsøk på å bevege seg fra statsbasert til et mer kollektivt system. For å få til noen av fordelene, bedre læring/mer motiverte lærlinger/elever, smidigere overgang til arbeidsmarkedet, lavere ungdomsarbeidsledighet. I disse systemene gir bedriftene en god opplæring fordi de ønsker å utvikle kompetent, faglært arbeidskraft, som de selv (og andre) kan bruke i produktivt arbeid. Hvis man vil ha fordelene med et slikt system, og vil bruke bedriftene/arbeidslivet som læringsarena, så bør bedriftene/arbeidslivet ha et eierskap til systemet. Lærlinger som er ansatte og får lønn. Bedriftene bør få ansvar for sin opplæring, og organisasjonene i arbeidslivet bør ha innflytelse på spørsmål som fagenes innhold, oppdelingen av fag og kanskje også opplæringsmodellen. Eierskap sikrer at fagene er relevante for arbeidslivet/bedriftene og at bedriftene er villige til å ta inn lærlinger. (Koordinering på arbeidsgiversiden. Forutsetninger for å lykkes, som ligger utenfor utdanningsmyndighetenes kontroll.). Busemeyer & Trampusch (2012)

3 Nye lærekontrakter Kilde: NIFU Arbeidsnotat 10/2012, oppdatert

4 Nye fagbrev etter Reform 94

5 Hvem tar fagbrev som voksne?
Praksiskandidater (antall) 134222 Fullført vgo yrkesfag tidligere 19,3 Fullført vgo allmennfag tidligere 14,2 Ikke fullført vgo tidligere 66,6 Voksenlærlinger (antall) 34837 24,2 24,0 51,8 Kilde: Bratsberg, Nyen & Raaum: Fagbrev i voksen alder. Søkelys på arbeidslivet /2017.

6 En for streng frafallsdefinisjon?
Norge er raskere ute enn andre land med å erklære frafall (i praksis ved 21 år). Gjennomsnittsalder ved fullført yrkesfaglig utdanning i Norge er 28 år «Vi erklærer frafall i ung alder, mens en større andel av gjennomføringene, særlig på yrkesfagene, skjer etter at frafallet er blitt erklært» Vogt, K.C.: Vår utålmodighet med ungdom. Tidsskrift for samfunnsforskning 1/2017.

7 Fire ulike modeller for gjennomføring av PTF/YFF
Yrkesmessig relevans Lav Høy Klasseroms- prosjekt Kvasibedrift/ skoleverksted Høy Grad av skjerming Arbeids- erfaring Lav Læring i arbeid

8 Møbelsnekkerskolen – hovedhuset

9 Snekkersalen

10 Høvelbenken

11 Elevoppgave: Skrin i bjørk

12 Styrker og svakheter i 2+2-modellen
Tillater at elevene utsetter valg av yrke Klar ansvarsdeling skole/bedrift Svakheter Mangel på læreplasser i mange fag For lite spesialisering? For lite praksis i arbeidslivet? Bedre læring med flere vekslinger mellom skole og bedrift?

13 Pågående forsøk med veksling
Mer/tidligere faglig spesialisering/fordypning Hyppigere veksling mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift Tidligere og/eller mer opplæring i bedrift Blir lærlinger tidligere

14 Foreløpige funn fra evalueringen
Positivt for elevenes/ lærlingenes faglige utvikling og motivasjon Ulike erfaringer med gjennomføring/frafall Vekslingsmodeller gir større uklarhet om ansvarsforhold