Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Teknologi i klasserommet
Advertisements

Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene
Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna, NAV Rogaland og SUS JobbResept.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Hydro Oil & Energy Stavanger, Redusert sykefravær – Nærværsarbeid i O&E Offshore Forpleining.
CV Curriculum Vitae.
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Rusdag 2013 Prosjektleder Lena Heitmann
Overordnet målbilde for nye arbeids- og velferdskontor
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Dagens situasjon – v/Lise Oppegaard og Paal Haavorsen
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Harald Aasen Seksjonssjef Grorud Ruspoliklinikk/Psykiatrisk Ungdomsteam Akershus Universitetssykehus HF.
Forskerskoler – nøkkelen til en bedre PhD-utdanning?
Lillebeth Larun, Sosial- og helsedirektoratet
Erfaringskonferanse om Funksjonsvurdering i Attføringsbedrifter for IA bedrifter Elsa Sæbø, Rådgiver NAV arbeidslivssenter Akershus.
Videreutdanning i supported employment Målrettet og systematisk oppfølging til arbeidsgiver og arbeidssøker Videreutdanningen tilbys av Høgskolen i.
Organisering av flyktningarbeidet
Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre
Jan Ove Rein, Katrine Aronsen NTNU Medisinsk bibliotek Juni 2013
IPS Molde Individual Placement and Support
«Samarbeid for fremtiden» Presentasjon på nettverkskonferanse for psykisk helse og rusfeltet i Vest-Agder, Jan Ivar Ekberg og Ingunn Kvamme,
Arbeid med bistand Rapportering.
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Seniorrådgiver Hildegunn M. Førsund, Arbeids- og velferdsdirektoratet Attføringsmessa januar 2008.
ARBEIDSRETTET REHABILITERING METODEUTVIKLING
Mini gaiden Informasjon fra Arbeidsutvalget Nr. 15 uke 22, Ansvarlig redaktør: Jarle Berge Redaktør/produksjon: Hans Olav Kirknes Et produkt fra.
Evaluering av Reisverket
Sosial integrering av mennesker med psykiske problemer
Nye veier til arbeid – skreddersøm og brukermedvirkning Terje Olsen og Hege Gjertsen, Nordlandsforskning ASVLs fagkonferanse Gardermoen, 10. februar 2012.
E-samhandling 1-2 linje i Vestfold - en ny start Kommuneoverlege Ole Henrik Augestad Sandefjord kommune ehelseseminar, Sandefjord,
 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2006  The Work Research Institute  Forfatter/Author Kan ikke utviklingshemmede ha en vanlig jobb? Øystein.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
NFU arbeider for at: Flere personer med utviklingshemming kan få arbeid i ordinære bedrifter VTA bedriftene fortsatt skal gi et godt tilbud til.
Varige forbedringsresultater ”Sustainability - Bærekraft” Utfordringen er ikke å komme i gang, men å fortsette etter at den første entusiasmen har lagt.
FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer.
Pasientforløp alkohol
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
NAV, Side 1 Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse  2007 – 2012  Bygger på erfaringer fra Vilje Viser Vei satsingen i NAV og opptrappingsplanen.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
KOMMENTARER TIL “Strategi til besvær i balansert målstyring. En longitudinell studie” Petter Øgland, Department of Informatics, University of Oslo NEON,
Samarbeid med familien
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
Prosjekt STIEN Lavterskeltilbud, kartlegging og tilrettelegging for minoritetsspråklige.
Plan for utarbeiding av veileder for akuttpsykiatri Akuttnettverket 18. oktober 2010 Torleif Ruud, avdelingssjef/professor FoU-avdeling psykisk helsevern,
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
Inkluderingskompetanse og bruk av arbeidsplassen for unge med behov for ekstra oppfølging Fagseminar 23 mai 2017 Kompetansesenter for arbeidsinkludering.
IPS Elverum Erik Skramstad Uthus.
Kvalifiseringsprogrammet
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser
? Innhold i program WOW Statlige tiltak og tjenester Kommunale
Nettverksmøte den
NAV mulighetenes marked
Introduksjon til prosjektpresentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene IPS Modellen Arbeidspsykolog Arne Svendsrud Bransjeforeningen Attføringsbedriftene arne.svendsrud@nhoservice.no

”Its a question of dignity – to be able to pay your own bills – be like everybody else”

Problem Kostnadene knyttet til psykiske lidelser øker i hele den vestlige verden Uføretrygd Utenforskap Osv Det har vært mangelfull utvikling av metodikk for å løse dette problemet, mange av modellene har vært for sektoriellt avgrenset og/eller ikke hatt arbeid som mål eller ikke hatt spisset metodikk rettet mot fungering i arbeidslivet.

Lys i tunnellen 1 Mer optimisme i fht alvorlige psykiske lidelser og fungering enn tidligere Recovery forskning Mennesker med psykiske lidelser øsnker ordinær jobb Man blir friskere/fungerer bedre med sin psykiske lidelse når man er i jobb? – hittil har man tenkt at de skal være sammen med andre ”syke” i skjermede tilbud, for eksempel dagsentre etc.

IPS – et nytt paradigmeskifte IPS kan være like viktig for fremtidens psykiatri/arbeid som kognitiv terapi viser seg å ha blitt på terapifeltet ????? Amerikanerne implementerer det Europeerne følger etter Enkelte forsøk i Norge, VVV, Sykehuset i Bodø Flere undergrunns IPS på vei.

Hvorfor så varm mottagelse? Det er to problemer knyttet til metodikk for psykiske lidelser og fungering i arbeidslivet og IPS dekker de begge. Samhandlings/systemproblemet Metodikkproblemet

IPS gir Resultater IPS gir mye bedre resultater enn alternative tilnærminger IPS gir resultater på tvers av kulturer (nasjoner) IPS gir stor økonomiske besparelser for samfunnet ved å få til fungering i ordinær jobb.

Individual placement and support (IPS) begynnelsen av 1990-tallet Alvorlige psykiske lidelser faget psykiatrisk rehabilitering :behandling ikke nok ,jobb sentralt IPS er en Spesialvariant av SE metodikk tilpasset målgruppen psykiske lidelser Publiseringer siden 1996 ,Aksjonsforskning ,Evidensbasert praksis Sentrale navn: Gary R. Bond, Indiana University, Deborah R. Becker & Robert E. Drake , Dartmouth Psychiatric research senter

Forskning: 14 randomiserte kontrollerte studier RCT - (såkalt gullstandard) - inkludert en europeisk sammenlignende studie med 7 europeiske land (The EQOLISE Trial). (Bond / Drake in publish) 2011 Resultat: 61% for IPS – 23% for kontrollgruppene (11 studier , 2008) Longitudinelle Studier: Becker 2007, Salyers 2004 , 74 personer, 59% fortsatt i ordinært arbeid etter 10 år.

Nå situasjon i USA Overveldende dokumentasjon på effektivitet i IPS IPS har byttet navn til SE US department of Health and human services – Substance abuse an mental health service administration IPS ”rulles ut i USA , 13 stater, 127 ”leverandører” Dep har utabeidet profesjonellt omfattende materiale (SE KIT – evidence based practices kits - for oppbygging og drift av IPS tiltak slik at spredning skal skje raskt og med høy kvalitet IPS begynner å få stor spredning i en rekke andre land bla europeiske land

Prinsippene 1. Deltakelse i IPS er basert på eget valg. 2. IPS-tjenestene integreres med behandling innen psykisk helsevern. 3. Målet er en vanlig jobb. 4. Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske stønader. 5. Jobbsøkingen begynner rett etter at deltakeren uttrykker interesse for å jobbe. 6. Kontinuerlig oppfølging over tid. 7. Deltakerens ønsker er viktige.

1. Deltakelse i IPS er basert på eget valg Hvis man vil jobbe kan man jobbe – begrep som ”work ready” er fjernet Utelukkes ikke pga: diagnose, symptomer, arbeidshistorie, stoffmisbruk, kognitiv svikt etc.... Forskning: Diagnose, symptomer, alder, kjønn, tidligere innleggelser, utdannelse eller stoffmisbruk predikerer ikke (dårligere) yrkesdeltakelse

2. IPS-tjenestene integreres med behandling innen psykisk helsevern Nøye koordinering av SE tjenester med behandlings og rehabiliteringstjenester Behandlings og rehab tjenester rettes inn mot yrkesmessige mål SE veileder deltar regelmessig i teammøter i behandlingsapparatet og har tett kontakt på annen måte Teammøtene diskutere relevante behandlingsmål som: medikasjon, håndtering av symptomer, kognitive vansker, arbeid med sosiale ferdigheter eller selvfølelseproblematikk

3.Målet er en vanlig jobb Deltids eller fulltidsjobber som finnes på det åpne marked – ordinært lønnet Begrunnelser: Mennesker med psykiske plager vil ha ordinære jobber Jobb fremmer integrering og reduserer stigma Selvbilde og symptomer bedres

4. Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske stønader. Frykt for å miste trygdeytelser er en hovedgrunn til å ikke søke ordinær jobb. Presis og personalisert stønadsveiledning Ved oppstart og underveis

5. Jobbsøkingen begynner rett etter at deltakeren uttrykker interesse for å jobbe. Innen 1 mnd. Opprettholder tempo og fremdrift i prosess og motivasjon hos deltaker Forskning: arbeidstrening minsker sjansen for yrkesdeltakelse (i fht IPS) Derfor ikke lov å rekvirere arbeidstrening, midlertidig arbeid, utprøving, skjermet arbeid – eller utredning/veiledning av lengre varighet

6.Kontinuerlig oppfølging over tid Mange lidelser er kroniske eller endrer seg Avsluttes aldri – tidsubregrenset oppfølging Men omfang reduseres gradvis – målet for oppfølgingen er å oppnå uavhengighet av oppfølgingen

7.Deltakerens ønsker er viktige Forskning: Jobb og avgjørelser som er i tråd med brukers preferanser ser ut til å føre til lengrevarige arbeidsforhold Brukers preferanser guider veiledning Veileder anerkjenner brukers preferanser – dette er kritisk for resultatoppnåelse

IPS - Kvalitetskala The Roadmap for styring og utvikling av ”high fidelity” IPS tjenester Prosessmål: Måler i hvilken grad SE leveres Hver 6 mnd, ”alle” intervjues Predikerer formidlingsresultater med 0.76 ”alle” intervjues Det sentrale måleinstrumentet for innholdstyring – 25 temaer innen Hovedområdene: Bemanning – 3 temaer Organisasjon – 8 temaer Tjenester – 14 temaer Lastes ned på: www.attforingsbedriftene.no

IPS- Kvalitetskala II Bemanning 1.Deltakerportefølje 2.Rendyrking av IPS-tjenester: 3.IPS - Konsulent

IPS – Kvalitetskala III Organisasjon 1. Integrering av rehabilitering med behandling av psykiske lidelser gjennom teamarbeid 2. Integrering av rehabilitering med behandling av psykiske lidelser gjennom hyppig kontakt med teammedlemmer 3. Samarbeid mellom IPS-konsulenter og NAV-veiledere 4. IPS-enhet 5. IPS enhetsleder/veileders rolle 6. Ingen eksklusjonskriterier 7. Organisasjonen har fokus på vanlige jobber 8. Støtte til IPS fra ledergruppen

IPS – Kvalitetskala IV Tjenester 1. Bistand eller hjelp til å planlegge arbeidsstøttende stønadsbruk 2. Åpenhet om egne vansker 3. Fortløpende karriereveiledning 4. Rask oppstart av jobbsøk 5. Individuelt tilpasset jobbsøking 6. Jobbutvikling – hyppig arbeidsgiverkontakt 7. Jobbutvikling – kvalitet i kontakt med arbeidsgivere 8. Stor bredde i type jobber 9. Stor bredde i typer arbeidsgivere 10. Vanlige jobber 11. Individuelt tilpasset oppfølging 12. Tidsubegrenset oppfølging 13. Tjenester som er basert i lokalsamfunnet 14. Aktivt engasjement og oppsøkende arbeid fra integrert behandlingsteam

IPS - Kit Detaljert ”verktøykasse” for oppbygging og styring av IPS tiltak. IPS – Hvordan bruke modulene IPS – Komme i gang IPS – Hvordan bygge et tilbud IPS – Opplæring av IPS-konsulenter IPS – Hvordan sikre kvalitet IPS – Evidens IPS – Kvalitetskala IPS Fidelity Manual Lates ned på: www.attforingsbedriftene.no

IPS- Hvordan bruke modulene Kort oversikt over Innhold og historien bak Kitene

IPS- Komme i gang For ansvarlige i organisasjoner, programansvarlige og helsemyndigheter  Komme i gang med IPS-programmer inneholder grunnleggende og generell informasjon om implementering av IPS-programmer og om utvikling av kulturelt kompetente tjenester. Modulen dekker innledende oppgaver og aktiviteter i forbindelse med implementering av IPS-programmer: skape konsensus integrere IPS-prinsipper i organisasjonens retningslinjer og prosedyrer utvikle en IPS-opplæring og en evalueringsstruktur

IPS - Hvordan bygge et tilbud implementeringstips for ansvarlige i organisasjoner og programansvarlige, offentlige helsemyndigheter, personer som bygger opp IPS : ansettelser utforming av retningslinjer og prosedyrer finansieringskilder og budsjetter i forbindelse med IPS utvikling av en opplæringsstruktur

IPS- Opplæring av IPS konsulenter Oversikt over IPS-praksis , kunnskap og kompetanse. Arbeidshefte for opplæring av IPS konsulenter Dette materiellet forutsetter at personalet har relevant utdannelse og praktisk erfaring fra arbeid med mennesker med alvorlig psykisk lidelse.

IPS- Hvordan sikre kvalitet For resultatansvarlige. Inneholder informasjon om utvikling av et kvalitetssikringssystem og om integrasjon av IPS-spesifikke prosess- og resultatmål i et kvalitetssikringssystem. Modulen beskriver også hvordan du evaluerer prosessene og overvåker resultatene. Den inneholder også tips om hvordan prosess- og resultatdata kan brukes for å forbedre IPS-programmet. NB: Husk å bruke nyeste versjon av IPS kvalitetskala.

IPS- Evidens Denne modulen gir alle interessenter en innføring i forskningsresultatene på IPS referanseliste

Får vi til IPS i Norge? En god start for å bygge opp IPS tiltak av god kvalitet i Norge ville være å oversette amerikanernes SE Evidence based practice KIT. Bransjeforeningen attføringsbedriftene har med støtte fra NAV gjort det. Tanken er at dette materialet kan være et godt utgangspunkt for å raskest mulig bygge opp godt fungerende IPS tiltak i Norge. Her vil det være en rekke kompliserte temaer som må håndteres . samhandling på tvers av direktorater og etater, finansiering, lovverk, elektroniske kommunikasjonssystemer, En forutsetning for å lykkes med å bygge opp IPS er sterkt forankring oppover og en vilje til å lede etatene slik Norge har et godt fungerende helsevesen, et stort og velutbygd AB -Apparat … og penger nok!..... Alle forutsetninger tilstede!!! Kan vi få det til?