IDEALER OG REALITETER. BOLIGSITUASJONEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Regionale konferanser om politikken for mennesker med utviklingshemming Anna M. Kittelsaa,

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.

Advertisements

Inkludering i skole og fritid

Inkludering i skole og fritid – en utfordring

«Te ka slags nøtte?» 10. oktober 2012 Anders Bakken, NOVA

Dagens boligpolitikk – Utfordringer og muligheter sett fra NFU’s ståsted Gunn Strand Hutchinson.

Levekår for mennesker med utviklingshemming - utviklingstrender

Pensjonsreformen Vil den få oss til å jobbe mer? v/ Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning.

Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.

Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.

Utbyttepolitikk i den kommunale boligsektoren NOK ER NOK! Regjeringens kontaktutvalg 28. mai 2013 Lars Aasen, Leieboerforeningen- a il kommunal slum.

Våre presentasjoner Jón Steinar Guðmundsson Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk NTNU Februar 2009.

Utviklingshemmedes muligheter i arbeidslivet Terje Olsen Nordens Välfärdscenter og Nordlandsforskning Regional konferanse om politikken for mennesker med.

Sentralt råd for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo 10.april 2014 Anna M. Kittelsaa NTNU Samfunnsforskning.

Gode boliger for innbyggere med utviklingshemming

Inkludering i skole og fritid – en utfordring

BOLIGER - eget hjem for mennesker med funksjonsnedsettelser

1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo fjerde kvartal 2006.

| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.

Økonomiplan 2011 – 2014, Programområde 09 Pleie og Omsorg TILTAK: Utbygging av Blentenborg 16 leiligheter for multifunksjonshemmede. Samlokalisering av.

Sosial boligpolitikk Thorbjørn Hansen  Å sørge for at alle kan skaffe seg en høvelig bolig til overkommelig pris  1945: Familiebolig på.

Den smertelige boligkøen i Bergen Nov 2007 Innlegg fra Bergen lokallag av NFU v/ Tom Skauge, leder.

Er det en bolig eller er det et hjem?

Idealer og realiteter Boligsituasjonen for utviklingshemmete Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Tromsø,

2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo andre kvartal 2006.

Flytting i et segregert bylandskap

1. Innledende påstander om organisasjoner

Joachim Bjerkvik

Boligbyggs markedsleiestatistikk – 3. kvartal 2007 Markedsleien i Oslo fortsetter å stige og ligger nå høyere enn det tidligere toppnivået fra 2002 Boligbygg.

1: Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo fjerde kvartal 2006.

1: Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo tredje kvartal 2006.

1: Gjengs leie Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.

Drammen kommune Anne Bøhm

Fritid med bistand gir muligheter

Side 1 Husbankens arbeid mot bostedsløshet Kriminalomsorgen Overgangsboligsamling Stavanger 13. – 14. mars 2006 Geir Barvik.

15. jul Kan norske arkitekter bli best i verden på universell utforming? NAL–akademiet Design og tilgjengelighet – universell utforming Geir Barvik.

HP BISTAND OG OMSORG1 Sektor Bistand og omsorg lDriftsramme ekskl Fornebu lAndel av driftsramme Fornebu lInvesteringsramme.

Boligsosialt arbeid Formålet med det boligsosiale arbeidet er å motvirke og bekjempe bostedsløshet ”På vei til egen bolig” er regjeringens strategi for.

Forskning om bolig og tjenester Jan Tøssebro NTNU.

Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.

Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av Opinion for.

1: Markedsleie Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.

Statlig styring og regional innovasjonspolitikk Else Ragni Yttredal.

KJERNEVIRKSOMHET Vi skaper utviklingsmuligheter og tilpasset arbeid i et aktivt fellesskap. Dette gjør vi gjennom bruk, utvikling og formidling av kompetanse.

Situasjonen for utviklingshemmede i Norge i dag 2014

Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner

Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse

Fritid med Bistand.

Langtidsserie utarbeidet av Landbruksdirektoratet Alta

Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:

Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –

BYENES GEOGRAFI FLYTTING, NABOLAGSENDRINGER OG BOLIGMARKED.

På vei til egen bolig i Stavanger

Side 1Navn på seminar / Botilbud til unge som er utsatte for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Handlingsplanen mot tvangsekteskap,

Norske erfaringer med avvikling av institusjoner Fremtidens botilbud, Nyborg Jan Tøssebro NTNU.

Varslings- og lokaliseringsteknologi « Samarbeid om velferdsteknologi på Agder 2016» Gro Anita Fosse Rådgiver eHelse og velferdsteknologi HELSE OG SOSIAL.

Hva slags kompetanse er nødvendig? Anne Bakke studieleder etter- og videreutdanning Høgskolen i Akershus.

USEtool – Trinn 3 - Gåtur – støtteverktøy 3aSINTEF / NTNU U S A B I L I T Y brukskvalitet Hva ønsker vi at bygget skal gjøre for oss?

Sluttanalyse Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune

Dagens trender i tjenestene til personer med utviklingshemming Hentet fra Jan Tøssebro, NTNU, sin forelesning på SOR konferansen 2016.

Forskning om store bofellesskap

Fremtidige boligbehov

Splitte 254? (Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende)

Forholdene for utviklingshemmete i historisk perspektiv

Innbyggerundersøkelse 2018

Boligkonferanse

Anders Bakken Integreringskonferansen 19. september 2018.

Status i Tromsø Tjenesteprofil

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

Utskrift av presentasjonen:

IDEALER OG REALITETER. BOLIGSITUASJONEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Regionale konferanser om politikken for mennesker med utviklingshemming Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning

Hvilke idealer snakker vi om? Ny forståelse av mennesker med utviklingshemming Bort fra gruppetenkning Levekår på linje med andre Allmenne tjenester med utgangspunkt i lokalmiljøet og i individuelle behov Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 2

Idealer på boligområdet Institusjoner egner seg ikke som varige bosteder Flere må få muligheter til å disponere egen varig bolig Hensyn til enkeltindividers særskilte behov Krav om utforming, standard og plassering på linje med andre Fleksible boligtilbud Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 3

Bolig og tjenester Status og rettigheter som eier eller leier av sin bolig, ikke som innlosjert klient Primært vanlige boliger i vanlig boligmasse, med fysisk tilpasning ved behov Nødvendige støttetjenester i bolig fra det samme tjenesteapparatet som gir støtte til andre Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 4

NOU 2011:15 Rom for alle Hva er gode boliger? Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse Hjemmet har betydning for identitet og sosial tilhørighet Bolig er grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv Overordnet mål for boligpolitikken: alle skal bo godt og trygt Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 5

Utviklingshemmedes boligsituasjon * Bokollektiv14522 Bofellesska p Egen bolig Annet5111 Sum % N Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 6 Tabell 3.1Boligtype , Prosenter 2010* er personer som flyttet inn i nåværende bolig etter år 2000

Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 7

8

Utviklingen på boligområdet etter Kittelsaa og Tøssebro 2011 Bokollektivene (eget rom i gruppebolig) på vei ut Andelen med egen bolig økte , men har siden sunket svakt. Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesarea l Antall beboere per bofellesskap øker sterkt Økt samlokalisering av ulike grupper Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 9

Økning i antall beboere i bofellesskap 1989: gjennomsnitt i alle institusjoner 23 beboere gjennomsnitt i bi-institusjoner 13 gjennomsnitt pr. avdeling 6,3 1994: gjennomsnitt i bofellesskap : gjennomsnitt i bofellesskap * gjennomsnitt i bofellesskap 8,1 Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 10

Boligen som ytre tegn Størrelse Beliggenhet Utseende / nabolag Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 11

Kommunenes argumenter for store bofellesskap Økonomi stort er billigere, mer ut av hver krone Hensynet til ansatte faglig ensomhet, turnover Hensynet til utviklingshemmede ensomhet Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 12

Stemmer argumentene? Motvirke ensomhet – INGEN EFFEKT Bedre fagmiljø og mer stabil organisasjon – MOTSATT Gjelder veiledning, stabilitet, samtidig ansvar for personer med motstridende behov, mindre utsatt for reduksjon i praktisk hjelp, personalressurs sjeldnere begrensning på fritida, helseoppfølging Bærekraftig økonomi – TVILSOMT Men noen benytter anledning til å gjøre det billigere Motargumenter: Ytre signal på avvik – STØTTES Konflikter med medboere – UKLART Selvbestemmelse – INGEN EFFEKT Normalisering, integrering, sektoransvar Anna M. Kittelsaa, NTNU Samfunnsforskning 13