Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertMarte Iversen Endret for 9 år siden
1
Idealer og realiteter Boligsituasjonen for utviklingshemmete Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Tromsø, 24.9. 2012
2
Idealer og politiske føringer Inspirasjon utenfra og fra andre sektorer: Norge henger etter Fra det usynlige Norge til en utvidelse av velferdsstaten Bedre eller godt nok? Samme mål for akseptable levekår som for andre (St.meld. 47, 1989-90) Konkretisert for bolig: Husbankens rundskriv HB-1212 og HB 1255: •Ulike boformer, bofellesskap maks. fire •Fullverdig leilighet •I et vanlig boområde •Spørsmålet om flere grupper: var ikke tenkt på – hørte til 1800 tallet Å legge grunnlag for en ny utviklingsbane; ambisiøst og realistisk Ikke bare et engangsløft (bedre utvikling enn i HVPU) Noe må tas på sikt (sysselsetting, fritid) Tjenester til flere, ventelister
3
Hvorfor maks. fire? Den lille gruppens prinsipp – psykososiale effekter Karl Grunewald Bildene i hodet – segregering, ghettoisering og stigmatisering US Supreme court Klæbu og Rotvoll Verdsetting av sosial rolle – normalisering Tjenester skal ytes på en så lite påfallende måte som mulig For å unngå å forsterke negativ verdsetting Betingelser for integrering I et vanlig nabolag Materialisert hensikt – bolig eller omsorg Signaleffekt, er dette en bolig, eller?
4
Antall personer per institusjon, 1952-88 Kilde: Tøssebro 1992, utenom sentralinstitusjoner 1989, snitt 13!
5
Data Intervju med ansatte om levekår og tjenester til enkeltpersoner med utviklinghemming: 1989 (før reformen) (N=396) Tre fylker 1994 (rett etter reformen) (N=396) De samme personene som i 1989 2001 (ti år etter) (N=527) 53 kommuner 2010 (tjue år etter) (N=385) De samme 53 kommunene Spørreskjema til familie/ hjelpeverger til de samme personene
6
Hva skjedde i reformåra? Oppsummering i fire punkt Bolig: klart bedre Flere fikk tjenester Familien – fra opposisjon til støtte På mange andre områder skjedde lite
7
Forbedringer i boforhold Direkte om boligen Fra avdeling til leilighet Husbankens normer, størrelse i kvm og antall i bofellesskapet, følges Indirekte sosiale aspekter «Lettere å besøke nå» – famliens bilde Færre negative relasjoner til medboere Familiekontakten øker Selvbestemmelse i hverdagen •mindre henvisning til turnus, rutiner og andre beboere når hindringer for selvbestemmelse beskrives Endres ikke: Ensomhet og sosiale nettverk Selvbestemmelse om hvor og med hvem en bor
8
Etter reformen I I 2010 møter vi en helt annen kommune Vi spør hjelpeverger i 53 kommuner om å intervjue en ansatt 17 av 53 kommuner “ville ikke” delta 85 av 424 intervju lot seg ikke gjennomføre •Ansatte mente de ikke hadde fullmakt til det (eller gjorde seg utilgjengelig) Hjelpevergene selv svarer i samme utstrekning som før Noe har åpenbart skjedd Interesse? Kontroll - munnkurv?
9
Etter reformen II – boligen Kilde: Söderström og Tøssebro, 2011 Bokollektiva (eget rom i gruppebolig) på vei ut Andelen med egen bolig økte 1994-2001, men har siden sunket svakt. Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesareal Svingdørspersonale? Antall beboere per bofellesskap øker sterkt Framvekst av «kombinerte anstalter» hvor er Husbanken, hvem husker HB 1255?
10
Hvorfor? Hvordan kunne dette skje Endret nasjonal politikk? Nei Mindre oppmerksomhet fra media/sentrale myndigheter? Helt klart Mindre i media og aldri ut over enkeltsaker Sentrale myndigheter •Mindre fokus •Mindre oppfølging •Avvikling av reguleringer •Nye saker på dagsorden I funksjonshemmingspolitikken Eksplisitte argument? Eksponering for trender i lokal forvaltning – i “drivers of change”?
11
Debatten om store bofellesskap Kilde: Kittelsaa og Tøssebro, 2011 Forsvaret for store bofellesskap : Motvirke ensomhet – INGEN EFFEKT Bedre fagmiljø og mer stabil organisasjon – MOTSATT •Gjelder veiledning, stabilitet, samtidig ansvar for personer med motstridende behov, mindre utsatt for reduksjon i praktisk hjelp, personalressurs sjeldnere begrensning på fritida, helseoppfølging Bærekraftig økonomi – TVILSOMT •Men noen benytter høvet til å gjøre det billigere Motargumenter: Ytre signal på avvik – STØTTES Konflikter med medboere – UKLART Selvbestemmelse – INGEN EFFEKT Normalisering, integrering, sektoransvar
12
New public management – new local government Ledelse (manegarialism – styringform) Effektivitet Delegering Økonomisk ansvarlighet og kontroll Indirekte kontroll Innføre markedsprinsipper (bare ett av flere element) Bench-marking Politikerens rolle – strategi mer enn detaljer Profesjonsutøvere – arbeidstaker, sektorinteresser uønsket Brukeren som konsument Valgfrihet, undersøkelser av brukertilfredshet Rettigheter?
13
Reformens «drivers of change» NFU – brukerorganisasjoner Allierte blant politikere nasjonalt Allierte i departement Fagfolk? Skandalene Vaktbikkjer i iverksettingen Inspirasjon utenfra – særlig Sverige
14
“Drivers of change” i den nye kommunen Kilde Tøssebro et al., 2012 Bench-marking Fra “the good/best“ til“the cheapest” Politikerens rolle Djevelen er i detaljene Deinvolvering Profesjonelle Fra profesjonell til arbeidstaker – hva skjer med voice og loyality Datainnsamlingen 2010 Ny generasjon ledere Bruker fokus og valgfrihet Svakere organisasjoner En valgsituasjon preget av “take it or leave it”
15
Innfridde mål eller brutte visjoner? Ikke se bort fra det som er oppnådd: Boligstandarden økte klart Flere får tjenester Få flyttes langt unna hjemstedet og familien Nabolag – akspetering og synlighet: •Er det noen som husker naboaksjonene? •Møter på gata og butikken Mange positive initiativ Men Det skulle ikke være et engangsløft Bakgrunnen for retningslinjene for bolig synes «glemt» Utfordringen er å få reformen tilbake på sporet
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.