Pensjonsreformen Vil den få oss til å jobbe mer? v/ Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning.

Presentasjon om: "Pensjonsreformen Vil den få oss til å jobbe mer? v/ Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonsreformen Vil den få oss til å jobbe mer? v/ Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

2 Økonomisk bærekraft gjennom •Innsparinger og utgiftskontroll... •...og økt arbeidstilbud - opptjening proporsjonal med livsinntekt større arbeidstilbud gjennom hele livsløpet - aktuarisk nøytrale regler for uttak av pensjon+ levealdersjustering høyere pensjoneringsalder

3 Anslag på reformens sysselsettingsvirkninger Pensjonskommisjonens Rapport* SSB 2007** Nytt opptjeningssystem4%2,5%*** Nøytralt uttakssystem+ levealdersjustering 4%5,0% Samlet effekt i år 20508%7,5%*** * NOU 2004:1. s. 128-129, **Fredriksen, Stensnes og Stølen (2007), *** Tallene refererer til utførte timeverk og inkluderer en antatt økning i timeverk per sysselsatt på 1,25%

4 Proporsjonalt opptjeningssystem Statistisk sentralbyrå har anslått at pensjons- reformen øker sysselsettingen for de yrkesaktive med 4 pst. (St.meld.nr. 5. 2006- 2007). Forutsetning: den sterkere og klarere sammenheng mellom lønn og pensjon tilsvarer en allmenn økning i lønnsatsene på 8% (Økonomiske analyser 5/2004)

5 Justerte anslag Stensnes (2007) Simulerer effekten av en lønnsøkning på 10 000 kroner for hele modellbefolkningen i MOSART •Fører til en gjennomsnittlig økning i nåverdien av pensjonsrettighetene på 1 000 kroner med det gamle system og 1600 kroner med nytt system •Tilsvarer en senkning av marginalskatten på om lag 5 prosent •Antas å føre til en økning av arbeidstilbudet på 2,5 prosent ---------------------------------------------------------------------------------------- Forutsetninger: •Diskonteringsrente på 1,5% •Tilpasninger ut fra full informasjon om hvor man til slutt havner opp som pensjonist

6 Høyere yrkesdeltakelse? •Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle –Garantipensjon –Omsorgspoeng ------------------------- –Økt minstepensjon –Nye skatteregler for pensjonister –Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor •Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet •Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie •Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker •Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

7 Ny folketrygd Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt

8 Ny folketrygd Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt

9 Ny folketrygd Enslig pensjonist: 40 år med jevn lønnsinntekt Forskjellen mellom høyeste og laveste pensjon i kroner og (prosent) Uten opptrapping=154 000 (113%) Med opptrapping=138 000 ( 91%) Etter skatt= 83 900 ( 55%)

10 Økonomiske analyser 4/2008

11 Pensjonsopptjening i prosent av livslønn Ikke garantipensjonister=18,1% Garantipensjonister etter avkortning= 3,6% Garantipensjonister Etter skatt= 2,0%

12 Høyere yrkesdeltakelse? •Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle –Garantipensjon og omsorgspoeng –Økt minstepensjon –Nye skatteregler for pensjonister –Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor •Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet •Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie •Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker •Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

13 Høyere yrkesdeltakelse? •Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle –Garantipensjon og omsorgspoeng –Økt minstepensjon –Nye skatteregler for pensjonister –Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor •Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet •Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie •Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker •Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

14 Høyere yrkesdeltakelse? •Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle –Garantipensjon og omsorgspoeng –Økt minstepensjon –Nye skatteregler for pensjonister –Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor •Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet •Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie •Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker •Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

15 Høyere yrkesdeltakelse? •Forenklet bilde av insentiv-strukturen i det nye systemet – sammenhengen mellom lønn og pensjon blir ikke sterk for alle –Garantipensjon og omsorgspoeng –Økt minstepensjon –Nye skatteregler for pensjonister –Videreføring av brutto-samordning i offentlig sektor •Gevinsten ved økt arbeidsmarkedsdeltakelse uklar underveis – også i det nye systemet •Svak pedagogikk: ingen øremerket pensjonspremie •Tvilsomt om tilvekst i pensjonsrettigheter har samme effekt som høyere nettolønn blant yngre mennesker •Generell usikkerhet om arbeidstilbudets følsomhet for endringer i nettolønn

16 Høyere pensjoneringsalder? •Fjerning av subsidiert tidligpensjon må åpenbart antas å ha effekt, men… •Ikke gjennomført for ansatte i offentlig sektor •Effekten antakelig sterkt konjunkturavhengig •Betydningen av inntektseffekter ikke konsistent vurdert –ingen diskusjon av de mulige effekter av økt velstand –forenklete antakelser om tilpasning til levealdersjusteringen