Forholdene for utviklingshemmete i historisk perspektiv

Presentasjon om: "Forholdene for utviklingshemmete i historisk perspektiv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forholdene for utviklingshemmete i historisk perspektiv
Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning

2 Hvem er utviklingshemmet?
Definisjon: Debut før 18 år, IQ under 70 Eller var det under 75, eller 50 eller 85? Mellomkrigstida – ett std.avvik under snittet = 17% Utfordringen – eugenisk: å hindre at folk med “dårlige” gener formerte seg Tidlig etterkrigstid: Utfordringen: Institusjonsplass til de som trenger mye hjelp Teigdeling mellom hensedepartementet og undervisningsdepartementet IQ under 50/55 WHO 1975: fra 75 til 70: “frikjente 2 av 3”

3 Utgangspunktet Fattige fordeles på samme måte som arv: Familien
Framveksten av offentlige tjenester: Utdanning og skole (for de opplæringsdyktige) Beskyttelse: Familien: en plass gir fire frie hender Samfunnet: eugentikken, sterilisering og formeringskontroll Formen: Enten – eller Enten familien eller det offentlige Om det offentlige tok over var det totalt: institusjon, internatskole Advarsel mot mye besøk, glem dette barnet Idealet: store institusjoner

4 Da tidevannet snudde 1: tre debatter
Habiliteringsdebatten: Fra oppbevaring til behandling: Leo Kanner og the Dawn of a new era Følling og ny optimisme Utviklingspsykologi (Nic Waal): Familien gir bedre utviklingsstøtte Stemplingsteorien: Om behandling som forsterker problemene Den sosialpolitiske debatten: Myten om velferdsstaten: Kritikk av levekår (Skouen og Rettferd for de handikappede) Velferdsstaten kan ikke sende sårbare til steder som forsterker stigmatisering Separate is not equal Normalisering i opprinnelig versjon Det ordinære apparatet må kunne brukes overfor et større mangfold

5 Da tidevannet snudde 2: to grunnleggende endringer og ett perspektivskifte
Perspektivskiftet: Fra familien (samfunnet) til personen selv Utviklingshemmete blir subjektet i omsorgen En ny arbeidsdeling med familien: fra “enten – eller” til “både – og” En uslåelig kombinasjon: bedre og billigere Rask politisk endring i 1960-åra Normalisering, integrering og desegregering Vanlig dagligliv Bedre levekår Mindre enheter Mindre segregering

6 Bildet av omsorg utenfor institusjon
1950-åra Et lite supplement til institusjonene Til tross for ideologien (også de små institusjonene) – fase 1: forbedre institusjonene Omsorg utenfor institusjon som foretrukket Institusjon eneste realistiske for voksne med større hjelpebehov Betydelige forbedringer i levekår i institusjon 1990 og senere – fase 2: avvikle institusjonene Institusjoner er uønsket og unødvendig

7 Fra behandling til sosialpolitikk
Endring av målestokk Fra egen målestokk til sosialpolitisk sammenligning “godt nok” sammenlignet med andre Reformen Uforståelig for de som hadde opplevd utviklingen Mora fra Møre Iverksetting av en politikk med 30 års “historie” Gjaldt mange sektorer Et kvantesprang som gjorde slutt på videre utvikling? 1990-åra som gullalder, avløst av “Stillheten etterpå”?