Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva kjennetegner god klasseledelse?
Advertisements

Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Vurdering for læring i Vest-Finnmark
KLASSELEDELSE.
2B: Nåværende empirisk analyse
Læreren som læringsleder
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Velkommen til fagsamling i klasseledelse 26/9-13
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Generelle tiltak og forebygging
Forventninger til oss som skole:
VELKOMMEN TIL NORDPOLEN SKOLE !
Læringsmiljø Bunntekst.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Senter for atferdsforskning
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Ulikheter og variasjoner
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Senter for atferdsforskningwww.uis.no/saf Evaluering Hva er det som bidrar til at skoler lykkes med systematisk arbeid i skolen og som skaper endring.
Kampen skole Vår visjon:
Møte med klassekontaktene
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Finsk skole møter svesk
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
Tankekart og læringstrategi
Praksiseksempel fra Lørenskog
Ungdomstrinnsmeldinga Motivasjon-mestring-muligheter.
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
Ungdomstrinn i utvikling
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Læringsmiljøprosjektet – Et prosjekt som er målrettet mot mobbing.
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
KLASSELEDELSE.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Deltakende læring.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
COMENIUS REGIO Konferanse 28.4 og 30.4.
Ungdomstrinn i utvikling på Volda ungdomsskule. Erfaringsdeling i høve lekse om samarbeid To og to: Kva var oppgåva til elevane? Kva la elevane vekt på.
Velkommen. Agenda  Forventninger  Fag  Klassemiljø  Info fra klassekontakter og Fau.
Observasjonsoppgave praksis
Foto: Carl-Erik Eriksson Bedre læringsmiljø Vestnes kommune.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Rehabiliterings etter en mobbesak. Snu krevende klasser.
Velkommen til foreldremøte!
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
Skolebasert kompetanseutvikling
Finsk lærer i svensk skole
Læring på ungdomstrinnet
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Skolebasert kompetanseutvikling
Autoritet i klasserommet
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Inkluderende barnehage og skolemiljø
Utskrift av presentasjonen:

Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger

Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling: klasseledelse 1.-3. samling: - læreren som leder og klassen som et sosialt system - utvikling av støttende relasjoner - etablering av struktur, regler og rutiner - læringsledelse - skolebasert kompetanseutvikling; læring og utvikling av ferdigheter som klasseleder Nettressurser til hjelp i arbeidet

Tre viktige kilder ein kan lære frå Eigen praktisk erfaring Praktisk kunnskap frå erfarne mentorar eller kollegaer Teori og forsking frå forskingsinstitusjonar eller lærarutdanningsinstitusjonar

Utvikling av praksis Kunnskap frå forskingsinst. Kunnskap frå eigen praksis Kunnskap frå mentor/kollega Utvikling av praksis

Utvikling av praksis Kunnskap frå forskingsinst. Kunnskap frå mentor/kollega Kunnskap frå eigen praksis Utvikling av praksis

Ledelse av klassen som sosialt system Tittel på temaet FAMILIER LATENT MANIFEST a K R A B F b F c F d TILSKUERNE P P= Pedagog A og B = To elever R = Rutiner, regler mm K = Kultur a, b, c, d = Ulike former for atferd F= Familier (Erling Roland, 1995)

Lederrollen Lederrollen Hvordan oppnå lederposisjon? Faglig/innholdsmessig ha noe å bidra med Ha orden på undervisningen sin/aktiviteter Gjøre seg synlig Kontroll Vise respekt

Lederrollen Lederrollen Samarbeid om voksenrollen Konsistens Forventninger Rolleforståelse Reaksjoner Policy og mål Likheter og forskjeller, enighet og uenighet

Ledelse av klassen som sosialt system Tittel på temaet FAMILIER LATENT MANIFEST a K R A B F b F c F d TILSKUERNE P P= Pedagog A og B = To elever R = Rutiner, regler mm K = Kultur a, b, c, d = Ulike former for atferd F= Familier (Erling Roland, 1995)

En god og støttende relasjon til hver elev Lærer - elev relasjoner Episoder av kontakt Anledninger: spontant, planlagt, rutiner Forskjeller mellom voksne Forskjeller mellom elever

En god og støttende relasjon til hver elev Lærer - elev relasjoner Investeringer Anerkjennelse Interesse Støtte Krav Gevinster: for den voksne for eleven for fellesskapet

Ledelse av klassen som sosialt system Tittel på temaet FAMILIER LATENT MANIFEST a K R A B F b F c F d TILSKUERNE P P= Pedagog A og B = To elever R = Rutiner, regler mm K = Kultur a, b, c, d = Ulike former for atferd F= Familier (Erling Roland, 1995)

Relasjoner mellom elever Elev - elev relasjoner E1 + + E2 Fellesorientering L + E3 + E4

Ledelse av klassen som sosialt system Tittel på temaet FAMILIER LATENT MANIFEST a K R A B F b F c F d TILSKUERNE P P= Pedagog A og B = To elever R = Rutiner, regler mm K = Kultur a, b, c, d = Ulike former for atferd F= Familier (Erling Roland, 1995)

Etablering av struktur Repertoar av felles ferdigheter Rutiner for aktiviteter Oppstart Plenum Individuelt arbeid Gruppearbeid Prosjektarbeid Lek Avslutning Overganger Arenakompetanse

Etablering av kultur Kollektive forestillinger Kunnskaper Sosiale bilder Mål Symboler Normer Fortellingen

FORTELLINGEN OM GRUPPEN -små fortellinger - HENDELSER i gruppen -X

Organisering og tilsyn Klasseledelse Emosjonell støtte Organisering og tilsyn Læringsstøtte

Litteratur Drugli, M.B.(2012) Relasjonen lærer og elev : avgjørende for elevenes læring og trivsel. Oslo, Cappelen Damm høyskoleforlaget. Ertesvåg, S.K. (2012) Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal Akademiske. Ogden, T. (2012) Klasseledelse- praksis, teori og forskning. Oslo:Gyldendal Akademiske. Pianta, R. & Hamre, B.(2009) Conceptualization, Measurement and improvement of classroom processes: standardized observation can leverage capacity. Educational Researcher.38,(2)., 109-119 Roland, P. (2012) Implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Ph.d-avhandling. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Vaaland, G.S. & Ertesvåg, S.K. (2013) Leading or loosing? – Lost in the classroom. http://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/SAF/Til%20nedlast/leading-losing- classroom.pdf

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning http://laringsmiljosenteret.uis.no/