Rehabiliterings etter en mobbesak. Snu krevende klasser.

Presentasjon om: "Rehabiliterings etter en mobbesak. Snu krevende klasser."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rehabiliterings etter en mobbesak. Snu krevende klasser.
v/Tormod Sandvik, leder av PPT for Ytre Nordmøre (NB! Noe av materialet er hentet fra Erling Roland og Bente Bakken) Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

2 Hva gjør vi når det vi gjør ikke virker?
1 krones råd: Gjør mer av samme sort 5 kroners råd: Gjør noe annet. Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

3 Fase Type 1 skoler Type II skoler Fase 1: Varsling Varslere Skolens 0respons Fornærmede Unnvikende Variert Omsorgsfull Fase 2: Dokumentasjon Undersøkelse Grunnlag for intervensjon Ad hoc Tilståelse Systematisk Matrisedata Fase 3: Intervensjon Plagere Mobbeofre Foresatte Forhandling/mekling Krav Støtte Samarbeid Fase 4: Etterspill Konflikter Stigmatisering Rehabilitering Generelle trekk Mobbedefinisjon Begrepsapparat Prosess Lokal Fattig Sirkulær Etablert Rikt Lineært

4 K-Klassekoden Klassekoden i klasser som har dårlig læringsmiljø er ofte basert på kollektive illusjoner (E.Roland) Kartlegge ”kollektiv bevissthet” – hva mener elevene om sin egen klasse (spørreskjema ) Gir legitimitet for å jobbe med læringsmiljøet både i forhold til elevene og foreldrene.

5 FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET
Klasseledelse E. Roland FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET LATENT MANIFEST a K R A B F b F c F d TILSKUERNE P

6 Forutsetter en grundig kartlegging 1-2 mnd.
Relasjoner mellom elevene Roller – ledere, medløpere Pro-reaktive ”atferdstrekk” (aggresjon) Elever som har svakt læringsutbytte? Ensomme elever – mobbing? * observasjon i klassen * utredning elever

7 Relasjonskart

8 Relasjonskart Kartlegge elevrollene og forholdet mellom dem
Grunnlaget for klassemiljøanalyse Er basert på lærernes oppfatninger – ikke sosiogram Bidrar til å ”løfte” blikket fra individnivå til systemnivå – klassen betraktes som ei sosial gruppe. Utvikler konsistens i lærergruppa.

9 Roller – leder/medløper

10 Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla
Om å sette seg mål… Når en skal føre et menneske fra et sted til et annet, må en først finne ham der han er. Når en skal gå fra et sted til et annet, bør en også vite hvordan stedet en har tenke seg ser ut, ellers vil en ikke finne det.. Fritt etter kirkegard Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

11 Mål – hva ønsker vi å oppnå?
Lærerne setter opp hovedmål og delmål for arbeidet. Hovedmål generelt. Delmål – konkret i forhold til det som skal endres. Til hjelp: Hvordan ønsker dere at klassen skal være om f.eks 4 mnd. eller til våren?

12 Mål- skjema

13 Delmål – 2 klasse

14 f.eks det å jobbe med strukturer/rutiner
I klasser med svake rutiner og regler er det ofte uro Begynnelsen av dagen Slutten av dagen Begynnelsen av hver time Slutten av hver time Arenaskifte/aktivitetsskifte Annet? KONSISTENS

15 HANDLINGSPLAN 6 KLasse Dato: 28.04.14
Hovedmål: Trygt og godt læringsmiljø for alle. Delmål: vi vil ha god arbeidsro når vi skal lære Vi starter timen i lag (være presis til timen) Vi går på do når timen er ferdig Vi sier hyggelige ting til hverandre Vi behandler hverandre med RESPEKT! Tidsrom Våren 2014. Hva skal gjøres? Vi gjennomfører disse rutinene: Begynnelse av dagen. stille opp i gangen klassevis håndhilser på alle elevene ( den rekka som først kommer til ro) stå ved pulten, vente til rolig, se frem, hilser og vær så god sitt! Avslutning av dagen. Avslutte timen ca Rydde pulter, setter stoler inn til Stå fint ved pulten, når alle i ro får rekka som først er i ro gå først ut. Begynnelsen av alle timer Stiller på rekke i gangen Først rolige rekke inn – elevene setter seg på plass Ny lærer hiler og tar i handa’vi starter undervisning når helt stille Mål for timen på tavla Slutten av hver time Avslutter 5 min før timen er slutt’ Oppsummering i forhold til mål – hva har vi lært? Rydder opp Står ved pulten og går ut rekkevis, den roligste rekka først. Hvem? Alle lærerne Når? Fra

16 Tiltak pro-aktiv aggresjon
Samtale – tydeliggjør grenser, følge opp, tett samarbeid med foreldre. Gi samtidig ros til positiv atferd Lærere må være konsistent

17 Tiltak re-aktiv aggresjon
Rydd vekk frustrasjonsutløsere Trygg relasjon elev – lærer Små grupper Få, stabile lærere Tydelig kommunikasjon

18 DET AUTORITATIVE PERSPEKTIVET
Autoritative lærere som klarer å ha god kontroll over elevene kombinert med aktiv relasjonsbygging har påvirkningskraft i forhold til både skolefaglig og sosial kompetanse (Nordahl, 2003)

19 Lærerrollen Kontrollaksen Relasjons-aksen Den forsømmende
Den autoritære Den autoritative Relasjons-aksen Den forsømmende Den ettergivende

20 Handlingsplan – må innholde:
Målsettinger Rutiner Detaljert plan for snu-dagen – foreldremøte! Sosialpedagogiske opplegg Ansvarsavklaringer. Tiltak for re- ogpro-aktiv atferdstrekk og ensomme elever (skrives på eget ark, konfidensielt)

21 ”DET DOBBELTE BLIKK” Dette representerer å se enkelt-eleven i læringsmiljøet. Det tradisjonelle individfokuset blir satt inn i et systemperspektiv –de to perspektivene utfyller her hverandre. Det relasjonelle og det implisitte/skjulte kan bli synlig - ”Det er Jørn som trekker i trådene slik at Mathias blir kasta på gangen”!

22 Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla
Snudagen Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla

23 Endrings-dagen i klassen(e)
Skal komme overraskende på elevene!! Nytt klasserom hvis mulig, hvis ikke foret en omorganisering av det fysiske klassemiljøet Nye plasser i klasserommet – med navnelapp Alle lærere til stede. Presentere målene, hva skal være i fokus Presentere resultatet på undersøkelsen/kartleggingen. Sette fokus på læringsmiljø og læring!

24 Alle klassens lærere til stede! Presentere målene
Snu-dag i klassen: Alle klassens lærere til stede! Presentere målene Presentere undersøkelsen og snakke om resultatet Presentere rutiner La elevene lage/diskutere klasseregler Fokus på læring! FORELDREMØTE Målene for arbeidet presenteres. Presentere undersøkelsen Presentere rutinene Arbeidsmetoden presenteres. Hvem ? Kirsti Når? Evalueres/justeres: Pedagogiske opplegg Hva kan jeg bidra med for at vi skal få et godt læringsmiljø? Samarbeid Hva er en god venn? Hva kan jeg – vi gjøre for å ha det fint i klassen? En god dag på skolen er…

25 Endringsdag - foreldremøte
Rektor eller lærer ønsker velkommen Lærerne presenterer målene og resultatet på undersøkelsen PPT presenterer arbeidsmetode (fasemodellen og kollektivmodellen) poengterer foreldrerollen og foreldre som viktige støttespillere til endringsarbeidet. FAU-representant –kan foreldrene bidra aktivt?

26 Etterarbeid, evaluering og justering
Møtes etter ca. 1 mnd. Evaluering tar utgangspunkt i handlingsplanen. Sosialpedagogisk arbeid.

27 Oppfølging og justering- kan inneholde.
Justere ift. behov – veiledning - hvor lenge etc. PPT følger fortsatt saken Sette i verk systemtiltak – tiltak for elever med lese-, skrive-, mattevansker, Differensiering i klasserommet - læringsstrategier, læringsstiler Små-kurs for lærer-teamet - NVL, ADHD etc.

28 Å snu vanskelige klasser

29 Litteraturhenvisninger
”Høyt spill om samspill –Å snu vanskelige klasser.” Grete S. Vaaland (red.) Respekt-programmet – fagartikler av Erling Roland, Grete S. Vaaland, Pål Roland. ”Elevenes læringsmiljø –lærerens muligheter” – Inger Bergkastet, Lasse Dahl, Kjetil Andreas Hansen. ”Mobbingens psykologi” – Erling Roland ”Relasjonen lærer og elev”, avgjørende for elevenes læring og trivsel, May Britt Drugli Innblikk” et sosialanalytisk verktøy for avdekking av skjult mobbing”Tove Flack. Lmsenteret v/ UiS «Problemløsningsmodeller» Erling Roland (2015)

30 Gruppe-/refleksjonsoppgave
Hva tenker dere om denne måten å jobbe på? Fordeler og utfordringer?