Yrkesvaksiner - et forebyggende tiltak for vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer Smitteverndagene 2005 Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Direktoratet for arbeidstilsynet

Vinklinger på smittevern Pasientvinkling Fokus på pasient ...og helst skal vi unngå å bli smittet selv Smittevernloven Gir pasienten rettigheter Arbeidstakervinkling Fokus på personalet ...og beskytter vi pasientene samtidig, er det fint Arbeidsmiljøloven Gir arbeidstakerne rettigheter Satt på spissen for å tydeliggjøre forskjellene. Lovverk og hensyn som støter sammen - forskjellige vinklinger: pasient vs. arbeidstaker Arbeidstilsynets krav til arbeidsforholdene for helsepersonalet kan lage problemer for helsevesenets oppgave: pasientbehandling. «Pasienten først» (Hernes) - helsepersonellets i praksis underordnet pasientenes tarv og juridiske rettigheter. Forskriften om biologiske faktorer gir helsepersonellet juridiske rettigheter som arbeidstakere. Det kan være problemer med å få arbeidstakernes (helsepersonellets) rettigheter akseptert som legitime, på lik linje med pasientenes rettigheter, også fordi det kommer fra myndigheter som helsevesenet har hatt liten kontakt med. Løsning: Mest mulig kontakt mellom helsevesenet, Helsetilsynet/ Fylkeslegene og Arbeidstilsynet i smittevernsaker ---> kjennskap til Forskriften om biologiske faktorer og kan forholde seg til denne på lik linje med smittevernlovens forskrifter. AT: større grad av «føre-var-holdning» enn helsevesenet?

Forskrift om biologiske faktorer Formål (§ 1) Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne utsettes for farer som kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer i arbeidsmiljøet Virkeområde (§ 2) Gjelder virksomheter der arbeidstakerne eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i forbindelse med arbeidet Ansvar (§§ 4-19) Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av forskriften Arbeidstaker skal medvirke Forskriften gjelder også for enmannsbedrifter. Forskriften gjelder altså ikke bare for laboratorier og industrielle prosesser hvor man håndterer biologiske faktorer, men også for arbeidsplasser der arbeidstakere tilfeldig og utilsiktet kan bli eksponert for biologiske faktorer. [Hva forventer vi av bøndene? Veterinærinstituttet kommer etterpå.] Forskriften gjennomfører som sagt EUs direktiver på området. Etter en to små endringsdirektiver pga. kugalskap (BSE, bovin spongiform encephalopati), ser det ikke ut til at det kommer noen nye direktiver på dette området på en stund. EU-kommisjonen vil nå heller arbeide med å lage veiledninger til direktivene. Dette gjelder også på kjemiområdet. Nesten alle §§ 8-18 starter med: Arbeidsgiver skal...

Kriterier for klassifisering i smitterisikogrupper (§ 6) Klassifisering er basert på infeksjonsfare Evne til å gi infeksjonssykdom hos mennesker Hvor alvorlig sykdommen er Risiko for spredning Vaksine og effektiv behandling Annen helsefare Giftvirkning Allergifremkallende Biologiske faktorer klassifiseres i fire risikogrupper i forhold til deres evne til å gi infeksjoner, hvor alvorlig sykdom de kan gi, hvor stor risiko det er for at sykdommen sprer seg til samfunnet, og tilgjengelighet av vaksine og effektiv behandling (§ 4). Det er bare disse kriteriene som brukes i klassifiseringen, selv om en smittsom biologisk faktor også kan ha giftige, allergifremkallende eller andre farlige egenskaper. Det finnes også biologiske faktorer som sjelden gir infeksjoner, og disse klassifiseres i risikogruppe 1. Et eksempel på slike er hvite stafylokokker. Gift - proteiner som virker som enzymer, f.eks. botulismetoksin laget av bakterien Clostridium botulinum (i rakefisk).

Fire smitterisikogrupper (§ 6) Gruppe 1 Gir sannsynligvis ikke sykdom hos mennesker (eks. hvite stafylokokker) Gruppe 2 Kan gi sykdom, lite smittefarlig, kan forebygges/behandles (eks. streptokokker) Gruppe 3 Fare for alvorlig, smittsom sykdom, kan forebygges/ behandles (eks. M. tuberculosis, Salmonella typhi) Gruppe 4 Fare for alvorlig, epidemisk sykdom, ingen vaksine/ behandling (eks. Ebolavirus, Variola) - en biologisk faktor i risikogruppe 1: forårsaker sannsynligvis ikke sykdom hos mennesker - risikogruppe 2: kan forårsake sykdom hos mennesker og være til fare for arbeidstakerne, det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det fins vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling - risikogruppe 3: kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker og utgjøre en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være risiko for spredning til samfunnet, men det fins vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling - risikogruppe 4: forårsaker alvorlig sykdom hos mennesker og utgjør en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være stor risiko for spredning til samfunnet og det fins vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling. Bare virus i denne gruppen hittil. Uklassifiserte må ikke anses som ufarlige og skal klassifiseres av arbeidsgiver Endrer mikroorganismene seg må også klassifiseringen endres. Genmodifiserte organismer.

Risikovurdering (§ 7) Hvilke biologiske faktorer kan arbeidstakerne bli eksponert for? Hvilke smitterisikogrupper tilhører disse biologiske faktorene? Hva er sannsynligheten for at eksponering skal skje? Hvilke infeksjonssykdommer eller andre helseskader kan de biologiske faktorene gi? Finnes det effektive tiltak eller behandling for å forebygge eller helbrede sykdommen eller helseskaden? 1. og 2. Med risiko menes sannsynligheten for at noe uønsket kan skje, og konsekvensene av dette. Farene som arbeidstakerne kan utsettes for i form av biologiske faktorer, er mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter eller stoffer fra mikroorganismene. Risikoen er sannsynligheten for at det kan oppstå helseskader etter eksponering for slike biologiske faktorer (s. 12 i veil.). VHP i BHT. Kartlegging, se utdelt ark, for å få konsulenthjelp (SINTEF etc). Husk både infeksjonsfaren og andre effekter, f.eks. giftvirkninger og allergifremkallende egenskaper ved faktorene. Risikovurderingen skal dokumenteres i IK-systemet! Mengder er ikke like viktig her som når det gjelder kjemikalier, selv om det også her er av betydning. Risikovurdering er altså en prosess der man vurderer risiko, dvs. hvilke faktorer - hvorfarlige de er - hvilken eksponering - og kommer fram til en konklusjon om tiltak!! hvor alvorlig er sykdommen? Er arbeidstakerne spesielt mottakelige for smitte fordi de ikke er vaksinert, mangler antistoffer eller har redusert immunforsvar? Må de omplasseres? Jeg har delt ut et skjema fra et britisk forskningsråd som kanskje dere kan bruke til å lage egne sjekklister ved tilsyn. På side 9 i dette skrivet er det oppført et flytskjema for risikovurdering av biologiske faktorer. Dette er mest innrettet på laboratoriearbeid, men jeg håper det kan være nyttig når dere er i andre bransjer også. Jeg har også delt ut et flytskjema fra ILO som illustrerer risikovurderingsprosessen. Dette er ikke spesielt beregnet på arbeid med biologiske faktorer, men kan vel være nyttig allikevel.

Forebyggende tiltak (§§ 8-19) Fjerne/erstatte farlig biologisk faktor Hygienetiltak Organisering og tilrettelegging Opplæring Kollektive vernetiltak Personlige vernetiltak Inneslutningstiltak Vaksinasjon Helseundersøkelser Beredskapsplan for ulykker og uhell Fjerne/erstatte: der de brukes, f.eks. i forskning/industriell virksomhet Hygiene: rengjøring, håndvask... Kollektive: innebygging, ventilasjon, avtrekksskap PVU hansker, åndedrettsvern, vernetøy Mynd: tabellene i §§ 20,21 for lab og ind. prosesser men også hvis RA viser at det er behov for det. vaksine: sikker og effektiv. beskytter og er ikke farlig å ta

Tiltakstrappa – forebyggende tiltak Informasjon/opplæring (Stofferstatning) Arbeidsrutiner Innkapsling/inneslutningstiltak Ventilasjon Verneutstyr Gjentas regelmessig Oppdateres - ny kunnskap Alle aktuelle arbeidstakere må få opplæring - fast ansatte - vedlikeholdspersonell - rengjøringspersonell - vikarer - ekstravakter

Vernetiltak (§ 10) Verneutstyr Når det ikke på annen måte kan tas forholdsregler... (aml § 12) «Nest beste løsning» Kommer i tillegg til andre, kollektive tiltak, ikke istedenfor Ingen beskyttelse er 100 % sikker Gjelder også vaksiner Aml § 12. 4 e) Når det ikke på annen måte kan tas forholdsregler for å oppnå tilfredsstillende vern om liv og helse, skal hensiktsmessig personlig verneutstyr stilles til arbeidstakernes rådighet. Arbeidstakerne skal gis opplæring i bruken av utstyret og, om det er påkrevd, påbys å bruke det. Forskrift om vern av arbeidstakerne mot farer ved biologiske faktorer, § 10. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr. Det må ikke bli en sovepute i forhold til andre viktige tiltak eller skape falsk trygghet. I tillegg til andre tiltak: tekniske, hygieniske, arbeidsteknikker Ingen beskyttelse er 100 %: hansker, munnbind, åndedrettsvern. Det er ofte ikke mulig å oppnå tilstrekkelig beskyttelse mot biologiske faktorer ved kollektive metoder som omfatter alle arbeidstakere. Da er det nødvendig å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr i tillegg.

§ 10 d) Vernetiltak - vaksinasjon ”Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for” Effektiv - gir god beskyttelse mot å bli smittet Sikker - uten vesentlig helserisiko Tilbud om vaksinasjon bør gis skriftlig og bør dokumenteres ”Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen”

Vaksinasjon ”Berørte arbeidstakere skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere” Vaksinasjon er frivillig Må ikke føre til falsk trygghet - kommer i tillegg til andre tiltak Romsligere indikasjoner enn i smittevernlovgivningen. I tillegg til andre tiltak. Fare: man tror man er beskyttet og senker smittevernet.

Hvem skal tilbys vaksinasjon? ”På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiver tilby vaksinasjon” (kommentar til § 10 d) Eksempel på risikovurdering: Retningslinjer fra Folkehelseinstituttet: ”Målgrupper for hepatitt B-vaksinasjon som dekkes av Folketrygden” Retningslinjer fra Helseregion Vest: ”Tilråding om hepatitt B-vaksinasjon av sjukehustilsette”

Risikovurdering Hva kan arbeidstakerne bli eksponert for? Hvor sannsynlig er det at eksponering kan skje? Hva slags sykdom kan eksponeringen gi – og hvor alvorlig? Finnes det effektive tiltak for å forebygge sykdom (eks. vaksine) eller behandling som kan helbrede den? 1. og 2. Med risiko menes sannsynligheten for at noe uønsket kan skje, og konsekvensene av dette. Farene som arbeidstakerne kan utsettes for i form av biologiske faktorer, er mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter eller stoffer fra mikroorganismene. Risikoen er sannsynligheten for at det kan oppstå helseskader etter eksponering for slike biologiske faktorer (s. 12 i veil.). VHP i BHT. Kartlegging, se utdelt ark, for å få konsulenthjelp (SINTEF etc). Husk både infeksjonsfaren og andre effekter, f.eks. giftvirkninger og allergifremkallende egenskaper ved faktorene. Risikovurderingen skal dokumenteres i IK-systemet! Mengder er ikke like viktig her som når det gjelder kjemikalier, selv om det også her er av betydning. Risikovurdering er altså en prosess der man vurderer risiko, dvs. hvilke faktorer - hvorfarlige de er - hvilken eksponering - og kommer fram til en konklusjon om tiltak!! hvor alvorlig er sykdommen? Er arbeidstakerne spesielt mottakelige for smitte fordi de ikke er vaksinert, mangler antistoffer eller har redusert immunforsvar? Må de omplasseres? Jeg har delt ut et skjema fra et britisk forskningsråd som kanskje dere kan bruke til å lage egne sjekklister ved tilsyn. På side 9 i dette skrivet er det oppført et flytskjema for risikovurdering av biologiske faktorer. Dette er mest innrettet på laboratoriearbeid, men jeg håper det kan være nyttig når dere er i andre bransjer også. Jeg har også delt ut et flytskjema fra ILO som illustrerer risikovurderingsprosessen. Dette er ikke spesielt beregnet på arbeid med biologiske faktorer, men kan vel være nyttig allikevel.

Målgrupper for hepatitt B-vaksinasjon som dekkes av Folketrygden (fra Folkehelseinst.) Gruppe E. Personer som utsettes for smittefare under utdanningen i Norge: Studenter i medisin operasjonssykepleie anestesisykepleie intensivsykepleie jordmorfag odontologi tannpleie bioingeniørfag

Tilråding om hepatitt B-vaksinasjon av sjukehustilsette (Retningslinjer fra Helseregion Vest) Operasjonsavdeling: Hjelpepleiar, assistentar oa. - Dersom dei utsettast for same risiko som operasjonssjukepleiar Akuttmottak: Portør. - Som regelmessig deltar i akuttbehandlinga av pasientar Ambulanse: Sjukepleiar, andre (redningsmann)

Hva med vaskeriansatte? Helseregion Vest hadde ikke med vaskeri. Risiko for stikkskade i et sykehusvaskeri Har ansatte på mottaket av betjeningstøy rett til tilbud om Hepatitt B-vaksine?

Gjenstander funnet i tøy på sykehusvaskeri

Diskusjon om retningslinjer Helsevesenets retningslinjer for vaksinasjon kan være mer restriktive enn forskriftens bestemmelser ”Er det uklart om vaksinasjon skal tilbys, bør arbeidsgiveren fremlegge saken for Arbeidstilsynet”   ”Arbeidsgiveren bør ha retningslinjer for bruk av de vaksiner som er aktuelle for virksomheten. Dette bør dokumenteres”

Tilsyn - biologiske faktorer Hvilken risikovurdering er gjort i forhold til smittefare? Hvilke biologiske faktorer kan forekomme? - i hvilke arbeidssituasjoner (også rengjøring og vedlikehold)? - og hva er konsekvensen av smitte? Konklusjon av risikovurderingen – tiltak Hvilke tiltak er nødvendige (eks. opplæring, arbeidsrutiner, inneslutningstiltak, verneutstyr, vaksiner…)? Hvilke tiltak er gjennomført – hvilke skal gjennomføres? Hvilke tiltak er ikke gjennomført – og hvorfor ikke? Hvordan er avvikshåndteringen – rutiner for uhell – beredskapsplaner?

Holdninger til risiko Føre-var-holdning Krav om god dokumentasjon Indikasjoner på risiko (negative helseeffekter) Ikke nok kunnskap om risiko og/eller effekt av tiltak Anbefaler tiltak uten å avvente sikker viten Krav om god dokumentasjon Godt dokumentert risiko (negative helseeffekter) Godt dokumentert effekt av tiltak Hva er akseptabel risiko? - For hvem? Hva er godt nok?

Referanser Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiske faktorer) (best.nr. 550) Veiledning om biologiske faktorer (best.nr. 549)

Informasjon fra Arbeidstilsynet Arbeidstilsynets svartjeneste: 815 48 222 Arbeidstilsynets hjemmeside: www.arbeidstilsynet.no teksten til ”våre” lover, forskrifter og veiledninger mye nyttig informasjon om arbeid og arbeidsmiljø kan abonnere på nyheter