”Arbeidsmarkedstiltak i motbakke” Helene Berg

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Markedsføring, rekruttering og lojalitet
Hurum PPTs erfaringer med LP
Evaluering av arbeidsmarkedstiltakene i skjermet virksomhet
INVIVO a/s = levende, i utvikling
Veiledning av elever / lærlinger
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Overordnet målbilde for nye arbeids- og velferdskontor
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
individuell oppfølgingsplan
Dagens situasjon – v/Lise Oppegaard og Paal Haavorsen
Kompetanse og kompetanseutvikling blant seniorer Seminar om etter- og videreutdanning for seniorer i arbeidslivet 14. oktober 2008 Anna Hagen.
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Erfaringskonferanse om Funksjonsvurdering i Attføringsbedrifter for IA bedrifter Elsa Sæbø, Rådgiver NAV arbeidslivssenter Akershus.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre
Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand NAV Partnerskap.
Undersøkelse om studiegjennomføring og faglig og sosial tilhørighet ved UiB Torunn Valen Mikalsen, 6. november 2009 Torunn Valen Mikalsen.
Landsorganisasjonen i Norge
Arbeid med bistand Rapportering.
ARBEIDSRETTET REHABILITERING METODEUTVIKLING
Line Nybakk Akerholt Astrofysisk bibliotek Erfaringer med kvalitative intervjuer.
Funksjonsvurdering i arbeidslivet
Et arbeidsliv for alle! Jon Valestrand - tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Åstvedt AS.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Arbeid til alle krever økt innsats … Anne-Lise Bakken nestleder i ASVL Fagkonferansen 10.februar 2012.
Arbeidsevnekartlegging
Landsorganisasjonen i Norge Et mer inkluderende arbeidsliv: Det skal være godt å jobbe Inkluderende arbeidsliv.
Flyktningkonferansen 2008
Hverdagen for Ruth og Sissel.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?

”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Fysisk aktivitet og psykisk helse
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
NFU arbeider for at: Flere personer med utviklingshemming kan få arbeid i ordinære bedrifter VTA bedriftene fortsatt skal gi et godt tilbud til.
Samarbeid mellom sykehus og kommune med fokus på brukeren Kurt Kleppe Josefsen Vestre Viken.
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvordan oppnå økt deltakelse på Tromstrygdskolen? Signe Sønvisen og Trine Thorvaldsen SINTEF Fiskeri og havbruk.
Prosjektleder Inger Svendsrud
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Workshop, Dokka – 9. nov
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen NIBR-rapport 2008:12, forfattet av Marthe Indset og Sissel Hovik Rapport.
Veiledningsprosjektet Anne Eilen Temte rådgiver Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Østfold.
Kommunekonferansen 10. februar 2009 Status og samarbeid med kommunene ved Tor Saglie, Arbeids- og velferdsdirektør.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:
Foto: Carl Erik Eriksson Mangfoldsrådet og Brukerutvalget : Hvordan kan NAV-kontorene i Trondheim sikre at flere flyktninger kommer i jobb?
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Verktøy for å kartlegge holdninger
Inkluderingskompetanse og bruk av arbeidsplassen for unge med behov for ekstra oppfølging Fagseminar 23 mai 2017 Kompetansesenter for arbeidsinkludering.
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
? Innhold i program WOW Statlige tiltak og tjenester Kommunale
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Når ansatte i velferdstjenestene blir slått, hetsa og tråkka på – hvem tar ansvaret? Inger Marie Hagen.
Utskrift av presentasjonen:

”Arbeidsmarkedstiltak i motbakke” Helene Berg 10.11.2005 Arbeid med bistand ”Arbeidsmarkedstiltak i motbakke” Helene Berg 10.11.2005

Disposisjon Bakgrunn Problemstillinger Metoder Hovedkonklusjoner Om tiltaket og tidligere undersøkelser Problemstillinger Metoder Hovedkonklusjoner Nærmere om Rekruttering til tiltaket Hva skjer i tiltaket Hva skjer etter tiltaket Anbefalinger fra rapporten Hvordan kan dere bruke undersøkelsen?

Om tiltaket Arbeid med bistand Tiltaket skal gi ”hensiktsmessig og nødvendig bistand med sikte på integrering av yrkeshemmede i arbeidslivet” (i inntil 3 år) Målgruppe: ”Personer med så omfattende yrkeshemminger at de har behov for tett og bred oppfølging for å få og beholde arbeid” Følger prinsippene i ”Supported employment” Individuell oppfølging på en ordinær arbeidsplass Bistanden kan inkludere: Kartlegging og avklaring av kompetanse Hjelp til å finne en egnet arbeidsplass Tilrettelegging og opplæring på arbeidsplassen Råd/veiledning til arbeidsgiver

Tidligere evalueringer Tidligere evalueringer (AFI) har gitt et positivt bilde av tiltaket Dette er undersøkelser av hvordan selve tiltaket oppleves av arbeidssøkere, arbeidsgivere og tilretteleggere Undersøkelse av langtidseffektene av AB, gjennomført av ECON i 2004 Rapport 2004-102: ”Arbeid med bistand – hva skjer når bistanden opphører?” En registerdataanalyse der vi fulgte deltakerne i opptil fire år etter tiltaksslutt Vi finner at resultatene er svake

Resultater fra registeranalysen Vi følger alle som avsluttet AB i 1998-2001 En relativt liten andel av dem er i ordinært arbeid etter at tiltaket er slutt, mens en høy andel får uførepensjon To år etter tiltaket er 13 prosent i ordinær jobb, 45 prosent har 100% uførepensjon I løpet av de første fire årene etter tiltaket er 29 prosent innom en ordinær jobb (heltid eller deltid), men ofte kortvarig (halvparten < 20 mnd), og halvparten av deltakerne får 100% uførepensjon

Resultatene varierer med type helseplager Andel av deltakerne som ennå ikke har hatt overgang til ordinær jobb (heltid/deltid) for hver måned etter AB

Registeranalysen vakte reaksjoner I registeranalysen er ”ordinært arbeid” definert som arbeid på minst 4 timer/u og uten tiltaksmidler eller 100% UP ved siden av Er definisjonen for streng? Er mange arbeidsforhold ikke registrert i arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret uansett? Andre målsettinger enn jobb må regnes med (trivsel, opplevelse av mestring mv) Hvorfor er resultatene dårligere enn annen statistikk tyder på? I annen statistikk har man ikke tatt med personer som ikke avslutter attføringen når de avslutter AB Vi vet ikke hvor mange som ville kommet i jobb uten tiltaket!

... og reiste hypoteser om årsakene Målgruppa er svært svak - ville en enda lavere andel vært i jobb uten tiltaket? Bruker Aetat tiltaket som ren avklaringsinstans for uførepensjon? Er deltakerne for kort tid i tiltaket etter at de er kommet i jobb? Er det andre trekk ved selve tiltaket som kan forklare resultatene? En oppfølgingsundersøkelse for å belyse disse spørsmålene

Problemstillinger for en oppfølgingsstudie Belyse årsaker til at få kommer i ordinært arbeid og mange får uførepensjon etter AB Vi skulle særlig se på forklaringer knyttet til rekrutteringen til tiltaket og innholdet i tiltaket Dessuten skulle vi samle utfyllende informasjon om tilpasningen etter tiltaket, og drøfte hvordan måloppnåelsen kan bedres

Metoder Oppdragsgiver ønsket en kvalitativ studie Intervjuer Aetat lokal: 10 saksbehandlere Tilretteleggere som samarbeider med de samme kontorene: 10 personer Arbeidsgivere som har hatt deltakere fra de samme kontorene: 17 personer De fleste på telefon, alle med en delvis strukturert intervjuguide (3 ulike) Dokumentstudie Sluttrapporter fra tiltaksarrangør til Aetat: 5 fra hvert av de 10 kontorene

Utvalg De 10 Aetat-distriktene ble valgt ut for å få spredning på størrelse, by/land, fylkesresultater en erfaren saksbehandler ble intervjuet For hvert Aetat-kontor ble det rekruttert en tiltaksarrangør (hovedsamarbeidspartner), hvor en erfaren tilrettelegger ble intervjuet For hvert Aetat-kontor ba vi om de 5 siste sluttrapportene fra den aktuelle arrangøren På grunnlag av sluttrapportene ønsket vi å velge 2 arbeidsgivere fra hvert kontor I utgangspunktet ett vellykket case og ett mindre suksessfullt, men det var ikke alltid mulig å få til!

Oversikt over kilder og temaer som belyses med hver kilde

Hovedkonklusjoner Informasjon fra casene bekrefter inntrykket fra registeranalysen mht resultater De viktigste årsakene til de svake resultatene kan oppsummeres i tre faktorer: Deltakernes forutsetninger (svake) Innholdet i tiltaket (svært varierende) Arbeidsgivers vilje og evne til å inkludere Men deltakernes forutsetninger og arbeidsgivers vilje & evne kan påvirkes! Det er mye av tanken i Supported employment

Rekruttering: Ressurssvake deltakere Sammensatte og omfattende problemer Flere ”diagnoser”: Psykisk, fysisk, sosialt Mange har vært lenge på attføring (selv om gjennomsnittsalderen er lav) Svært lav utdanning Mange har en ustabil livssituasjon Dårlig selvbilde, mange negative erfaringer, fravær i tidligere tiltak Mange har ”tempo-problemer” Aetat bruker i liten grad tiltaket som rent avklaringstiltak Men avklaringen av deltakere kunne vært bedre

Innhold: Store kvalitetsforskjeller I verste fall kan tiltaket bestå av lite arbeid og lite bistand Før oppstart: Lange ventelister påvirker motivasjonen Noen har trekantsamtale først ved oppstart (avklaring av om AB er det rette) Kartleggings-/søkefasen: Kun 1 av 10 tilretteleggere opererer med oppmøte i jobbsøkegruppe Denne fasen kan vare i opptil ½ år, og det kan være svært lite aktivitet i perioden

Kvalitetsforskjeller i arbeidsfasen Hospitering uten lønn er vanlig, enten For å prøve ut en type jobb, eller Med formål å oppnå noe mer på sikt Varierende hvor raskt man begynner å snakke om lønn Mange er lite i jobb mens de er i tiltaket Ulike arbeidsplasser prøves i korte perioder, 2-3 måneder eller kortere, og det går tid imellom Oppfølgingen på arbeidsplassen varierer mye fra tilrettelegger til tilrettelegger Hyppighet og systematikk/struktur Noen tilretteleggere utnytter i liten grad arbeidsgiveres erfaringer i den videre prosessen

Ytterpunkter i oppfølgingen ”I starten følger jeg opp mye. Jeg rekker ikke å være ute én gang i uka, men jeg tar en telefon i alle fall hver 14. dag. En prat – hvordan går det. Pluss evalueringssamtaler, kanskje hver 3. måned. Senere er det sjeldnere.” ”Vi har en agenda som går på det med trivsel, det sosiale, oppmøte, tempo, arbeidstid. Vi tilpasser det til den enkelte. Vi har satt av tid, har gjort avtaler med bedriften. Det er ikke alltid arbeidsgiver er med hele tiden, men vi får en prat alle tre. Det er viktig at det blir satt av tid til å ta opp ting, viktig at vi kommer dit hver uke for å se om ting fungerer bra.”

Arbeidsgiveres erfaringer De fleste deltakerne gjør forefallende arbeid, enkle, praktiske oppgaver Veldig varierende hvordan arbeidsgiver opplever at deltakerne har fungert Ofte synes arbeidsgiver alt har fungert fint innen de begrensede rammene, deltakeren har likevel falt ut De mangler kompetanse til å takle problemer Nesten alle arbeidsgiverne er likevel fornøyde Med oppfølgingen fra tilretteleggerne og informasjonen Fordi det ikke stilles krav til dem? Fordi de ikke har noen forventninger til deltakerne? Tilbakemeldingene preget av at de ikke har lønnsutgifter

Tilpasning etter tiltaket (sluttrapportene)

Gode og dårlige eksempler...

Oppsummert resultater Deltakernes forutsetninger er svake Når det går bra er det ofte fordi de er sterkere Men det KAN gå bra med de svakeste, det har å gjøre med… Tilretteleggerens arbeid Kvaliteten i tiltaket er avgjørende Systematisk oppfølging har effekt Arbeidsgivernes evne og vilje Det er store forskjeller også her Men arbeidsgivere kan ledes og tilføres kompetanse

Hvordan kan måloppnåelsen bedres? Tiltakets rammebetingelser bør endres: Klargjøring av målsettingene (påvirker rekrutteringen, metodene og kompetansekrav for tilretteleggere) Felles standard med krav til innhold (uten å fjerne fleksibilitet) Organiseringen og finansieringen må støtte opp om de valgte målsettingene og standardene AB-metodikken bør brukes! Mulige justeringer: Oppfølging også etter 3 år Bedre avklaring før tiltaket Sterkere ansvarliggjøring av arbeidsgivere Behov for mer systematisk oppbygging og spredning av kunnskap om tiltaket

Bruk av undersøkelsen: Bransjeforeningen Standard for tiltaket Foreliggende bransjestandard gir riktige signaler, men er for lite konkret? Må tenke nytt ift nytt regelverk Metodeutvikling: Hvordan sørge for at mesteparten av tiden brukes i jobb? Kompetanseutvikling og systematisk evaluering Dialog Aetat F eks foreslå/forhandle om tiltak som vil øke kvaliteten på tilbudet

Den enkelte tilrettelegger/bedrift Utviklingsmuligheter for og rekruttering av tilretteleggere Tenke framdrift og opptrapping i tiltaket Tettere samarbeid med Aetat lokal? Oppstartmøte ved innsøking? Strukturert aktivitet også i perioder uten arbeid Faste oppfølgingspunkter med dagsorden Sørge for klare forventninger hos og stille krav til arbeidsgiver. Lønn er viktig Ikke avslutte for tidlig – sørge for felles forståelse ved avslutning