Landsorganisasjonen i Norge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan redusere frafall i fag- og yrkesopplæringen gjennom samarbeid?
Advertisements

Kunnskapsløftet – hvordan skal det bli regional virkelighet? Kunnskapsminister Øystein Djupedal Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 7. mars.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
2 Kommune og fylkestingsvalget 2011 Fag- og yrkesopplæring.
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Noen utfordringer for skolene
Grete Haaland Sund HiAk,
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Veiledning av elever / lærlinger
Forslag til ny vurderingsforskrift
Kunnskapsløftet i videregående opplæring Statssekretær Lisbet Rugtvedt Elevorganisasjonens nasjonale seminar 19. november 2005 Engebråten skole.
Prosjekt til fordypning - samarbeid skole- arbeidsliv
Tema 4: BEDRIFTEN SOM LÆRESTED Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
2 Konferanse for fag- og yrkesopplæring 30. november 2010 Forbundssekretær Halvor Langseth fra debatten i Faglig råd for Bygg- og Anleggsteknikk :  mange.
VEIEN TIL FAG- OG SVENNEBREV
Hilde Hiim, Grete Haaland Sund
Hva skal til for å gi ungdom og voksne et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg? Rådgiving og karrièreveiledning.
VEIEN TIL FAG- OG SVENNEBREV Yrkesorientering for ungdomsskolen
Utfordringer for byggenæringen v/Thomas Norland Avdelingsleder, kompetanseavdelingen Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, EBA 3. november
Fleksibel Yrkesfaglærerutdanning
Kunnskapsskolen i buskerud
Veiledet lesing Mørkved skole
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Marirosa Seu Stokkmo og Assad Nasir
Relevant, praksisbasert yrkesutdanning
En helhetlig tilnærming til lærerutdanning
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Forebygging av frafall/ bortvalg - Ingen tryllestav! Noen utfordringer sett med utgangspunkt i evaluering av tiltak i arbeidet mot frafall.
Fagopplæring -yrkesfag
Hva vektlegger LO ved bidrag fra partnerskapene i relasjon til styrket utdannings- og yrkesrådgiving? Partnerskap for karriereveiledning Hamar oktober.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS
hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Jane Haave Kompetanse på lavere nivå Tirsdag 16. september 2008.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
”Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning” KIP-AF Deltaker- og formidlingskonferanse
Didaktiske analysekategorier
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Utdanningsvalg 10.klasse
Undervisningssektoren 2015
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Vurdering for og av læring i yrkesopplæringen
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Opplæringskontor som lærebedrift Utfordringer og forventninger
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
JOBBSKYGGING.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Bygg- og Anleggsteknikk Liker du å arbeide med hendene? Har du lyst til å jobbe med noe interessant? Vil du ha muligheten til å kunne sette spor etter.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Maritim lærerkonferanse Gardermoen, april 2015.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Hospitering Opplæringsavdelinga. Monica Håkonsli -
Prosjekt til fordypning Østlandssamarbeidet 11. februar 1Prosjekt til fordypning.
Grete Haaland og Hilde Hiim, Oktober 2010 KIP-AF "Kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning”
Arbeidet med ny tilbudsstruktur for yrkesfag
ELEKTRO Praksisdager HØST 2017.
Fagforbundet Vest-Agder
Fra kunnskap til handling
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Kompetanseutvalget (2017- )
Utskrift av presentasjonen:

Landsorganisasjonen i Norge Yrkesfaglærerens kompetanse - behov for endring? Rammeplanutvalget for yrkesfaglærerutdanningen 23.august 2011 Benedikte.Sterner@lo.no Landsorganisasjonen i Norge

Yrkesfaglærerens kompetanse Kvalifisering Når forskning peker på læreren som den viktigste enkeltstående faktoren for et godt læringsutbytte for elev/lærling/lærekandidat så….antar LO at dette ikke er annerledes innen yrkesfagene og ser på rollen til yrkesfaglæreren som særdeles viktig! Instruktøren og den faglige lederen er også del av opplæringens helhet!

Yrkesfaglærerens kompetanse Kompetansemangfold er bra! Kompetansekravene til yrkesfaglærerne begynner etter hvert å bli så omfattende i form av bredde og (yrkes)fagspesialisering, elevkunnskap, samarbeidsformer utenfor skolen m.m. at det vanskelig kan løses gjennom en generalisert utdanning og rekrutteringsvei

Yrkesfaglærerens kompetanse Yrkesfaglærere i klasserom og verksted er bra! For omfattende og emneoverfylte utdanninger kan føre til utydelige kompetansekrav og rekrutteringsproblemer? Fagfolk som tar PPU –Y er en viktig rekrutteringsvei som må opprettholdes og styrkes.

Yrkesfaglærerens kompetanse I didaktisk relasjonsmodell er de seks kategoriene gjensidig avhengig av hverandre: Hvor har vi hatt endringer siden sist ? Hvilke erfaringer har vi så langt med disse endringene? Hvilke konsekvenser bør dette få for yrkesfaglærerutdanningen?

Yrkesfaglærerens kompetanse Kilde: Hiim og Hippe (1993)

Yrkesfaglærerens kompetanse Rammebetingelser Yrkesdidaktikk tar utgangspunkt i yrkesutøvelsen som grunnlag for læringsarbeidet. Det tror også LO er en fornuftig tilnærming Har vi rammebetingelser i skolen som gir mulighet for å organisere læringsarbeidet på denne måten – hvordan ”ser” læreren handlingsrommet?

Yrkesfaglærerens kompetanse Styringsdokumenter som rammebetingelser Hvor i kapittel 1 i rammeplanen står det at yrkesfaglæreren skal forberede og lære opp eleven/lærlingen/lærekandidaten for et konkret yrke eller lærefag? Det står mye bra om andre viktige kompetansekrav, men svært lite om denne sentrale oppgaven!

Forskning på Kunnskapsløftet NIFU 19/2011, underveisrapport, evaluering av Kunnskapsløftet: ”Det er ikke noe som tyder på at målet om å lette overgangen fra skole til opplæring i bedrift er nådd. Innføringen av bredere programområder har ikke gitt ønsket effekt. ” KARI : HER MÅ DERE SELV SETTE INN EGNE ERFARINGER FRA DERES Y-NEMD!

Yrkesfaglærerens kompetanse Strukturen Bredere utdanningsprogrammer fordrer både den ”generelle” og ”spesialiserte” kompetansen som komplementære størrelser Likeverdig vektlegging av bredde og spesialisering – et viktig rekrutteringsspørsmål Forskning peker på faglig dyktighet som grunnlag for god formidling, dette kan ikke være annerledes innen yrkesfag?

Forskning på Kunnskapsløftet noen lyspunkter…… Mange av lærekontraktene kommer til gjennom kontakten som oppstår under prosjekt til fordypning i VG2 Et viktig signal om at flest mulig må få kobling til bedrifter/virksomheter tidlig i opplæringsløpet KARI : HER MÅ DERE SELV SETTE INN EGNE ERFARINGER FRA DERES Y-NEMD!

Yrkesfaglærerens kompetanse Faginndelingen Samarbeid og struktur eller det individuelle oppdraget? Teamorganisering med utgangspunkt i utfyllende kompetanser for å fremme interessedifferensiering – et ”must” for å fremme partenes forståelse av hva strukturen og den nye faginndelingen skulle frambringe?

Yrkesfaglærerens kompetanse Læreforutsetninger Hvilke ambisjoner bør yrkesfaglæreren ha på vegne av sine elever/lærlinger/lærekandidater? Hvordan takler man ulike nivå i grunnleggende ferdigheter? Hvordan signaliseres positive verdier om fagstolthet og dannelsesperspektivet i yrkesutøvelsen? Hvordan reflekterer vi over sunne og usunne læringskulturer?

Forskning på Kunnskapsløftet Hovedutfordring Bare halvparten av Vg2-elevene i yrkesfag søker seg videre mot yrkeskompetanse ! Målet må være å samarbeid om å få flere til å søke å fullføre med yrkeskompetanse KARI : HER MÅ DERE SELV SETTE INN EGNE ERFARINGER FRA DERES Y-NEMD!

Yrkesfaglærerens kompetanse Kompetanseutvikling i arbeidsforholdet Yrkesfaglærere skal lære opp elever i fag og yrker som hele tiden forandrer seg. Deler av grunnutdanningen har begrenset holdbarhetstid om ikke det systematisk legges opp til etter- og videreutdanning! Lag et sammenhengende system som også beskriver livslang læring. Hospiteringsordninger bør beskrives inn i et slikt system.

Yrkesfaglærerens kompetanse Praksis i utdanningen Yrkesfaglærere må ha mange praktiske verktøy! Tilpasset opplæring og yrkesretting/interessedifferensiering er sentrale stikkord for at de unge når et kompetansenivå som arbeidslivet kan akseptere. Er kvaliteten i praksisen god nok? Er veileder og praksis koblet inn på det 4-årige sammenhengende opplæringsløpet?

Yrkesfaglærerens kompetanse Svakheter i dagens rammeplan? Ingen utfyllende vurdering og praksis kan muligens være sterkere enn det gis inntrykk av men.. Arbeidslivskunnskap og nettverk til bransjer/sektorer for samarbeid skole-arbeidsliv Tydelig fokus på samarbeid med arbeidslivet for å forstå forventende kvalifikasjonskrav og vektlegging av læringsmål i generelle læreplaner Kjønnsdelte utdanningsvalg