Advokat Møyfrid Hveding Advokatfirmaet Perspektiv DA Sivilprosess Advokat Møyfrid Hveding Advokatfirmaet Perspektiv DA

Disposisjon Hva er sivilprosess Ny lov – nye muligheter Rettsystemet Forberedelse til rettssak Selve rettssaken Dommer og andre avgjørelser Ankemuligheter Rettsvirkning

Rettsregler Materielle Prosessuelle Rettigheter og plikter Kjøreregler Bestemmer hvilke rettigheter og plikter privatpersoner, firma og det offentlige har Så lenge alt går som det skal, så har man kun bruk for de materielle reglene, som en rettesnor for hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre, samt for hva man kan kreve av andre at de gjør, eller hva man kan kreve at de ikke gjør. Prosessuelle Bestemmer hvilke fremgangsmåter som må følges for at man skal få domstolenes hjelp ti lå håndheve de materielle reglene De prosessuelle reglene kommer altså først opp når noe har gått galt; noen har gått utenfor det de har lov til å gjøre eller blir uenige om hvem som har en rettighet, eller hvor langt den går etc.

Kjøreregler for håndtering av konflikter Hvorfor? Sikrer forutsigbarhet Sikrer likhet for loven Kjennetegn på siviliserte kulturer ”survival of the fittest” Selvtekt Selv om man er uenige om hva som er rett og hvem som har retten på sin side, så er det iallefall klare regler for hvordan man skal gå fram for å komme frem til en løsning av saken. Det viktige er at disse løsningsreglene skal være like for alle, og ikke avhengig av posisjon eller penger etc. Dette er i alle fall det ideelle, selv om det veler en kjent sak at virkeligheten ikke nødvendigvis er helt slik. Alle kjente siviliserte samfunn har slike regler. Motsetningen blir et samfunn hvor det alltid vil være den sterkestes rett som regjerer.

Prosessregler - når? FØR UNDER ETTER Reglene om veien fram mot domstolsbehandling av en sak UNDER Reglene om hvordan saker behandles for domstolene ETTER Reglene om hvilken virkning domstolsbehandlingen gir Vi har prosessregler for alle trinn i prosessen

Prosessformer To prosessformer: Sivilprosess Straffeprosess Utgangspunkt: alle rettslige kjøreregler som ikke hører inn under straffeprosessen er sivilprosess

Hva er straffeprosess? Forbrytelse og straff Trafikkforseelser Ærekrenkelser Med få unntak det offentlige som anlegger sak mot privatpersoner Dømmende virksomhet i regi av det offentlige innført ved Magnus Lagabøtes landslov i 1274 Hopper fort over dette da jeg går ut fra at ingen av de tilstedeværende noen gang vil rote seg inn på noen av disse områdene. Dersom dere likevel skulle komme til å trenge mer inngående informasjon på disse områdene, så har vi kontor ved Drøbak City….

Da gjenstår… Stikkord: interessekonflikter … konflikter mellom privatpersoner … konflikter mellom firma … konflikter mellom privatpersoner og firma … konflikter mellom privatpersoner eller firma og det offentlige, utenom straffeprosessens område Stikkord: interessekonflikter

Rettskilder Særregler om prosess på enkeltområder i mange forskjellige lover Jordskifteloven Skjønnsloven Barneloven Etc. Regler i mange forskjellige lover regulerer deler av prosessen på de enkelte områdene. Her skal vi imidlertid bare behandle hovedlinjene, så jeg vil stort sett la særreglene ligge

Hovedrettskilde Tvisteloven Tvistemålsloven fra 1915 Lov av 17. juni 2005 I kraft fra 1. januar 2008 Tvistemålsloven fra 1915 Inntil 31. desember 2007 Gjelder enda der stevning ble tatt ut før dette Domstolloven – som gir regler for selve domstolene Fram til årsskiftet var det tvistemålsloven fra 1915 som regulerte prosesser her til lands. Men heldigvis har det skjedd litt i samfunnet siden 1915, også når det gjelder hvilke kjøreregler som egner seg i rettssystemet. Delvis har disse nye reglene blitt puttet inn i den gamle loven, delvis har nye regler blitt inkorporert gjennom rettspraksis. Når man flikker litt her og stryker litt der så står man imidlertid ofte igjen med et lappverk hvor det som var av systematikk og pedagogisk oppbygging for lengst har forsvunnet. Etter mange års arbeid ble derfor endelig en ny prosesslov vedtatt og tvistemålsloven er nå ut! D.v.s dette er et tungrodd system, så fremdeles gjelder tvistemålsloven for saker hvor det ble tatt ut stevning før årsskiftet, og fremdeles er det nok dessverre noen slike saker igjen. Men iløpet av kort tid vi den nye tvisteloven være enerådende. Tvisteloven ble vedtatt allerede i juni 2005, men trådte først i kraft ved nyttår. For ett år siden, på denne tia satt de fleste advokater og dommere og leser febrilsk på den nye loven og pugger advokatforeningens ”tvistelovsbrev nr 1 til noen og tyve” med den fengende tittelen ”Let’s twist – the new way”. Vi var alle kjempespente på hvilket kaos det ville bli i retten utover nyåret… Men mitt inntrykk er at overgangen har gått over all forventning, og at rettsNorge tydeligvis ikke er så tungrodd som mange av oss var redde for. Domsstolloven er fortsatt den samme gamle, fra tidlig i forrige århundre en gang, men fungerer greit nok, med de endringer som var nødvendig i forhold til den nye tvisteloven.

Tvistelovens formål § 1-1. Lovens formål (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. (2) For å oppnå formålene etter første ledd, skal - partene få argumentere for sin sak og føre bevis, - partene få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis, - partene på ett trinn av saken kunne redegjøre muntlig for den og føre sine bevis umiddelbart for retten, - saksbehandlingen og kostnadene stå i et rimelig forhold til sakens betydning, - ulikheter i ressurser hos partene ikke være avgjørende for sakens utfall, - viktige avgjørelser begrunnes, og - avgjørelser av vesentlig betydning kunne overprøves. Alle de andre rettsreglene om prosess er i grunnen bare til for å sikre at formålet i tvistelovens §1-1 oppfylles.

Rettssystemet domstolhierarkiet Forliksrådet Et forliksråd i hver kommune Forliksrådets medlemmer, som ikke er jurister blir oppnevnt av kommunestyret Mister sin status som domstol med tvisteloven Meklingsinstitusjon Kan avsi dom hvis begge parter er enige om det Begynner med en forliksklage Alle saker mellom private har som hovedregel begynt i forliksrådet, med mindre de har vært positivt unntatt eller det har vært advokat på begge sider Ved tvisteloven kan mange flere saker gå forbi forliksrådet Så litt om rettssystemet, og gangen i dette. Domsstolloven § 1 angir de alminnelige domsstolene. I tillegg har vi en del særdomsstoler som er angitt i domsstollovens § 2. Nå holder vi oss imi. Til de alminnelige domsstolene. Forliksrådet Ved innføring av tvisteloven mistet forliksrådet sin status som domstol, og fikk i stedet tittelen ”meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet” Slik det har vært nå har svært mange saker, som ikke har vært egnet til forliksrådsbehandling likevel gått via forliksrådet bare fordi man var nødt til det. Forliksrådet har av mange derfor bare blitt sett på som et fordyrende mellomledd. Med de nye reglene kan det hende at forliksrådet heller kan få en positiv rolle som meklingsinstitusjon i mindre kompliserte saker. Alle saker som har en tvistesum under 125.000,- kr skal behandles i forliksrådet. Saker med høyere tvistesum kan gå utenom forliksrådet dersom partene har vært bistått av advokat. Tidligere måtte begge parter godta at man gikk utenom forliksrådet, men med de nye reglene er det tilstrekkelig at motparten har vært bistått av advokat. En del saker går imidlertid automatisk utenom forliksrådet, slik som barnefordeling og de fleste skiftesaker. Det samme gjelder saker som har vært behandlet av særdomstoler, eller ulike domstollignende nemnder, som forbrukertvistutvalget, pasientskadenemnda eller forsikringskadenemnda.

Tingretten Norge er inndelt i 68 rettssogn som har hver sin tingrett. Skal reduseres til 66, en prosess som er i gang. Førsteinstans i nesten alle saker Noen få unntak – særdomstoler 1 dommer i hver sak, men kan ha med seg to meddommere, eller sakkyndige dommere Inntil helt nylig var det hele 92 tingretter, men i 2003 ble det besluttet å redusere dette til 66. Pr 1. januar 2009 var vi nede i 68. Førsteinstans – det vil si at tingretten i de aller fleste tilfeller er den første domsstolen som behandler saken. Det eneste unntaket er vel overprøving av trygderettens kjennelser hvor søksmål går direkte til lagmannsrettten som førsteinstans Tidligere hadde man herredsrett og byrett og så hadde dommerne i disse forskjellige hatter og kalte seg skifterett, namsrett og forhørsrett etc. alt etter hvilke typer saker som var til behandling. Fra 2002 har alt dette vært samlet under paraplyen tingrett.

Lagmannsretten Det er 6 lagmannsretter rundt om i landet: Borgarting i Oslo Eidsivating på Hamar Agder i Skien Gulating i Bergen Frostating i Trondheim Hålogaland i Tromsø Lagrette (jury) brukes ikke i sivile saker Dette er imidlertid bare et utgangspunkt, flere av lagmannsrettene har også faste rettssaler på andre steder enn der de har sitt faste sete

Høyesterett Det er bare ÉN Høyesterett Vanligvis 5 dommere i en sak Storkammer med 11 dommere Plenum Når Høyesterett har avsagt en dom er det endelig! Storkammer er nytt med den nye loven. Det er forutsatt at Høyesterett med Storkammer kan behandle flere prinsipielle saker med sterkere sammensetning enn de gjør i dag. De helt spesielle sakene vil imidlertid, som i dag bli behandlet i Plenum, som betyr at alle dommerne i Høyesterett er samlet til avgjørelse. D.v.s de dommerne som ikke er inhabile i saken. Da HR nylig skulle behandle flere prinsipielle saker om tomtefeste, var det rekordmange dommere som måtte trekke seg fordi de selv eller nære slektninger var involvert i festeforhold, og derfor selv hadde rettslig interesse av resultatet.

Høyesterett Sjefen: Høyesterettsjustituarius Tore Schei Nr 3 i Norge etter kongen og stortingspresidenten

Høyesteretts ankeutvalg Tidligere kalt Høyesteretts kjæremålsutvalg Sorteringsinstans for Høyesterett Avgjør anker over saksbehandlingsavgjørelser

Mekling Utenrettslig mekling Rettsmekling Den nye loven legger svært mye vekt på mekling. Det forventes at domstolene på ethvert trinn av saken forsøker å få til forlik hvis mulig. I de fleste saker blir partene oppfordret til å gjennomføre rettsmekling før hovedforhandling blir berammet I tillegg til rettens dommere har retten også tilknyttet et utvalg av hovedsakelig advokater som er godkjent som rettsmeklere

Hvem kan gå til sak? Tvisteloven – § 1-3 : ”reelt behov for å få saken avgjort i forhold til saksøkte” Kan kun ta ut stevning i saker hvor resultatet vil få rettslig betydning for saksøkeren Tvisteloven åpner også for større grupper kan gå til sak sammen i større grad enn etter den tidligere loven Tvistemålsloven som gjaldt tidligere satte krav om rettslig interesse. I den nye loven er det forandret på ordlyden, men realiteten er ment å skulle være det samme. I en rettssak på en øy i Trøndelag hvor to naboer var i strid etter at flere av hestene til den ene, som var hestebonde hadde løpt løpsk på naboen, den lokale nessakongens plen. Nessakongen ville ha sin plen reparert så grundig at den kunne blitt oppgradert til golfbane, og det ble derfor rettssak. Nessakongen eide også en fabrikk som lå like ved huset, og halvparten av plenen tilhørte fabrikken. Da pleneier hadde tatt ut stevning som privatperson, ikke som fabrikkeier, var det nok til at retten var enig med meg i at han ikke hadde rettslig interesse i å få avgjort den del av saken som gjaldt fabrikkens eiendom, og ca halvparten av kravet ble derfor avvist ved en kjennelse. Når det gjelder gruppesøksmål, så har jeg lite kjennskap til dette, og har heller ingen statistikk på i hvor stor grad dette har blitt brukt etter den nye lovens inntreden. VI er imidlertid bare i startgropa, og det er sannsynlig at dette vil bli mer og mer aktuelt etter hvert.

Forberedelse til rettssak Stevning og tilsvar Stevningen Den offisielle starten på en rettssak Plikter før sak reises Presentasjon av konflikten fra saksøkerens side, angivelse av bevis og vitner samt hvilke rettsregler man mener støtter saken. Til slutt påstanden, som er en angivelse av hva saksøke mener bør bli resultatet av rettsbehandlingen. Tilsvaret Saksøktes svar Presenterer konflikten fra saksøktes side, og angir dennes påstand. Stevningen har til nå vært første skritt for å starte en rettssak, og selv om de fleste advokater forsøker å få til en utenrettslig løsning først, så har stevningen likevel i en god del tilfeller vært første dokument ut fra advokaten. Dette blir det nå slutt på. Den nye tvisteloven har et eget kapittel om plikter før sak reises. I henhold til dette skal det sendes skriftlig varsel til motparten om at det er aktuelt å reise sak, hvilket krav som vil bli fremmet og grunnlaget for det. De er videre forpliktet til å undersøke muligheten for minnelige løsninger før stevning tas ut. I en del tilfeller er det også slik at administrative klagemuligheter skal være utprøvd før stevning tas ut. I de aller fleste sivile saker er det slik at domstolen ikke kan gå ut over påstandene. Det innebærer at det blir svært viktig hvilken påstand som legges ned. Man kan riktignok endre påstanden underveis, men den opprinnelige påstanden blir likevel avgjørende når man til slutt skal avgjøre hvem som har vunnet og tapt en sak, og om noen skal dømmes til å betale den andres saksomkostninger.

Hvor kan stevning tas ut? Vanligvis der saksøkte bor eller har hovedkontor Unntak f.eks Der fast eiendom er Der barnet bor Der skaden er skjedd Kommer naturligvis an på om saksøkte er en privatperson eller en næringsdrivende.

Forberedelse til rettssak Prosesskriv Skriftveksling etter stevning og tilsvar Svar på motpartens anførsler Nye bevis eller vitner etc. Slik det har vært til nå har advokatene på begge sider gjerne bombadert hverandre med prosesskrift helt til siste dag før hovedforhandlingen, altså selve rettssaken. Jeg har flere ganger fått viktige dokumentbevis sendt på faks dagen før hovedforhandling. Med den nye tvisteloven er det meningen at hovedregelen skal være at ingen av partene har lov til å komme med nye prosesskrift eller anførsler eller bevis senere enn to uker før hovedforhandling. Dette kommer til å bli litt av en overgang for mange, meg inkludert… Men forhåpentligvis vil dette gi litt ryddigere prosesser…

Prosessledelse Nye krav til aktivitet hos dommeren Dommeren skal delta aktivt i saksforberedelsen og skal kjenne saken ordentlig før hovedforhandling Formålet er å forenkle og forkorte prosessene og gjøre dem med kostnadseffektiv Tidligere har dommeren vært lite med i saksforberedelsen før hovedforhandling. Etter den nye loven er det imidlertid lagt opp til et system med langt mer aktiv prosessledelse fram mot hovedforhandlingen. De nye ordningene vil tilsynelatende kreve en god del mer av dommerne i forkant av hovedforhandling. Før loven trådte i kraft var vi ganske spente på hvordan dette skulle gå for allerede overarbeidede dommere, som ikke engang skulle få ekstra ressurser for å få dette til. Det ser imidlertid ut til at de fleste domstoler har klart dette imponerende bra, og de fleste holder seg også innenfor de frister som loven setter. Mitt inntrykk er at de fleste dommere ser på de nye arbeidsrutinene som positive, og at de medfører at selv om det blir mer arbeid i forberedelsesfasen, så kan det være arbeid åspare under selve hovedforhandlingen og domsavsigelsen.

Hovedforhandling Muntlig Bevisumiddelbarhet Partsavhør vitneavhør Småkravsprosess – nytt i tvisteloven En forenkling av saksbehandlingen ved krav under kr 125.000 og ved enkelte andre saker Bevisumiddelbarhet betyr at alle bevis som en ønsker å påberope seg må legges fram under hovedforhandlingen, og vitner man ønsker å føre skal være til stede eller avhøres ved fjernavhør under hovedforhandlingen, Man må likevel ha varslet bevisene på forhånd, det er ikke lov å komme med overraskelsesbevis under hovedforhandlingen, slik det ofte gjøres i amerikanske filmer. Unntaket er for Høyesterett, hvor alle bevis er skriftlige

Dom og andre avgjørelser Realitetsavgjørelse Kjennelse Avgjørelse vedr. andre deler av saken enn selve tvistegjenstanden Ved en dom så blir selve saken avgjort. Ved en kjennelse derimot er det bare en del av det formelle rundt saken som avgjøres; selve hovedspørsmålet berøres ikke, men kan likevel i stor grad bli påvirket av avgjørelsen.

Rettsmidler/anke Forliksrådet – stevning til tingretten Tingretten – anke til lagmannsretten Lagmannsretten – anke til Høyesterett Høyesterett – ingen ankemulighet Siling av anker b.la etter verdi på tvistegjenstanden. Både dommer , kjennelser og beslutninger kan ankes; ikke lenger noe som heter kjæremål, slik det var etter tvistemålsloven

Saksomkostninger Sterkere styring med advokatenes salærkrav Proposjonalitetsprinsippet Prosessrisiko Utgangspunktet: den som vinner saken fullstendig får dekket sine omkostninger av motparten Svært ofte: dommen er en mellomløsning og hver tar sine saksomkostninger Egne regler for småkravsprosess Kostnadene ved saken skal være i samsvar med betydningen av konflikten/ verdien av konfliktgjenstanden Viktig å vurdere prosessrisikoen; taper man saken fullstendig risikerer man å sitte igjen med både sin egne og motpartens saksomkostninger.

Nytt med tvisteloven Proposjonalitetsprinsippet Småkravsprosess Gruppesøksmål Sterkere fokus på rettsmekling Aktiv prosessledelse