Maktfordelingen i Norge

Presentasjon om: "Maktfordelingen i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Maktfordelingen i Norge

2 De alminnelige domstolene i Norge
Høyesterett Ligger i Oslo 6 lagmannsretter Agder Borgarting Eidsivating Frostating Gulating Hålogaland 66 tingretter Inkludert Oslo byfogdembete

3 Forliksråd og særdomstoler
Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet Sivile saker starter som hovedregel her Unntak blant annet for saker etter barneloven, kompliserte saker og saker hvor det er brukt advokat. Resultat: Forlik eller dom. Dommen kan bringes inn for tingretten Det er et forliksråd i hver kommune Sammensatt av lekfolk Særdomstoler som Arbeidsretten og jordskiftedomstolene behandler sivile saker på ett bestemt fagfelt. Sivile tvister er privatpersoner, selskap, organisasjoners tvister mot hverandre eller for den skak skyld staten. Dette til forskjell fra straffesaker, hvor staten som påtalemakt går til sak mot en av de ovennevnte for brudd på bestemmelser i straffeloven. gjeldskrav, kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister, tvister i forretningsforhold o.a. Dersom forliksrådet finner det for vanskelig å dømme i saken, kan den henvises til herreds- eller byretten. Meklingsbasert

4 Domstolenes uavhengighet
Alle rettssaker ledes av en fagdommer (jurist) Dommeren er uavhengig i avgjørelsen av saken og kan ikke instrueres av andre Bruk av lekdommere (vanlige borgere) sikrer prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn.

5 Domstolene og rettspleien
Domstolene dømmer både i sivile saker og i straffesaker. Domstolene løser rettslige tvister ved å behandle sakene som bringes inn for retten. Sivile saker tas til retten av partene Straffesaker bringes inn av påtalemyndigheten (Riksadvokaten, statsadvokatene og politiet)

6 Straffesaker Tilståelsesdom Meddomsrettssaker En dommer dømmer i saken
Spesielle vilkår, den tiltalte må tilstå og godta dom på dette stadiet Meddomsrettssaker Fagdommeren får med seg to lekdommere Tiltalte møter med forsvarer, politiet med en aktor Tiltalte: Fagdommer: Dommeren som jobber i domstolen. Lekdommer: Representant for allmenheten. Varetektsfengsling. Unngå nye straffbare handlinger eller bevisforspillelse

7 Straffesaker – ulike typer straff
Fengsel Betinget (utsettelse av straffen på vilkår av at nye lovbrudd ikke må begås i en gitt periode) Ubetinget (soning av straff i fengsel) Bøter Samfunnstjeneste (alternativ straff myntet på ungdom) Forvaring. Retten kan stadig forlenge straffen hvis det er nødvendig for å verne samfunnet. Strafferettslige særreaksjoner En som var utilregnelig på gjerningstidspunktet kan ikke straffes, men overføres til tvungent psykisk helsevern

8 Sivile saker Tvist mellom private parter eller mellom private parter og det offentlige Tvisteloven skal: Sikre en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitsskapende behandling av sakene Ivareta den enkeltes behov for å håndheve sine rettigheter og løse sine plikter Ivareta samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene

9 Videre om sivile saker Partene representeres av sin prosessfullmektig (advokat). I mindre saker kan partene være selvprosederende Partene kan bli enige om et forlik før eller under rettssaken De fleste saker behandles av en dommer. Partene kan kreve at retten settes med vanlige eller fagkyndige meddommere

10 Tingrettene Tingrettene har hvert sitt domssogn med en eller flere kommuner. Varierer i størrelse fra under 10 til ca. 200 ansatte. Behandler sivile saker og straffesaker. i tillegg til noen forvaltningsoppgaver. Tingrettene ledes av en sorenskriver Forvaltnings- og registrerings­oppgavene er blant annet tinglysing, dødsfallsregistrering, utstedelse av skifteattest, notarialforretninger, vigsler og registrering av partnerskap

11 Tingrettens forvaltningsoppgaver
Skifte (oppgjør av felleseiebo, konkursbo og arveoppgjør) Vielser Tvangssaker Notarialbekreftelser (utstede offentlige bekreftelser) Midlertidig sikring (sikring av krav til saken løses)

12 Rettsmekling Brukes i sivile saker ved at partene får hjelp av en dommer eller ekstern mekler Resultatet blir et forlik tilpasset saken og som alle kan godta Rimeligere, raskere og mer effektivt enn rettssak

13 Lagmannsrettene Det er seks lagmannsretter i Norge
Området domstolen får sine saker fra, betegnes lagdømme. Domstollederen betegnes som førstelagmann Behandler anker fra tingrettene i sivile saker og straffesaker Ingen saker starter direkte i lagmannsretten Et ankeutvalg siler saker fra tingretten Saker med strafferamme på mer enn seks år kan ikke avvises

14 Lagmannsrett – sivile saker
Tre dommere deltar i rettssaken Unntaksvis deltar to meddommere også her Meddommere kan oppnevnes på grunn av fagkyndighet

15 Lagmannsrett – straffesaker
Meddomsrett Tre dommere og fire meddommere Behandler saker som ikke kan gi fengsel i mer enn seks år Lagrettesak (jurysak) Sak med mer enn seks års strafferamme Tre dommere og ti medlemmer av juryen (lagretten) Juryen avgjør skyld, mens straffeutmålingen gjøres av dommerne og tre jurymedlemmer

16 Høyesterett Dømmer i siste instans
Har et ankeutvalg som siler hvilke saker som skal behandles Hver sak føres med 5 dommere Ingen vitner, bare advokatenes prosedyrer Særlig viktige saker behandles av 11 dommere i storkammer Alle 20 dommere deltar når det foreligger særlige grunner Avgjøre om en lovbestemmelse er i strid med Grunnloven Andre tvilsomme rettsspørsmål Store og prinsipielle saker mot Staten

17 Innstillingsrådet for dommere
Gir innstillinger til alle faste dommer- og domstollederstillinger i alle tre rettsinstanser i de alminnelige domstolene Alle faste dommer- og domstollederstillinger i begge instanser i jordskiftedomstolene Se domstol.no/innstillingsradet

18 Tilsynsutvalget for dommere
Behandler klager på dommere på grunnlag av: Brudd på plikter stillingen medfører Opptreden i strid med god dommerskikk Avgir også generelle uttalelser Behandler ikke saker som kan ankes inn for en overordnet domstol Se

19 Administrasjonen av domstolene
Domstoladministrasjonen ligger i Trondheim. Overordnet ansvar for de alminnelige domstolene (og jordskiftedomstolene) når det gjelder: Personalarbeid Økonomi Regelverksutvikling Kommunikasjonsarbeid Tinghus Service IKT

20 Hvordan bli lekdommer? Ordningen med lekdommere hviler på prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn Lekdommere brukes både i tingretten og lagmannsretten For mer informasjon, spør din domstol eller se

21 Rettens sammensetning Disse sidene gir en oversikt over rettsinstanser, sakstyper og aktører i det norske rettssystemet.

22 Tingrett - Tilståelsessaker
Retten settes her med bare èn dommer, fagdommeren Juridisk dommer – rettens formann Den juridiske dommeren kalles gjerne for fagdommer, og er jurist, utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer. Siktet Rettsvitne/protokollfører En person som er mistenkt for en straffbar handling og som det er innledet rettslig forfølgning mot ved domstolen. Vil i mange tilfeller ha rett til å ha med seg forsvarer. I saker som pådømmes av bare én dommer, oppnevner retten et rettsvitne som følger forhandlingene og ser til at det som protokolleres stemmer med det som har foregått. Enhver myndig person kan i utgangspunktet være rettsvitne. Protokollfører kan være dommeren eller en saksbehandler. Saksbehandler vil i tilfelle også oppnevnes som rettsvitne og dermed ha to funksjoner.

23 Tingrett -Meddomsrettsak
Retten settes som meddomsrett i ordinære straffesaker der både skyld og straff skal avgjøres. Retten består vanligvis av èn fagdommer og to meddommere. Juridisk dommer/rettens formann Den juridiske dommeren kalles gjerne for fagdommer. Dommeren er jurist og er utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer. Meddommer En meddommer er en som trekkes ut fra et utvalg lekdommere til å dømme i en straffesak. Meddommere deltar i alle ordinære straffesaker og de er alltid i flertall. Bistandsadvokat Advokat som brukes i visse typer saker for å hjelpe og ivareta rettighetene til fornærmede eller etterlatte. Bistandsadvokaten sitter sammen med aktor. Forsvarer Forsvareren er en advokat som bistår siktede eller tiltalte i straffesaken, og skal ivareta tiltaltes interesser i saken. Som oftest blir forsvareren betalt av det offentlige. Aktor Aktor er den som representerer påtalemyndigheten i en straffesak. Aktor er jurist og vanligvis ansatt i politiet eller hos statsadvokaten. Aktor fører bevis for at tiltalte er skyldig. Tiltalt Tiltalte er den personen påtale-myndigheten mener har gjort seg skyldig i ett eller flere lovbrudd. Fornærmede Den person som har vært utsatt for en straffbar handling. Fornærmede Den person som har vært utsatt for en straffbar handling. Vitne Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. De som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner. Media og tilhørere De aller fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte.

24 Forsterket rett Retten kan settes som forsterket rett i saker som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner foreligger. Da deltar to fagdommere og tre meddommere. Rettens formann og fagdommere Rettsforhandlingene ledes av rettens formann, som er en av tre fagdommere. Fagdommeren er jurist og er utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer Meddommer En meddommer er en som trekkes ut fra et utvalg lekdommere til å dømme i en straffesak. I alle ordinære straffesaker for tingretten deltar meddommere, og de er alltid i flertall. Aktor Aktor er den som representerer påtalemyndigheten. Aktor er jurist og vanligvis statsadvokat eller ansatt i politiet. Aktor fører bevis for at tiltalte er skyldig. til Forsvarer Forsvareren er en advokat som bistår siktede eller tiltalte i straffesaken med å ivareta sine interesser. Utgiftene til forsvarer dekkes av staten. Bistandsadvokat Advokat som brukes i visse typer saker for hjelpe og ivareta rettighetene til fornærmede eller etterlatte. Sitter sammen med aktor. Tiltalt Tiltalte er den personen påtale-myndigheten mener har gjort seg skyldig i ett eller flere lovbrudd. Fornærmede Den person som har vært utsatt for en straffbar handling. Ofte et viktig vitne i saken. Presse og tilhørere De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Vakt Hvis tiltalte er varetektsfengslet under rettssaken, vil det gjerne være politi eller arrestforvarere til stede. Vitne Et vitne er en person som kan ha sett eller hørt noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner.

25 Tingrett - sivil sak Retten settes normalt med bare èn dommer, fagdommeren, i sivile saker
Juridisk dommer/rettens formann Den juridiske dommeren kalles gjerne for fagdommer og er jurist. Prosessfullmektig Betegnelse på den som representerer saksøker eller saksøkt i en sivil sak, vanligvis en advokat eller en advokatfullmektig. Saksøkte Den som saksøker reiser sak mot. Saksøker Den som går til retten for å få avgjort en konflikt. Vitne Et vitne er en person som kan ha sett eller hørt noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Noen vitner forklarer seg om spørsmål de har spesiell kunnskap om. Disse kalles sakkyndige vitner. Media og tilhørere De aller fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte.

26 Lagmannsrett - sivil sak
En sivil sak behandles som regel av tre fagdommere. Men i noen tilfeller kan eller skal det også delta to meddommere. Juridisk fagdommere og rettens formann Rettens formann er den som leder ankeforhandlingen. Fagdommere i lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd. Prosessfullmektig Den som representerer saksøker eller saksøkt i en sivil sak. Dette er vanligvis en advokat eller en advokatfullmektig. Prosessfullmektig Ankende part Den ankende part er den som har anket saken videre til lagmannsretten. Ankemotpart Ankemotparten er den part som har akseptert avgjørelsen i tingretten, men som blir motpart i ankesaken for lagmannsretten. Presse og tilhørere De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, presse, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Vitne Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner.

27 Lagmannsrett – fagdommere
Retten settes med tre fagdommere uten meddommere når anken gjelder: 1) Utmåling av straff i saker med strafferamme inntil seks år 2) Lovanvendelsen 3) Saksbehandlingen Rettens formann og fagdommere Rettens formann er den som leder ankeforhandlingen. Fagdommere i lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer. Juridisk dommer Juridiske dommere i lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd til embetsdommer. Protokollfører Protokollføreren er en funksjonær som fører protokollen over rettens forhandlinger (rettsboka). Forsvarer Forsvareren er en advokat som bistår siktede eller tiltalte med å ivareta sine interesser. Aktor Aktor er den som representerer påtalemyndigheten i en straffesak. Aktor er jurist og er vanligvis ansatt i politiet eller hos statsadvokaten. Aktor fører bevis for at tiltalte er skyldig etter tiltalen. Tiltalt Tiltalte er den personen påtalemyndigheten mener har gjort seg skyldig i ett eller flere lovbrudd. Tolk Tiltalte, parter eller vitner som ikke forstår eller kan gjøre seg forstått på norsk talespråk, har rett til å få oppnevnt tolk. Media og tilhørere De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Vitne Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner.

28 Lagmannsrett – meddomsrett
Retten settes med tre fagdommere og fire meddommere når anken gjelder: i) Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i saker med strafferamme inntil seks år ii) Straffeutmålingen i saker med strafferamme over seks år Rettens formann og fagdommere Rettens formann er den som leder ankeforhandlingen. Fagdommere i lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd. Meddommer Meddommerne trekkes ut fra et utvalg til å dømme i en straffesak. Meddommernes og fagdommernes stemmer teller likt. Sakkyndig En sakkyndig har særlig kunnskap på et fagfelt som retten vil klarlegge. Protokollfører En saksbehandler som fører protokollen over rettens forhandlinger (rettsboka). Forsvarer Forsvareren er en advokat som bistår siktede eller tiltalte i straffesaken, og ivaretar tiltaltes interesser i saken Aktor Aktor er den som representerer påtalemyndigheten i saken. Aktor er jurist og er vanligvis ansatt i politiet eller hos statsadvokaten. Tiltalt Tiltalte er den personen påtale-myndigheten mener har gjort seg skyldig i ett eller flere lovbrudd. Bistandsadvokat Advokat som brukes i visse typer saker for hjelpe og ivareta rettighetene til fornærmede eller etterlatte. Bistandsadvokaten sitter sammen med aktor. Rettsbetjent Rettsbetjenten hjelper til med den praktiske gjennomføringen av saken. Media og tilhørere De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne plasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte. Vitne Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner.

29 Lagmannsrett – jury Retten settes med tre fagdommere og ti lagrettemedlemmer når anken gjelder skyldspørsmålet i saker med strafferamme over seks år. Lagretten avgjør alene spørsmålet om tiltaltes skyld. Rettens formann og fagdommere Rettens formann er den som leder ankeforhandlingen. Fagdommere i lagmannsretten er utnevnt av Kongen i statsråd. Protokollfører Protokollføreren er en saksbehandler som fører protokollen over rettens forhandlinger (rettsboka). Sakkyndig En sakkyndig har særlig kunnskap på et fagfelt som retten har behov for å få nærmere klarlagt Aktor Aktor er den som representerer påtalemyndigheten i en straffesak. Aktor er jurist og er vanligvis ansatt i politiet eller hos statsadvokaten. Aktor fører bevis for at tiltalte er skyldig. Lagrettemedlemmer Et lagrettemedlem er en som trekkes ut fra et utvalg lekdommere til å være med å avgjøre skyldspørsmålet i en alvorlig straffesak i lagmanns-retten. Lagretten består normalt av fem kvinner og fem menn, og kalles også gjerne en jury. Forsvarer Forsvareren er en advokat som, bistår siktede eller tiltalte i straffesaken, og skal ivareta tiltaltes interesser i saken. Rettsbetjent Rettsbetjenten er rettens medhjelper til den praktiske gjennomføringen av saken. Tiltalt Tiltalte er den personen påtalemyndigheten mener er skyldig i lovbrudd Vitne Et vitne er en person som har erfart noe som kan ha betydning for saken. Både partene i saken og retten kan føre vitner. Den som er utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmet og vil ofte vitne. Vitner som forklarer seg om fagspørsmål, kalles sakkyndige vitner. Media og tilhørere De fleste rettssaker er åpne for publikum, og de fleste rettssaler har egne tilhørerplasser for journalister, pårørende, familie, venner eller andre interesserte.

30 www.domstol.no og domstolenes nettsteder
Oversikt over rettssystemet Hva skjer i rettssalen? Hvem er aktørene? Informasjon for deg som har et ærend i domstolene Pressesider med tiltaler og dommer Juridisk ordbok Lenke til nettsted for Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere Sjekk dommeres habilitet (sidegjøremålsregister)